Veien til Stoltenbergs drømme-kommisjon

Noen forslag blir «banket gjennom», andre havner rett i skuffen. Slik kan finansministeren lykkes med skatteforlik.

DEN DRAUMEN: Finansminister Jens Stoltenberg ønsker seg et bredt skatteforlik. Foto: Petronelle Halvorsen

Til tross for millioninvesteringer fra milliardærer med både norske og sveitsiske adresser, ble det ikke valgseier for partiene som gjorde kutt i formuesskatt.

Men det kan likevel bli endringer i det norske skattesystemet, når regjeringen setter i gang sin mye omtalte skattekommisjon. Målet er et såkalt bredt forlik – endringer som en stor andel av partiene på Stortinget kan være enige om over tid.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ble kontant avvist da han la frem forslag til mandat i vår. Partiene på høyresiden mente blant annet at det kom for tett på valget. Nå som stemmesedlene er talt opp, kan den få en ny sjanse.

Men når? Hvordan? Og hva er egentlig forskjellen på en kommisjon og et utvalg?

Ingen forskjell

For å svare på det siste først: En kommisjon er ikke noe annet enn et utvalg. Begge innebærer at regjeringen utnevner en gruppe mennesker til å sette seg ned og se på en bestemt problemstilling, og til slutt levere en såkalt NOU – Norsk Offentlig Utredning. Så kan regjeringen bruke denne til å utforme forslag til endringer, gjerne i form av en stortingsmelding, som så behandles av den relevante komiteen på Stortinget.

Men har vi ikke nettopp hatt noe sånt på skatt? Jo. Minus stortingsmeldingen.

Skatteutvalget, også kjent som Torvik-utvalget, leverte sin rapport «Et helhetlig skattesystem» i 2022. Her var det snakk om et rent ekspertutvalg som leverte en rekke forslag til omlegginger. Daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la rapporten rett i skuffen.

Og det er kanskje for å unngå «eksperter skriver ekstremt omveltende forslag som ingen politikere orker å forholde seg til»-stempelet at regjeringen har valgt å kalle det kommende utvalget for en «kommisjon».

Det finnes så vidt E24 vet ingen kommisjonseksperter i Norge, men enkelte har mer erfaring enn andre. Tidligere Ap-politiker Marianne Marthinsen var med i pensjonskommisjonen, som leverte noe mer i retning av det man kan se for seg at Stoltenberg nå ønsker seg på skatt:

– Det vi la frem ble faktisk mer eller mindre banket gjennom i Stortinget, sier Martinsen.

KOMMISJONS-ERFAREN: Tidligere Ap-politiker og kommisjonsmedlem Marianne Marthinsen tror en kommisjon som ligner pensjonskomiteen må til for å sikre et bredt skatteforlik. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Vil ikke blande roller

Hvorfor ble Pensjonskommisjonens forslag «banket gjennom», mens Skatteutvalgets rapport lagt i en skuff?

Muligens fordi kommisjonen var satt sammen av både eksperter og politikere, mens skatteutvalget var et rent ekspertutvalg.

– Noen ganger tenker man at det er viktig å ha med medlemmer som forstår det politiske landskapet, og som kan forankre diskusjonene som foregår i utvalget i de ulike partiene. Det bereder grunnen for at det faktisk kan brukes, sier Marthinsen.

Hun forteller at politikerne i slike utvalg gjerne ikke er aktive stortingspolitikere, men erfarne folk som ikke lenger er direkte aktive i rikspolitikken. Da hun selv ble oppnevnt til pensjonskommisjonen var hun avtroppende stortingsrepresentant.

– Man vil ikke blande roller, så man vil stort sett unngå medlemmer som skal sitte i stortinget og følge opp innstillingen, sier Marthinsen.

Hun trekker frem eks-arbeidsminister Hadia Tajik som en typisk god kandidat til et slikt utvalg. Tajik tropper av som stortingsrepresentant når Stortinget åpner i oktober.

– Hun er ute av stortinget, men har erfaring og er fagnerd.

KANDIDAT?: Avtroppende stortingsrepresentant og tidligere Ap-statsråd Hadija Tajik trekkes frem som eksempel på en typisk kommisjonsmedlems-profil. Foto: Rodrigo Freitas

Mandat-diskusjoner

Regjeringen er ikke spesielt interessert i å tidfeste akkurat når de skal sette i gang et nytt arbeid med kommisjon, men forsikrer via statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet at kommisjon fortsatt er planen.

– Planen er fortsatt å sette oss ned med de andre partiene på Stortinget og diskutere hvordan vi best mulig kan legge til rette for et slikt forlik, skriver statssekretæren i en e-post via departementets presseavdeling.

Trolig dreier de første diskusjonene seg om hva som skal være mandatet – altså hva kommisjonen skal få beskjed om å vurdere og hvilke spørsmål de skal besvare.

Å diskutere dette med partiene på Stortinget er ikke et formelt krav, forteller Marthinsen. I teorien kan regjeringen helt selv bestemme mandatet. Men:

– Her er utgangspunktet at man vil ha et bredt forlik, det er poenget. Hvis det skal ha noen sjans, må alle partiene være med og legge premissene helt fra begynnelsen. Da kommer de til å diskutere mandat og sikkert også sammensetningen.