Velkommen til Andeby

Skal du investere sparepengene i noe som gir deg råd til ekstra julegaver, så ikke sett dem på hvem som blir tidenes første mottaker av det som formelt heter «FIFA Peace Prize – Football Unites the World».

Ingen visste at den fantes eller i det hele tatt var planlagt før den allmektige president i det internasjonale fotballforbundet, Fifa, den smilende sveitseren Gianni Infantino annonserte nyheten fra talerstolen på konferansen «American Business Forum» i Miami denne uka.

På samme talerstol der den amerikanske president akkurat hadde snakket, ikke tilfeldig.

Fotballfredsprisen som skal samle verden og ingen visste vi trengte blir ikke tildelt noen Maria Machado, ingen hjelpeorganisasjon i Sudan eller en underavdeling av FN ingen visste eksisterte før de fikk prisen.

Oddsen på at vinnernavnet som blir lest opp av den bredt smilende Fifa-president Gianni Infantino i Washington 5. desember er Donald John Trump er nemlig så lav at den i beste fall gir pengene tilbake.

Åtte måneder, åtte kriger, ingen priser

Den amerikanske president har etter egen opptelling stoppet åtte kriger på de siste åtte månedene. Den siste var den mellom Israel og Hamas på Gazastripen.

Slikt må jo nødvendigvis gi anerkjennelse.

Denne siste våpenhvilen gjorde også at nevnte Infantino slapp å bruke mer tid på å unnskylde hvorfor Fifa ikke foretok seg noe som helst overfor Israel, tross at FN hadde kategorisert det de har holdt på med i Gaza som «folkemord».

I stedet var Infantino, lett absurd og veldig tydelig, til stede på møtet mellom statslederne som skulle diskutere detaljene i den nevnte fredsplanen i Sharm el-Sheikh i oktober, noen få dager etter at Trump ikke fikk fredsprisen han mente han fortjente fra den norske Nobel-komiteen.

En tilsynelatende lett forvirret norsk statsminister var en av mange statsledere som endte i Fifa-presidentens selfie-galleri i Egypt.

Mer og mer tyder jo på at verdens på papiret nest mektigste idrettsleder ser seg selv som en naturlig del av et slikt toppmøte.

Og dét skal Infantino ha – han har jobbet hardt og effektivt for å oppnå presidentens gunst.

Komikk i California

President Gianni av staten Fotball er i øyeblikket offisielt bestevennen til president Donald av de forente stater.

Det har vært tydelig siden Infantino overraskende ble nevnt i Trumps innsettelsestale som president i januar.

Siden har de møttes hyppig for å feire nedtellingen til først sommerens første store klubb-VM før det hele skal toppes med det virkelige VM på stort sett amerikansk jord neste sommer.

Trekningen av VM-puljene, som etter all sannsynlighet inkluderer Norge, skjer i Kennedy-senteret i Washington 5. desember.

Men før den spenningen blir utløst, skal det altså deles ut fredspris.

Uten at noen antyder at det hele etter all sannsynlighet mest av alt kommer til å fremstå som fullstendig komisk.

Sist Donald Trump var til stede på et Fifa-arrangement, var da han i Los Angeles i sommer delte ut trofeet til Chelsea for seieren i det nevnt klubb-VM.

Trump fikk en egen medalje, som ellers bare tildeles spillerne på vinnerlaget, og nektet etter dette å gå av scenen, tross mer og mer desperate formaninger fra hans venn Gianni Den amerikanske president ble stående midt i konfettien og feiringen til åpent oppgitte Chelsea-spillere – og endte med å gi verden et godt stykke komikk. Også der.

Fredsprisen han nå skal få lyder mest av alt som om vi en gang for alle har beveget seg inn i Walt Disneys Andeby-univers, der man finner på fantasifulle navn og deler ut skinnende medaljer ingen andre enn Donald egentlig bryr seg om.

Den fremste fredsarenaen

Tanken om idretten som en slags fredsarena er selvsagt ikke ny. Den dannet grunnlaget for de første olympiske lekene tilbake i arkaisk tid. De stridende parter inngikk våpenhvile og brukte tiden på mye mer fredelig kappestrid. Etter at vinnerne var kåret og medaljene utdelt var det tilbake til fronten for å fortsette krigen.

I våre dager sliter vi med helt å akseptere det samme premisset. Idretten er så politisert, så kommersialisert og så utvasket som ideell bevegelse at man aldri helt vil tro på den som nøytral.

Som vi lever veldig fint med.

Helt til man får nyheter som dette.

Det er fotballens samlende kraft manifestert i en fredspris som kun er opprettet for å gi én stadig mer eneveldig president ytterligere innpass hos en annen og enda mer mektig utgave av det samme.

Og vinneren er

Når målet om at president Trump får Nobels fredspris kanskje blir oppfylt neste år, er denne merkelige plastikk-varianten også en investering i et fremtidig mål Infantino nok har arvet fra tidligere IOC-presidenter, nemlig at Fifa skal få prisen selv.

Men når det nærmer seg 5. desember er det ikke bruk for noen Knut Magnus Berge i studio for å spekulere i aktuelle kandidater. Man trenger heller ikke ha innbytterpuls i påvente av at døra skal gå opp, og Jørgen Watne Frydnes kommer inn og annonserer navnet på fredsprisvinneren.

For dette er en pris som skal gå til noe mye mer spesielt enn en tarvelig nobelprisvinner.

Den skal i stedet «anerkjenne eksepsjonelle handlinger for fred». Som selvsagt er på et helt annet nivå.

Et nivå ytterst få beveger seg.

Og da vet alle hva som kommer, når Gianni av staten Fotball går opp på podiet med den glinsende konvolutt foran et anslått TV-publikum på en milliard mennesker.

Der får vi en kunstpause, så et gutteaktig smil når det tar noen tilsynelatende tilfeldige ekstrasekunder å få åpnet konvolutten, før det endelig er klart for at Gianni Infantino kan få si de bevingede ord:

«The winner is ...».

Det er bare å dele ut lommetørklærne.