Veier barn på 11 år for å finne biologisk alder

2 days ago 6

Treningsmetoden er godt kjent i land som England og Tyskland.

– Biobanding – å dele inn lag etter biologisk alder i stedet for kronologisk alder – er ingen dum idé, enten det er bredde- eller eliteklubber, sier Daniel Jansson til VG.

Han er idrettsviter med doktorgrad, og universitetslektor ved Umeå universitet.

Forskjellene på barn i puberteten, spesielt 12–15 år, kan være enorme.

Det kan skille hele seks-syv år i fysisk utvikling.

Daniel Jansson

Foto: Umeå universitet

Jansson har forsket på hvordan barns fysiske evner varierer.

– Én tolvåring kan være nesten dobbelt så sterk og hoppe dobbelt så høyt som en annen. Det er veldig urettferdig, sier svensken.

Men: Puberteten er ingen ferdighet, påpeker han.

– Seleksjonen vi ser i idretten er bekymringsfull, fordi vi risikerer å miste talenter på veien, sier han – og tenker på dem som er sent utviklet.

Derfor vil han ha mer biobanding, spesielt i eliteakademiene.

Men det er etiske bekymringer, vedgår forskeren.

– Problemet er at den såkalte Tanner-skalaen krever at en lege vurderer spillerne, og de må nesten stå helt nakne. Det finnes andre metoder, som å se på kroppsvekt og høyde.

– Men å spørre et barn om vekten er svært følsomt og ganske vanskelig.

I artikkelserien «Det delte Fotball-Norge» ser VG på tiltak for de yngste talentene, fra 12–15 år, som velges og selekteres av toppklubber og Norges Fotballforbund (NFF).

I norske toppklubber er biobanding i ferd med å få skikkelig fotfeste.

– Vi planlegger å gjennomføre en biobanding-turnering i løpet av året, hvor de aktuelle lagene grupperes etter biologisk alder fremfor kronologisk alder, forteller Martin Jakobsen, fysisk trener i Lillestrøm.

Martin Jakobsen

Foto: Lillestrøm SK

Det gjøres også mer og mer i treningsøktene, som et tilskudd.

– Alt handler om balanse mellom mestring og utfordring, sier Jakobsen.

– Vi bruker et ultralydapparat for å estimere biologisk alder, forteller Niklas Juliussen i Viking.

Han forteller at Viking-akademiet starter målingene på de såkalte «Rygerlagene» (G12, G13 og G14).

Dette er 11–14-åringer som fortsatt spiller fotball i sine moderklubber, men som trener med akademiet to ganger i uken – ofte på rullerende basis.

Foreldre som ønsker det, kan få innsyn i hvordan barnets fremtid ser ut. For eksempel «forventet høyde».

Her er et eksempel, der VG har satt inn tilfeldige verdier:

De unge må på vekta for å få resultatet.

– Vi legger vekt i en algoritme, men vekt er jo ikke noe vi er interessert i i det hele tatt, sier Niklas Juliussen.

– Hvem deles resultatene med?

– Utøver og foreldre har rett på innsyn. Ellers er det noe vi som helsepersonell lagrer på et sikkert sted.

– Vi deler ikke noe annet enn fargekoden med trenerne, det vil si hvor de er i sin vekstspurt, sånn at de kan legge til rette for trening basert på biologisk alder.

– Hva om dere finner ut at et keepertalent bare blir 1,50 høy?

– I det etiske dokumentet vårt gjøres det klart at vi ikke deler slutthøyde med trenerne. Men så klart, det er jo informasjon som han og foreldrene får. Men det blir bare et tema hvis de selv tar det opp.

I Viking er det fire grunner til at de måler biologisk alder:

Å forebygge skader ved å identifisere vekstspurt.
Forhindre seleksjonsskjevhet.
Biobanding.
Tilrettelegge styrketrening.

Studier har vist at de som er sent fysisk modne blir de-selektert fra toppfotballen.

– Så det er en viktig del for oss å sørge for at vi ikke gjør det, men at vi gir alle like muligheter uavhengig av biologisk modning.

– I vårt akademi har vi flere spillere som er sent utviklet, påpeker Juliussen.

Biobanding er forsøkt med 11-14-åringer.

– De fleste har respondert positivt på det. Og så tar vi en runde for å se om dette er noe vi skal fortsette med, og om det er riktig aldersgruppe å gjøre det i, sier han.

– Intensjonen med å tilpasse treningsmengde og type trening i vekstfaser er god, sier Therese Fostervold Mathisen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Therese Fostervold Mathisen

Foto: Høgskolen i Østfold

Det kan være nødvendig for å forebygge skader.

Hun spør likevel om metodene, Khamis Roche-metoden, Mirwald-metoden eller ultralyd, er nødvendig.

Alle krever veiing av unge utøvere for å få frem biologisk alder.

– Hvis du er en fotballklubb som har utøveren under oppfølging over lengre tid, så trenger du ikke disse formlene, mener hun.

– Fordi det eneste tallet som greit kan predikere om det er vekst på gang eller ikke, det er høyde.

– Så hvis du måler høyde relativt regelmessig, og følger opp noe hyppigere når du merker endring, så har du alt du trenger. Du trenger ikke vekt.

