Vestre med hårete helsemål

1 week ago 12

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har en plan for å gjøre Norges helsevesen til verdens beste.
Nye tiltak inkluderer redusert ventetid, bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus og flere yrkesaktive i helsetjenesten.
Regjeringen vil fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati, samt øke antall heldøgns omsorgsplasser.

Vi møter ham etter et møte ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo denne uken.

– Verdens beste er ikke lett å måle når det gjelder helse, og ulike undersøkelser om dette spriker?

– Det er ulike internasjonale undersøkelser og sammenligninger, det er riktig. Som regel er Norge høyt oppe. Det vi skal gjøre fremover, skal bidra til at vi sikrer oss den posisjonen. Vårt mål er å ha verdens beste helsevesen – og det tror jeg vi skal klare, hvis vi gjør nødvendige endringer.

Fakta om verdens beste-undersøkelser kan du lese her:

Det er vanskelig å peke ut ett land som har det absolutt beste helsevesenet, da ulike rangeringer og rapporter bruker forskjellige kriterier.

Eksempler fra ulike rapporter:

The Commonwealth Fund (2021):

Norge rangerte som nummer 1 av 11 høyinntektsland, spesielt med gode resultater for tilgang, pasientprosess, effektivitet og helseutfall.

The Lancet (2017):

Her kom Andorra og Island helt i toppen på «Healthcare Access and Quality Index», mens Norge kom på femteplass.

FHI's analyse av OECD-data (2025):

En ny OECD-undersøkelse om primærhelsetjenester viste at Norge skåret bra på fysisk helse, velvære og tillit til helsevesenet, selv om det var forbedringsområder som koordinering.

– Du har en lang vei å gå; ventetidene har vært lange og tilgang til de beste medisinene tar lengre tid i Norge enn veldig mange andre land og det er mange som opplever at tilbudet der de bor gjør at de ikke får den hjelpen man får i storbyene?

– Vi jobber med alle disse temaene og i dag kan jeg presentere de fem konkrete hovedprioriteringene som vi skal være godt i gang med allerede før jul.

Her er de:

Ny helsereform som skal bryte ned grensene mellom sykehusene og kommunene.
Behandle allerede i vår planer for å få mange flere til å jobbe innen helse og omsorg.
Redusere ventetiden for pasienten ytterligere.
Fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati.
Bygge flere heldøgns omsorgsplasser.

– Før du kommer til detaljene om dem, hva er de viktigste områdene som må bedres før målet om å ha verdens beste helsevesen er nådd?

– Ventetidene ved sykehusene skal fortsatt ned. Ventetiden har gått ned med 17 dager siden august i fjor og er nå lavere enn før pandemien. Og vi skal videre ned.

– Så skal vi få til bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene. Altfor mange innbyggere opplever at de blir kasteballer i systemet, at de ikke har et helhetlig pasientforløp som følger dem hele veien under behandlingen:

– Vi ønsker at helsepersonellet vårt skal kunne jobbe på tvers av de ulike helsetjenestene. Jobber du i kommunehelsetjenesten, jobber du i kommunen, er du ansatt i spesialisthelsetjenesten, jobber du der, ved sykehusene.

Han sier det skyldes at det er helt forskjellige organisasjoner, de finansieres helt forskjellig og at det er to ulike juridiske ansvar for de fleste pasientreiser gjennom systemet.

– Har du ambisjon om å fjerne de grensene?

– Ja, absolutt. I helsereformen vi jobber med er målet at vi skal ta bort barrierene mellom kommunene og sykehusene, slik at pasienter, pårørende og helsepersonell opplever at det er en felles helsetjeneste:

– Helsepersonell skal få jobbe på tvers og følge pasienten hele veien, uavhengig av om det er sykehusene eller kommunene som yter helsehjelpen.

– Det blir en diskusjon om hvem som skal ta regningen, kommunen eller sykehusene/staten?

– Ja, men det skal vi løse. Pengene kommer stort sett fra samme sted, fra politiske bevilgninger. Det er 25 år siden staten overtok eierskapet til sykehusene og vi innførte fastlegeordningen:

– Vi må 25 år tilbake for å finne like store endringer som det vi planlegger å gjennomføre nå. Folk flest bryr seg ikke om helsehjelpen kommer fra kommunen eller sykehuset. De er opptatt av å ha god og rask helsehjelp når de trenger det. Da må vi rigge Helse-Norge annerledes enn vi gjør i dag.

– Det er store ord og store planer. Hvordan skal du få til et bredt forlik om dette?

– Regjeringen har satt ned et helsereformutvalg og vil invitere til tverrpolitisk samarbeid, i tillegg har vi inngått avtaler med KS om «prosjekt X» som er lokale utprøvinger hvor kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samarbeider om å gi innbyggere helsetjenester på nye måter:

– Målet er å oppnå enighet på Stortinget om en helsereform som skal stå seg over tid. I løpet av dette halvåret skal arbeidet med dette være godt i gang.

