Vestre: Nå kan pasienter få ja - etter nei

For første gang skal pasienter kunne få tilgang til livsviktige medisiner, selv om det offentlige organet Beslutningsforum har sagt nei til å godkjenne medisinen.

Ordningen trer i kraft fra i dag, i forbindelse med at regjeringen legger frem prioriteringsmeldingenMeldingen skal blant annet vurdere persontilpasset medisin, og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. .

– Fra og med nå – i det sekundet dette intervjuet offentliggjøres – kan pasienter ta kontakt med sin lege og søke om at de kan få medisinen de trenger, selv etter at BeslutningsforumEt organ som beslutter om medisiner og medisinsk utstyr skal godkjennes for bruk i Norge. Det er lederne i de fire regionale helseforetakene i Norge, som styrer sykehusene, som sitter i Beslutningsforum. har sagt nei til at medisinen skal frigis i Norge, bekrefter helse- og omsorgsministerEr statsråd i regjeringen til statsminister Jonas Gahr Støre, med ansvar for helse og omsorg. Jan Christian Vestre overfor VG.

Det har vært en lang vei:

En rekke pasienter, blant annet med kreft og cystisk fibrose, har blitt nektet livsforlengende medisinerMedisiner som gjør at du kan forlenge livet. fordi Beslutningsforum har sagt nei, nei, nei til å godkjenne det:

Beslutningsprosessen har ofte tatt år før medisinen blir godkjent.

Ofte behandler forumet en søknad om nye medisiner mange ganger og sier nei, nei, nei, før det blir ja når prisen er presset ned.

Frp-leder Sylvi Listhaug har hele tiden hevdet at pasienter har rett til å få en individuell vurdering, selv om forumet har sagt nei.

En slik ordning finnes også i dag, der sykehusene kan velge å gi medisiner til enkelte pasienter etter en individuell vurdering.

Men, det viser seg at ikke en eneste pasient har fått et slikt ja de ti siste årene.

Det bekrefter Vestre overfor VG i dag.

Vi møter ham på Stortinget Foto: Gisle Oddstad / VG

Trang dør

VG har skrevet om en rekke tilfeller om pasienter som derfor har betalt i dyre dommer for å få medisiner.

Det vil fortsatt være strenge kriterier for å få medisinene framover:

– Dere skriver at tilfellene som kan få ja etter individuell ordning må være «klinisk eksepsjonelt». Det fremstår som veldig strengt. Hva mener dere med det?

– Det må være noe ved din situasjon og sykdom som er så spesielt at du kan bli vurdert individuelt. Det er en mulighet som norske pasienter ikke har hatt før, så det er en historisk endring, som gjør at flere kan få hjelp til banebrytende medisinerMedisiner som kan gi et mye bedre liv, som kan forlenge livet..

– Gi eksempler.

– Et typetilfelleEt eksempel kan være en sykdom som rammer eldre, men også noen unge. Siden medisinen er så dyr, kan den ikke gis til alle, men på individuelt nivå kan man gi tilgang. Hvis en ung pasient vil kunne ha særskilt god nytte av medisinen, kan det være et eksempel.

Han nevner et annet eksempel:

– En pasient med kreft har en sjelden genetisk variant i sine kreftceller som gjør at den nye medisinen vil virke mye bedre enn for det store flertall med samme kreftform, men som ikke har denne genetiske varianten.

Vestre gir et par eksempler til her:

1. – En pasient kan av ulike medisinske grunner ikke få det som er standardbehandling som er nyttig ved pasientens tilstand, men vil samtidig tåle en ny behandling som ikke er innført. Da er gevinsten av å få den nye behandlingen mye større enn for de som kan få nyttig standardbehandling.

2. Samme eksempel som over: Svært alvorlig sykdom som stort sett rammer eldre, rammer enkeltpersoner som er 20-30 år yngre. Den er derfor mer alvorlig enn for gruppen som helhet.

– Vi har skrevet om cystisk fibrose-pasienter som mistet stadig mer av lungekapasiteten, som ble ekstremt mye bedre på kort tid, da de kjøpte livsforlengende piller. De pillene ble til slutt godkjent. Kunne de fått ja via dere nå, med den nye individuelle vurderings-ordningen?

– Det kan jeg ikke ta stilling til, fordi det dreier seg om konkrete individuelle vurderinger. Det viktigste er at pasientene nå får anledning til å bli vurdert individuelt. Det gir et håp og vil gjøre at flere får tilgang til nødvendig medisin på individuelt grunnlag, selv om pasientgruppen samlet har fått nei.

