Varsler oljeprishopp: – Verden trenger virkelig den tunge oljen

Venezuelas oljeproduksjon kan falle ytterligere etter helgens amerikanske aksjon, sier Rystad Energy.

Venezuelas oljeindustri har vært et sentralt tema denne helgen, etter at USA angrep landet og bortførte deres president. Bildet viser et oljeanlegg nær byen El Tigre i Venezuela. Foto: Fernando Llano / Ap

Det knytter seg stor spenning til hva som nå vil skje med Venezuelas oljeeksport, etter at USA lørdag morgen angrep landet og bortførte landets president Nicolás Maduro.

Venezuela har verdens største kjente oljereserver, men oljeproduksjonen har stupt det siste tiåret.

Hvordan situasjonen utvikler seg videre, kan få betydelige konsekvenser både for det globale oljemarkedet og forholdet mellom verdens stormakter, sier Jarand Rystad til E24 søndag ettermiddag. Han er gründer og konsernsjef i Rystad Energy.

USA har sagt de skal styre landet inntil en «trygg og fornuftig» maktovertakelse kan finne sted. Rystad tror det mest sannsynlige utfallet er en lengre periode med politisk ustabilitet, snarere enn en rask overgang til et stabilt regime.

I et slikt scenario kan Venezuelas allerede kraftig reduserte oljeproduksjon falle ytterligere.

– Vi tror det mest sannsynlige er et Libia-case, der usikkerhet og kaos fører til ytterligere kollaps av landets evne til å eksportere olje, sier han med henvisning til Libias utvikling etter Gaddafi-regimets fall i 2011.

Den gang falt Libyas oljeproduksjon fra rundt 1,6 millioner fat per dag til perioder med svært lav produksjon.

Samtidig understreker Rystad at det fortsatt er rom for et mer optimistisk utfall, der Venezuela raskt får på plass en ny og politisk stabil ledelse.

Viktig tungolje

Venezuela produserer i dag rundt 1,1 millioner fat olje per dag, ifølge Rystad.

Oljeproduksjonen har med andre ord falt kraftig de siste tiårene. I 2015 produserte landet 2,7 millioner fat, og tilbake i 2007 produserte de 3,5 millioner fat.

– Når det nå bare er 1,1 million fat, så vil verden være mer i stand til å håndtere det hvis det i verste fall blir krig og uro og man ikke får eksportert noe olje fra Venezuela, sier han.

Samtidig er det noe spesielt ved oljen til Venezuela, som gjør den ettertraktet på det globale markedet.

– Oljen fra Venezuela er veldig tung og energirik og verden trenger virkelig den tunge oljen nå, sier Rystad.

De siste tiårene har det vært en sterk utvikling i amerikansk skiferolje, som er svært lett og mindre rik på «lange, store molekyler». Verden trenger derfor tungolje, som de kan blande ut med lettolje – for å få en middels tung olje.

– Hele markedet er nå oversvømmet av en veldig lett skiferolje. Derfor trenger verden den tunge oljen fra Venezuela. Usikkerheten knyttet til Venezuela vil føre til at tungolje blir enda mer populært globalt, og prisene på tungolje vil gå opp, sier han.

Spår kortsiktig prisoppgang

Rystad tror også prisen på nordsjøolje og amerikansk lettolje vil stige.

– Det som vanligvis skjer ved slik usikkerhet, er at oljeprisen går opp kanskje fem dollar, og den tunge oljen kanskje ti dollar. Men så finner ofte markedet likevel veier ut for oljen, slik at prisen fort kommer ned igjen, sier han.

Donald Trump holdt pressekonferanse lørdag. Da sa han at amerikanske oljeselskaper vil investere milliarder av dollar i Venezuelas oljeindustri. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB

Dersom det skjer en rask og smertefri maktovertakelse i Venezuela, så vil det få andre virkninger på oljeprisen på lang sikt.

– Om Venezuela raskt kommer på rett kjøl, vil det være bearish for oljeprisen, altså at oljeprisen kommer til å ytterligere svekkes, sier han.

Verdensmarkedet er allerede overforsynt med olje, og oljeprisen er lav.

– Så hvis liksom oljen fra Venezuela skal finne veien tilbake og prøve å øke produksjonen opp mot gamle høyder, så er det jo grunn til å tro på enda svakere oljepris i lengre tid.

Kan føre til geopolitiske spenninger

Donald Trump sa lørdag ettermiddag at amerikanske oljeselskaper nå vil investere milliarder av dollar for å gjenoppbygge Venezuelas oljeindustri og skape inntekter for landet.

Søndag sa utenriksminister Marco Rubio at han forventet stor interesse fra vestlige selskaper, ifølge Bloomberg.

Jarand Rystad peker på at Venezuelas oljeeksport i økende grad har dreid seg bort fra USA det siste året, og over mot Kina. Ifølge Rystad skyldes dette strenge amerikanske sanksjoner fra starten av 2025.

Men i sommer ble sanksjonene noe mindre strenge, og det amerikanske selskapet Chevron fikk lov til å importere noe olje fra Venezuela, noe som er viktig for deres raffinerier.

Kina har det siste halvåret tatt imot mesteparten av den venezuelanske oljen, oppmot 80 prosent. Samtidig har kinesiske selskaper direkte eierskap i deler av landets oljeproduksjon.

Også Russland og Iran har økonomiske interesser i venezuelansk olje.

Dersom USA forsøker å påvirke eksportstrømmene i retning av amerikanske raffinerier, kan det opfattes som provokasjon fra kinesisk, russisk og iransk side, sier Rystad.

– Det kan skape sterkere geopolitiske spenninger og ytterligere friksjon, sier han.