– Allerede i vår

Helsereformen han har pratet om er det første punktet. Det andre av fem punkter er å sikre at flere tar seg jobb innen helse- og omsorg.

– Hovedstolpene for «Helsepersonellplan 2040» skal raskt være klare. Dette vil bli en forpliktende plan for hvordan vi skal sikre nok helsepersonell fremover. Målet er en mulig bred enighet i Stortinget allerede til våren.

– Det fremstår som veldig ambisiøst å få med en opposisjon på så kort tid, som har vært ganske kritisk til dine grep hittil?

– Vi har et felles ansvar. SSB er krystallklar på at hvis vi fortsetter vi som nå, så vil vi kunne mangle 100.000 helsepersonell frem til 2040 og 180.000 frem til 2060. Helsepersonellkommisjonen viser at alt ikke kan løses med nyrekruttering, vi må også organisere arbeidet vårt bedre og ta i bruk alle personellbesparende tiltak vi har.

Tror du Norge kan få verdens beste helsevesen?aJabNeicUsikker

Han er veldig klar på en ting:

– Alle partiene må ta ansvar for en løsning som skal stå seg over flere stortingsperioder:

– Vi er i dialog med partene i arbeidslivet allerede og vil gå i dialog med helse- og omsorgskomiteen så fort Stortinget er satt. Hovedstolpene for planen skal være klare i løpet av dette halvåret og ambisjonen er at planen skal kunne behandles i Stortinget allerede til våren.

Det foregår en debatt om å legge ned de regionale helseforetakene.

Se Vestres syn om det her:

– Det var gode grunner til at staten overtok eierskapet til sykehusene for snart 25 år siden. Nå skal vi rigge helsetjenesten for fremtiden. Derfor har Arbeiderpartiregjeringen satt ned Helsereformutvalget som med nye øyne og åpent sinn skal se på både finansiering, styring, organisering og ansvarsfordeling, siere han:

– Jeg håper at vi i løpet av den kommende stortingsperioden kan samle bredt flertall i Stortinget for nødvendige endringer, og jeg vil lytte til alle partier og invitere til tverrpolitisk samarbeid. Det er viktig at vi har et godt kunnskapsgrunnlag og konkrete modeller som kan diskuteres, og det vil Helsereformutvalget foreslå, sier Vestre.

– Ingen triks

Reduserte ventetider er punkt nummer tre.

– Det har vi vært innom, du sier at ventetiden skal videre ned. Kan du være konkret om hvor mye?

– Vi skal sammen med partene i Ventetidsløftet – Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Legeforeningen, Psykologforening, Delta og arbeidsgiverne – konkretisere nye ambisiøse mål for reduserte ventetider og raskere behandling. Jeg vil ikke gi noe konkret mål før vi sammen er blitt enige. Mer kan jeg ikke si utover at vi skal markant videre ned.

– Du har fått kritikk for å trikse ventelistetallene nedover, blant annet ved bruk av ekstra kveldsarbeid, som ikke kan fortsette over tid?

– Ventetidene har gått veldig ned det siste året, det viser jo offisielle tall fra FHI. Helsepersonell som har lyst til å jobbe ekstra for å gi flere behandling, skal selvfølgelig få lov til det. Det er basert på frivillighet og god betaling, og ingen triks. Men det viktigste er de langsiktige tiltakene skal sikre varig positiv effekt.

Her kan du lese om de to siste av de fem punktene:

4. Etablere et program «for å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati i vår felles helsetjeneste.

– Regjeringen har varslet at vi i statsbudsjettet for 2026 skal flytte 300 millioner kroner fra helsebyråkratiet til førstelinjen. Videre skal vi før jul etablere et program for å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati i helsetjenesten, sier han.

5. Planen for å legge til rette for at det kan bygges og rehabiliteres nok heldøgns omsorgsplasser.

– SSB anslår et behov for 18 000 flere heldøgns omsorgsplasser fram til 2035. Vi skal sette kommunene i stand til å bygge og rehabilitere nok til å møte behovet. Arbeidet med planen for å oppnå dette skal være i gang i løpet av det kommende halvåret.

Tone Wilhelmsen Trøen (H), leder av Stortingets helse- og omsorgskomite, er enig i linjene Vestre trekker.

– Det er åpenbart behov for endringer i helsetjenesten. Vi må forebygge bedre, folk må få raskere hjelp både i kommunene og i sykehus, og vi må ta bedre vare på helsepersonellet vårt.

Hun er åpen for samarbeid, men advarer:

– Arbeiderpartiet er helt avhengig av brede forlik i dagens parlamentarisk situasjon. Men da er de avhengig av å ha en annen tilnærming fremover. Forankring og samarbeid på tvers er to vennlige råd på veien.

Read Entire Article