Verre enn marerittet

19 hours ago 3

De verste skrekkscenariene for Persiabukta er oppfylt. Og så litt til. I potten ligger verdensøkonomien.

Video og bilder skal vise Irans South Pars gassanlegg etter Israels angrep.

Det begynner å gå opp for de fleste av verden står i den største energikrisen siden 1970-tallet.

Også for de som prematurt trakk et lettelsens sukk da USAs president Trump mandag forrige uke hevdet krigen «essensielt er over».

Den gang da bidro det til at skyhøye priser på olje og gass igjen falt kraftig tilbake.

Nå begynner flere investorer å forstå at krigen og energikrisen slett ikke er over. Ikke i det hele tatt.

Onsdag bykser igjen energiprisene oppover. Og dollarprisen for et fat Nordsjøolje er igjen godt oppe på 110-tallet.

Slike nivåer tjener åpenbart norske olje- og gasselskaper penger som gress på. Oljetunge Oslo Børs satte torsdag ny rekord. Flere kan komme.

Les også

Oslo Børs bikker historisk milepæl

Men selv her vil mange bedrifter slite, dersom energiprisene hemmer veksten i land etter land. De fleste av våre større selskaper er tross alt prisgitt verdenshandelen.

Og ute i verden begynner markedsreaksjonene på krigen å bli skarpere. Torsdag er asiatiske og europeiske børser markant ned.

I snart tre uker har Hormuzstredet vært så godt som stengt. Når opptil 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass ikke når verdenshavet, får vi et tilbudssjokk.

Dette scenarioet har i mange tiår vært alle energihandleres skrekkscenario. Nå er det en pågående virkelighet.

Samtidig overgår nok utviklingen i Midtøsten-krigen denne uken manges verste mareritt.

At vi også skulle få en storskala bombing av olje – og gassanlegg på begge sider av Persiabukta, ville tidligere fremstått som feberfantasier.

Hvem ville være villig til å gjøre noe så lokalt og globalt økonomiødeleggende?

Her står en oljetanker utenfor Basra i Irak i brann etter å ha blitt truffet av Iran forrige uke.

Begge sider, viser det seg. Israel har valgt å angripe det gigantiske iranske gassfeltet South Pars.

Prestestyret i Iran har svart med å publisere en angrepsliste. Og fulgt opp i praksis med bombingen av Quatars eksportanlegg for flytende naturgass, Ras Laffan.

Med det har vi alt fått en garanti for at krigen vil påvirke energiprisene over tid. Kanskje i årevis.

Det vil komme mindre energi fra Persiabukta lenge. Anlegg kan ta år å bygge opp igjen.

Da oljeprisene i begynnelsen av krigen svevet på rundt 90 dollar fatet, skrev jeg at det opplagt kunne bli verre. Da prisen på Nordsjøolje passerte 103 dollar fatet, skrev jeg at prisene potensielt kunne stige enda mye mer.

Og fremdeles kan prisene klatre mye.

Særlig dersom flere energianlegg rammes av raketter, bomber eller droner. Kanskje også ved Rødehavet.

Les også

Rystad ser høyere oljepris: – Svært troverdig trussel

Selv de mest optimistiske investorer med ståltro på Trump bør nå innse det. Uansett hvilke ord som neste gang kommer fra Det hvite hus.

Det er fullt mulig presidenten igjen kan klare å snakke energiprisene ned igjen. På kort sikt.

Men å kjempe mot det fundamentale på lang sikt, er som å kjempe mot vindmøller.

Tilbudssjokket vil vedvare selv dersom krigen mot alle odds er over i kveld og Hormuzstredet åpent i morgen.

Og nå er fredsduene få. Land etter land og anlegg etter anlegg bombes.

Terrorregimet i Teheran kjemper samtidig for egen overlevelse. Prestestyret ser ikke lenger noe poeng i å begrense økonomiskadene.

Tvert imot spekulerer åpenbart mullaene i at skyhøye energipriser skal tvinge impulsive Trump til å avslutte bombingen.

Og hvem vet om Iran deretter eksplisitt garanterer fritt leide gjennom Hormuz? Her er det mulig å se for seg mange ulike utfall.

Les også

Gassprisen til himmels igjen

Midtøstenkrigen vil i alle tilfeller gjøre stor skade på verdensøkonomien.

Flyreiser, gjødsel, gass, transport og mat er blant det som vil bli dyrere enn det hadde trengt å være.

Og neste norske strømvinter kan bli hard i sør for bedriftene, og folk uten Norgespris. Gjennom utenlandskablene, legger gassprisene et gulv for prisene i sikringsskapet.

Når kostnadene skyter i taket, rammer det veksten. Faren for at land etter land går inn i økonomisk tilbakegang, øker dag for dag.

Verdens verdikjeder kastes også igjen om på. Mange bedrifter vil legge investeringer på is. Det vil ta måneder eller år før vi fullt ut ser alle konsekvensene.

Les også

Kronen styrkes etter olje- og gasshopp

Kanskje må også rentehevinger snart til for å stagge en krigsutløst ny inflasjonsspiral.

Som igjen vil gjøre det verre å regne hjem mange av dagens aksjeverdier.

Men sentralbankene i verden står i et dilemma. Krigen kan også drepe vekst og arbeidsplasser. Det tilsier isolert sett rentekutt.

Samtidig flykter enkelte investorer nå åpenbart til vår oljedopede økonomi. Kronen styrkes.

Mot euroen med formidable syv prosent bare i år. Det kan bremse prisoppgangen på importerte varer frem i tid, og gjøre rentehopp fra Norges Bank mindre nødvendig.

Sannsynligheten for at vi kan unngå langvarig økte priser og en global økonomisk nedkjøling, minker uansett for hver time denne krigen pågår.