Ventes drastiske forsvarsgrep fra EU: – Et problem at Norge står på utsiden

4 hours ago 1

For å støtte Ukraina og tilpasse seg en verden der USAs støtte ikke kan tas for gitt, planlegger EU-landene en fordypning av samarbeidet.

Philippe Bédos Ulvin

Torsdag 6. mars kl. 09:53

Kortversjonen

EU planlegger å styrke samarbeidet for å støtte Ukraina og bli mer uavhengige fra USA.
Tyskland lover å øke forsvarsinvesteringene kraftig.
Planen inkluderer nesten 800 milliarder euro til forsvar og våpenhjelp.
Ungarns statsminister Viktor Orban støtter ikke tiltakene.
Norges sikkerhet kan være truet utenfor EU-samarbeidet, mener FFI-forsker Bjørn Olav Knutsen.

Torsdag samles EUs toppledere til krisemøte i Brussel. Og det er ventet omfattende tiltak når planen «ReArm Europe» diskuteres.

– Vi lever i de mest skjebnesvangre og farlige tider, sier president for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen.

– Vi vil åpne et nytt kapittel. Vi må bli mer selvstendige. Mer uavhengige, sier en EU-diplomat som er tett på forberedelsene til toppmøtet, til Politico.

– Dette er et kjempestort sprang som EU nå tar initiativ til. Det er et direkte resultat av USAs manglende oppslutning til Nato-alliansen, sier sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Bjørn Olav Knutsen til VG.

Bjørn Olav Knutsen

Sjefforsker ved FFI for europeisk og transatlantisk sikkerhetspolitikk

Tyskland har historisk vært knipen på pengepungen, men nyvalgte forbundskansler Friedrich Merz har lovet en pengepolitisk «bazooka» for å øke forsvarsinvesteringene.

Den siste tiden har Donald Trumps USA trukket all støtte til Ukraina, samtidig som det herjer en invasjonskrig. Samtidig har Trump og hans regjering sådd tvil rundt Nato-samarbeidet, og flere ganger gjentatt trusselen om å ta over Grønland.

Les også: Zelenskyjs stabssjef: – Planlagt et møte i nær fremtid

Nå ønsker EU å gjøre mer, til tross for at forsvar tradisjonelt sett har vært en del av politikken forbeholdt de nasjonale regjeringene.

– Det er en omfattende omdreining av det europeiske integrasjonsprosjektet til å også omhandle sikkerhet, sier Knutsen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er også invitert til Brussel.

Norge deltar ikke på toppmøtet torsdag, men skal få en digital debrif sammen med Island og Tyrkia fredag morgen. Det gjør Knutsen bekymret.

– Det et problem at Norge står på utsiden. I den situasjonen vi nå står i er ikke NATO-medlemskapet nok. Alle kort er kastet opp i luften, og for første gang siden 1949 risikerer norsk sikkerhet å henge i løse luften, sier han.

Totalt vil EU mobilisere nesten 800 milliarder euro til forsvarsinvesteringer, våpenhjelp og annen støtte til Ukraina. Det innebærer en omfattende utvidelse av EUs makt.

Det åpnes for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter.
En direkte støttepakke på mellom 20 til 40 milliarder euro er ønsket av EUs utenrikssjef Kaja Kallas.
EU-kommisjonen vil lempe på budsjettreglene, slik at land kan ha større budsjettunderskudd dersom de øker forsvarsbudsjett.
EU-kommisjonen vil omdirigere midler øremerket distriktsutvikling mot forsvarsplanen.
Det åpnes for at 93 milliarder i ubrukte EU-lån, som opprinnelig skulle brukes til å bekjempe coronapandemien, kan brukes på forsvar.

Med tanke på EUs fordypning av forsvarssamarbeidet, ønsker du at Norge skal bli medlem av EU?aNei, vi står fint utenfor EU. bJa, vi bør kunne delta i dette samarbeidet.cVi bør forhandle oss inn i EUs forsvarssamarbeid, men forbli utenfor EU.

Disse tiltakene er ikke populære blant alle EU-landene.

Ungarns statsminister Viktor Orban støtter ikke Ukraina militært, og tillater heller ikke at våpenhjelp fraktes gjennom landet sitt.

I et brev til presidenten i EU-rådet, skriver Orban at han ikke kommer til å være med på forslagene.

– Et forsøk på å få gjennom forslagene vil vise at Europa er splittet, skriver Orban.

Knutsen understreker at EU viser seg handlingskraftig.

– Det er viktig å ikke underspille EUs betydning. EUs beslutninger er mer bindende enn Natos, og selv om EU ikke har den integrerte kommandostrukturen som Nato sitter med, så er det et stadig tettere samarbeid mellom EU og Nato.

FFIs sjefforsker påpeker at EU blant annet har lykkes med å vedta 16 sanksjonspakker mot Russland, til tross for uenigheter.

Orban har tatt omveien til Brussel via Paris, der han onsdag kveld møtte Frankrikes president Emmanuel Macron.