Norge har gitt nærmere 50 milliarder kroner til regnskog. Nå sier statsministeren at det blir mer.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Norge har investert nær 50 milliarder kroner i regnskog siden 2008 og planlegger å øke støtten.
- Nye klimamål for 2035 og samarbeid om karbonfangst- og lagring står på årets klimatoppmøteagenda.
- Statsminister Støre mener det er viktig å skryte av Norges innsats, selv om oljeindustrien får kritikk.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Nye norske klimamål, teknologi å vise frem og et svekket internasjonalt samarbeid.
Det er grunner som statsminister Jonas Gahr Støre lister opp for å forklare hvorfor han reiser på årets klimatoppmøte, som starter torsdag i Brasil.
I fjor var ikke Støre til stede, i likhet med mange andre politiske toppledere.
I år er det derimot flere ting å skryte av fra norsk side. I tillegg varsler regjeringen en større satsing på regnskogen.
– Regnskogsatsingen bidrar til reduksjoner i utslipp mange ganger Norges utslipp hvert år. Så den er viktig, og særlig nå i en tid hvor det multilaterale systemet rives ned fra mange kanter, sier Støre før avreise til E24.
Mens han blir værende på toppmøtet i to dager for å hilse på andre statsledere, vil klimaminister Andreas Bjelland Eriksen tilbringe totalt 20 dager i Brasil.
– Norge bruker tid på klimatoppmøtet, og det betyr at vi regner med at Norge kommer til å få et viktig ansvar i de forhandlingene, sier Støre.
– Rett tidspunkt å støtte
– Hvilke løfter reiser dere ned med i år?
– Mannen med løftene, sier Støre og nikker mot klimaministeren.
– Det viktigste løftet vi reiser med er klimamålet vårt for 2035. Det er det store fokuset i år. Og sammenlignet med andre land, reiser vi med en plan for hvordan vi har tenkt til å nå det målet. Og så reiser vi til regnskoglandet...
– Dere vil øke satsingen på regnskog?
– Det jobber vi med, sammen med flere land og Verdensbanken, for å se på hvordan vi kan styrke oppsettet.
Rundt fem milliarder dollar, tilsvarende nesten femti milliarder norske kroner, har Norge brukt på regnskogsatsingen siden 2008. Støtten har gått til land som Brasil, Indonesia og Colombia.
– Hvordan det går med Amazonas har direkte betydning for oss i Norge. Det har vært et kjempeeffektivt tiltak, både for å ta vare på klima og natur, men også for å stimulere til økonomisk vekst og muligheter for ulike regnskogland, sier Eriksen.
Les også
Disse får «gullpass» på klimatoppmøtet
Brasil rapporterte nylig at de har redusert avskogingen med 65 prosent på halvannet år. I Indonesia har avskoging gått ned med 90 prosent de siste ti årene, ifølge Eriksen.
– Både Brasil og Indonesia har hatt bølgedaler. Men nå har utslippene gått betydelig ned. Det er rett tidspunkt for å komme og støtte opp under det, sier Støre.
Milliardsatsing
Norge har allerede lovet at de vil forlenge regnskogsatsingen til 2035. I fjor økte bevilgningene med én milliard kroner. Det blir nå gitt fire milliarder kroner til satsingen årlig.
– Det er allerede en ti års horisont. Men det blir viktige diskusjoner om hvordan vi nå tar samarbeidet videre, og det skal vi aktivt delta i, sier Støre.
Hvor store summer det er snakk om, vil han komme tilbake til. Norge ønsker ikke å gå for langt med satsingen alene, sier Støre.
– Det er et dilemma, ikke sant. Enten det handler om vaksiner eller om regnskog. Hvis Norge går for langt alene, blir det vanskeligere å få med seg likesinnede land. Det er en erfaring vi har gjort oss.
– Men det er ingen hemmelighet at Norge for eksempel har støttet opp om et nytt fond som Brasil jobber med. At Norge skal kunne være med å bidra til at det kommer positive nyheter på regnskog i Brasil, det er jeg overbevist om, legger Støre til.
Han sier at det arbeides «ganske intenst» med dette fra Norges side nå.
Les også
Espen Barth Eide har flere ganger hatt forhandlingsansvar på klimatoppmøtet
Trump vil prege møtet
Eriksen sier at Norges deltakelse ellers vil handle om å få flere land til å heve ambisjoner og gjennomføre klimapolitikk.
– Det er i vår økonomiske interesse at verden klarer å håndtere klimaendringene.
Norge vil særlig vise frem elbil-satsingen og reduksjonen av utslipp i veitrafikken, samt Norges satsing på karbonfangst- og lagring.
– Vi begynner nå å se effektene av at satsinger over tid gir resultater. Det er viktig å stå opp mot den litt nedtrykte stemningen og vise at her er ingenting umulig, sier Eriksen.
– Hvordan tror dere USA og Trumps, hva skal man si, manglende klimaambisjoner vil påvirke møtet?
– USA er ikke formelt ute av Parisavtalen ennå, så vi vet ikke helt hva de stiller opp med. Men signalene sier at han distanserer seg fra både avtalen og den måten å samarbeide på, sier Støre.
Les også
På klimatoppmøtet i fjor: Regjeringen inngår en rekke kvoteavtaler
Statsministeren mener at det vil føre til at Kina og EU får en mer fremtredende rolle.
Eriksen sier han er lettet over at flere land ikke har fulgt etter USA.
– Når USA med ti prosent av verdens utslipp forlater forhandlingene, så er det fortsatt nitti prosent av verdens utslipp igjen. Vi har Parisavtalen og sterke insentiver å jobbe videre med, sier klimaministeren.
Ingen oljeløfter
Støre er som vanlig ikke bekymret for oljekritikken som rettes mot Norge på de årlige toppmøtene. Den går gjerne ut på at vi taler med to tunger, som et stort oljeland som samtidig bruker mye penger på klimatiltak i andre land.
På spørsmål om Norge reiser til klimatoppmøtet med en plan for oljeindustrien, slik klimautvalget mener regjeringen må lande, er svaret nei.
– Ser du på den historiske utviklingen, så ser du en nedtrapping.
Støre tegner en kurve i luften som går nedover.
– Og med de miljø- og klimakravene vi setter til norsk produksjon, så er vi den sektoren med lavest utslipp i verden.
– Det er mange land som hevder at de har den reneste fossile produksjonen?
– Ja, men jeg tror vi står oss ganske godt i det. Norsk gass er avgjørende for omstillingen i Europa.
– Hvordan blir regnestykket når mange land hevder at de har den beste og reneste produksjonen, eller skal være det siste landet til å produsere fordi de ikke har fått samme utvikling som rike land?
– Nei, men poenget er at investeringene i sol og vind har ført til en kraftig kostnadsreduksjon.
– Så markedet ordner det?
– Nei, markedet ordner ingenting alene. Utslipp må prises, skyter Eriksen inn.
– Verken Jonas eller jeg tror at markeder er noe som oppstår på magisk vis. Markedene må reguleres, sier han.
Eriksen mener det ikke er vanskeligere å komme som en olje- og gassprodusent enn som en forbruker av olje og gass på klimatoppmøtene.
– Det er jo summen av det vi holder på med av aktivitet som er utfordringen. Vår plan er å fase ut utslipp. Det har vi forpliktet oss til. Og så tror ikke vi at politikere er de beste til å gjøre det gjennom å for eksempel fase ut næringer.
Les også

3 weeks ago
15









English (US)