Venter olje- og gassfall: – Bør begynne å diskutere dette nå

Uten leting kan det bli rask nedtur på norsk sokkel. – Politikken påvirker hvor raskt det fallet blir, sier Zero-leder Stig Schjølset.

Bilde fra Johan Castberg-feltet i Barentshavet, med produksjons- og lagringsskipet (FPSO) i midten av bildet. I forgrunnen ligger riggen Transocean Enabler. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Olje og gass splitter de fem partiene som forhandler om statsbudsjettet for 2026.

• MDG ønsker en utfasingsplan for olje og gass, og både Rødt og SV ønsker stans i olje- og gassletingen
• Ap-regjeringen og Sp ønsker å lete og utvinne mer på norsk sokkel

Norsk sokkel begynner å bli moden, og det betyr at de som ønsker en utfasing vil få hjelp av geologien.

Olje- og gassproduksjonen ligger nemlig an til å falle fremover, ifølge anslag som Sokkeldirektoratet gjorde i fjor.

– Vi kommer til å få et produksjonsfall på sokkelen, men det er klart at politikken påvirker hvor raskt det fallet blir, sier Zero-leder Stig Schjølset til E24.

Han tror det kan bli økt press for å gjøre det mer lønnsomt å opprettholde produksjonen. Blant annet ser han en gryende mobilisering for å fjerne CO₂-avgiftenfjerne CO₂-avgiftenEnergidepartementet vil utrede dette, ifølge budsjettforslaget for 2026: «Høg karbonpris som følge av dobbel verkemiddelbruk (CO2-avgift og kvotepris) kan mellom anna føre til at felt og innretningar blir stengde ned tidlegare enn dei elles ville ha blitt. Departementet vil sette i gang ei ekstern utgreiing av kva effekt den doble verkemiddelbruken kan få for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, på leveransar av olje og gass og produksjonsutsleppa på kontinentalsokkelen.» på oljenæringen.

– Det vil kunne gjøre det mer lønnsomt å drive med haleproduksjon på modne felt, sier han.

Vil ikke diskutere utfasing

I 2024 var produksjonen på norsk sokkel på litt over 4 millioner fat oljeekvivalenter per dag.

I et lavt scenario vil dette potensielt kunne falle til rundt 2 millioner fat oljeekvivalenter per dag om ti år, anslo Sokkeldirektoratet i fjor.

Det tilsvarer omtrent produksjonsnivået i årene 1989–1990.

I et høyt scenario kan produksjonen ligge nokså flatt frem mot 2035, anslo direktoratet.

Leder Frode Alfheim i Forbundet Styrke. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Forskjellen i verdi mellom det lave og det høye scenarioet frem mot 2050 kan tilsvare nesten hele Oljefondet, hevdet Sokkeldirektoratet i fjor.

– Hvis vi skal være en stabil leverandør til Europa må vi ikke begynne å diskutere utfasing, sier leder Frode Alfheim i Forbundet Styrke.

– Vi må hjelpe Europa med å holde liv i sin industri, og dermed også sikre at vår fastlandsindustri har kunder, sier han.

Det er slett ikke sikkert at Sokkeldirektoratets prognoser slår til. Norsk sokkel har overrasket tidligere. Tidligere har myndighetenes forventninger til fremtidig produksjon jevnlig blitt oppjustert (se illustrasjon under).

– Norsk sokkel har vært ganske gode på å motvirke spådommer om fallende produksjon, sier Schjølset i Zero.

– Men geologien tilsier at nå skal det gå nedover. Da blir det spennende å se om politikerne vil klare å lage en plan for den omstillingen.

Utsiktene til produksjonen på norsk sokkel har blitt oppjustert flere ganger. Dette er anslag fra perspektivmeldingene fra ulike norske regjeringer. Foto: Klimautvalget 2050

– Nå må vi vri fokuset

– Er det mulig å motvirke det ventede fallet?

– Effekten av pakken fra 2020 begynner å bli ferdig. Nå må vi vri fokuset over på leting, og prøve å finne tilleggsvolumer og forhåpentligvis gjøre nye, store funn, sier Alfheim.

– Kan vi gjøre store funn i Barentshavet, så kan det også være rom for å bygge ny infrastruktur.

Vil ikke gi full gass

Zero-lederen tror det kan bli økt aksept for en omstillingsplan etter hvert.

– Når fallet faktisk kommer og det begynner å bli vanskelig, tror jeg fagbevegelsen vil gå inn i konstruktive prosesser for å se hva vi bør gjøre med næringer og regioner som rammes hardt, sier Schjølset.

– Stortingsflertallet og oljeselskapene virker å se liten risiko i å lete etter og utvinne mer på sokkelen. Har de rett?

– Det er liten risiko i å lete nær eksisterende infrastruktur. Men vi ser at det ikke er veldig stor appetitt på å lete i nye områder i Barentshavet, hvor det kan ta 10-15 år før en investering lønner seg. Det er veldig stor usikkerhet om etterspørselen på litt lenger sikt, frem mot 2040, sier Schjølset.

Han mener sokkelen før eller siden må gjennom en omstilling.

– Dette bør gjennomgås grundig, og vi bør begynne å diskutere dette nå, sier Zero-lederen.

– Nå deler politikken seg mellom dem som vil gi full gass og de som vil avvikle fortest mulig. Jeg tror løsningen ikke ligger i å gi full gass helt til vi smeller i veggen, men heller et sted midt i mellom.

Mye debatt om rammevilkår

Det pågår flere debatter om oljebransjens rammevilkår, inkludert bransjens bruk av kraft fra land, CO₂-avgiften og om det bør lages en ny petroleumsmelding (se faktaboks).

– Ville ikke en omstillingsplan kunne satt alle disse spørsmålene i sammenheng?

– Det har jeg ingen tro på, sier Alfheim.

– Høyre foreslår en ny petroleumsmelding. Kan det være et alternativ?

– Det kan man gjerne gjøre, men jeg mener det viktigste nå er å ha en aktiv letepolitikk. Det trenger man ikke en melding for å få til.

– For dyrt

Alfheim vil fokusere på å ivareta eksisterende arbeidsplasser, heller enn jobber som bare finnes på papiret.

– Det har vært mange urealistiske planer, sier han.

Miljøpartiene hevder at investeringer i olje og gass fortrenger investeringer i blant annet havvind, påpeker Alfheim.

– Men ingen skal si til meg at investeringene på britisk og dansk sokkel er årsaken til at det har vært utfordringer med auksjonene. Det er det at det er for dyrt med havvind som er årsaken, sier han.

Den norske regjeringen har vært villig til å spleise med industrien på havvind, med samlet støtte på 58 milliarder kroner sør i Nordsjøen og utenfor Rogaland, påpeker han. Nå håper han prosjektene realiseres.

– Da får leverandørindustrien prosjekter, og industrien får tilgang på mer kraft. Og så skal vi jobbe videre med å selge CO₂-rensing som løsning til Europa, og prøve å skape lønnsomhet i utvinning av havbunnsmineraler.