Hun peker på kropps- og utseendepresset unge står i, og hun ser en økning i forekomsten av spiseforstyrrelser.

– Vi har mer enn 30 års forskning som viser at i idretten er mer utsatt for kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser enn folk flest.

Settingen idet utøvere bes om å veie seg er problematisk, mener hun.

– En kommer ikke unna at dette er utfordrende for en del utøvere.

Reagerte i NRK-sak

– Jeg blir kvalm av å høre det, sa Therese Fostervold Mathisen til NRK i mai.

NRK meldte at Lillestrøm instruerte foreldrene på G13-laget om hvordan de kunne veie barna, før og etter ferien.

– Det er betimelig å spørre hvorvidt man forventer at foreldre skal kunne håndtere en slik veiing, sier hun til VG.

– Khamis-Roche-metoden brukes for å estimere biologisk alder (vekstpotensial) og ikke for å vurdere vekt i seg selv, sier Martin Jakobsen i LSK til VG.

– Når vekt brukes som én komponent i en bredere vurdering av biologisk modning, sammen med høyde, alder og foreldrehøyde, og ikke isolert, vurderes dette som en helhetlig og trygg tilnærming, mener han.

Niklas Juliussen er enig i at vekt og ungdomsidrett er et kjempeviktig tema.

– Og så er det viktig i debatten her å skille mellom vekt for kroppssammensetning, og vekt for vekst og modning, sier han.

– Og vekt for kroppssammensetning, så tar du jo vekt for å finne ut av vekten.

Han understreker at vekten gir en mer presis måling av biologisk alder, som kan ha skadeforebyggende effekt.

– Altså, man kan finne vekstspurt ved å måle høyde, men de tilgjengelige måleredskapene for å måle biologisk alder, er jo Khamis Roche-metoden og Mirwald-metoden, som er dokumentert.

– Røntgen er gullstandarden, men det er veldig dyrt og innebærer stråling, så det er uhensiktsmessig, mener han.

Han påpeker at det er frivillig for unge spillere om de vil bli testet eller ikke.

Finnes det andre måter enn vekt? spør den svenske forskeren Daniel Jansson.

Som også kunne fungert i bredden.

Bare å sjekke muskelstyrke og spenst vil fortelle mye om hvor man er i modningen, mener han.

Og kroppshøyde.

– Da kan en trener legge inn biobanding i enkelte øvelser. Mye kan jo gjøres felles uansett. Men i kampspillet kan man for eksempel dele inn etter høyde og muskelstyrke.

– Det går an å gjøre enkle tilpasninger i treningen og beholde så mange talenter som mulig så lenge som mulig.

Erik Hoftun

– Kan belønnes med poeng

Hvordan ser NTF på veiing av unge spillere?

Veiing i seg selv er ikke et mål i arbeidet med å utvikle unge spillere i akademiene. NFF/NTF og klubbene er samstemte i at vekt og kroppssammensetning ikke skal vurderes isolert. Når veiing gjennomføres skjer det utelukkende som en nødvendig del av utregningen av biologisk alder – en beregning som inkluderer alder, høyde, foreldrehøyde og vekt (Khamis Roche-metoden). Det tas mange forholdssregler for å unngå kroppsfokus, som at spilleren ikke får vite vekten og at veiing gjøres av medisinsk personell, sier Erik Hoftun, sportssjef i Norsk Toppfotball.

Måler dere fettprosent?

Måling av fettprosent er overhodet ikke en del av praksisen i akademiene og anbefales heller ikke i arbeidet med unge spillere.

Hvordan ser NTF på vekst- og modningsanalyser?

Et viktig verktøy for å forstå og tilpasse belastning og treningsmengde i ungdomsfotballen. Biologisk alder gir innsikt i hvor langt en spiller er kommet i sin pubertetsutvikling, noe som kan variere med opptil seks år mellom jevnaldrende. Riktig bruk av disse analysene kan bidra til å redusere skaderisiko gjennom å tilrettelegge bedre både for sent og tidlig utviklede spillere.

Hvordan brukes dette, når, og på hvem?

Flere av akademiene bruker vekst- og modningsanalyser jevnlig. God kommunikasjon i forkant med spillere og foreldre (samt samtykke) om hva dette er og hvordan/hvorfor man gjør dette setter vi/klubbene høyt. Vekst- og modningsanalyser bør gjøres på spillere i alderen 13-16 år der variasjon i modning er størst.

Har dere konkrete anbefalinger til klubbene?

Gjennom kursene «Livsmestring» og «Biologisk vekst & modning» som er utviklet i samarbeid med NFF, TFK og dyktige fagfolk nasjonalt og internasjonalt, er det stort fokus på hvor viktig det er at unge spillere har et positivt og sunt forhold til blant annet mat og kropp.

Anbefalingen er at veiing utelukkende skal brukes for å regne ut biologisk alder.

Er dette en del av akademiklassifiseringen?

Klubbene kan belønnes med poeng om de har en godt utviklet skoleringsplan for kursene «Livsmestring» og «Biologisk vekst & modning».

Sindre Øgar