Den nye ordningen vil ligge under Beslutningsforum i Nye metoder.

Foto: Gisle Oddstad / VG

Det er også blitt sterkt kritisert at det bare er lederne i helseforetakene Det er fire regionale helseforetak, opprettet ved lov om helseforetak av 2001: Helse Nord. Helse Midt-Norge. Helse Vest. Helse Sør-Øst.som sitter i Beslutningsforum:

Det er blitt fremstilt som bukken som passer på havresekkenI dette tilfelle er det en påstand om at lederne i de fire helseforetakene - som sitter i Beslutningsforum, tenker mer på økonomi enn pasientene, når de bruker lang tid på å godkjenne en medisin som kan redde liv. Den lange behandlingstiden gjør at de får presset prisen på medisinene ned. Men det bidrar til at svært syke pasienter ikke får tilgang til nødvendig medisin eller må betale i dyre dommer. :

Det er helseforetakene som er ansvarlig for økonomien ved sykehusene og å si ja til å ta i bruk ekstremt dyre medisiner, vil øke utgiftene, så det blir mindre til andre pasientgrupper.

Nå endrer Vestre på det:

– For første gang skal nye stemmer få delta i diskusjonene i Beslutningsforum. Vi går inn for klinikerrepresentasjonEn kliniker er en medisin fagkyndig - eksempelvis overlege og professor. - og og utvidet brukerrepresentasjon.

– Hva betyr det?

– At eksempelvis Kreftforeningen Forening som kjemper for rettighetene til folk som er rammet av kreft.og andre brukerorganisasjoner kan delta. De vil ha talerett, men ikke beslutningsrett.

Her utdyper Vestre åtte sentrale punkter i meldingen:

• Vi innfører en ordning for individuell tilgang til nye metoder som Beslutningsforum har sagt nei til. Dette skal være en sikkerhetsventil for eksepsjonelle tilfeller, og trer i kraft nå.
• Legg føringer for at systemet i større grad skal vurdere om det er grupper av pasienter som skiller seg ut og kan oppfylle prioriteringskriteriene.
• Utrede særskilt og vekte tyngre konsekvenser for bruk av helsepersonell ved nye medisiner, metoder, teknologi og tiltak.
• Utrede en ordning som gjør at kunnskapen vi mangler ved vurdering av nye, lovende metoder kan fremskaffes mer målrettet. Dette kan for eksempel skje ved at metodene tas i bruk gjennom følge-med-studier og i forpliktende avtaler med industrien.
• Vi setter mål om 180 dager for metodevurderinger i Direktoratet for medisinske studier. Vi legger også frem tiltak for å forenkle og effektivisere saksbehandlingen ytterligere.
• Vi utvider Beslutningsforum med kliniker- og brukerrepresentasjon for å styrke medvirkning og tillit til avgjørelsene.
• Vi vil etablere et Nasjonalt råd for prioritering og bærekraft. Rådets viktigste oppgave blir å drøfte og gi råd om prinsipielle saker samt prioriteringsutfordringer på tvers av tjenestene som krever bred forankring. Rådet skal være bredt sammensatt.
• Vi vil at kunnskap om prioritering skal inngå i utdanningsforløpene for helsepersonell og for ledere i tjenesten og lanserer den første nasjonale veilederen for prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at politikerledere og ansatte i kommunene får et verktøy for å ta gode prioriteringsbeslutninger.

Han trekker frem ett til av forslagene:

– Vi har ikke nok folk til å løse de oppgavene vi må løse fremover, spesielt innenfor helse og omsorg. Vi kan komme til å mangle opp til 180.000 helsepersonell frem til 2060. Da må vi prioritere ressursene. Innen helse er det basert på tre prioriteringskriterier: nytte, ressurs og alvorlighet. Det står vi fortsatt på, men vi gjør likevel endringer, sier Vestre:

Foto: Gisle Oddstad / VG

– Vi slår fast i prioriteringsmeldingen at bruk av helsepersonell vektes tyngre. Det betyr at man for eksempel ved innføring av en ny medisin eller vaksine må vektlegge tungt hvordan den påvirker bruken av helsepersonell.

– Det må du forklare.

– Eksempelvis kan en ny medisin med høy pris, som kan dokumentere at den reduserer bruken av helsepersonell, lettere oppnå godkjenning enn i dag.

– Eksempelvis?

– Hvis en dyr vaksine eller medisin gjør at helsepersonell kan gjøre noe annet enn å pleie de berørte pasientene, så er det verdt det. Det kan også dreie seg om å redusere behov for screening.