Varsler fjernvarme-grep: – Vil se på mulige tiltak

Regjeringen varsler flere grep for å hjelpe fjernvarmebransjen. – Skjønner at bransjen er opptatt av sine rammebetingelser, sier energiministeren.

Energiminister Terje Aasland (Ap) vil vurdere tiltak som kan hjelpe fjernvarmeselskapene, som har varslet en smell fordi regjeringen reduserer elavgiften. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Fjernvarmebransjen krevde kompensasjon etter at regjeringen torsdag gikk ut i VG og varslet kutt i elavgiften.

Fjernvarmeaktørene får nemlig en smell på grunn av dette grepet. Fjernvarmeprisen kan ikke være høyere enn strømprisen. Lavere elavgift betyr at fjernvarmen også må kutte sine priser.

Nå varsler regjeringen flere grep for å hjelpe fjernvarmeaktørene, inkludert en budsjettlekkasje om neste års avgifter:

• en planlagt økning i CO₂-avgiften på avfallsforbrenning i 2026 blir droppet. Avgiften beholdes i stedet på 2025-nivå
• regjeringen åpner for tiltak som kompenserer fjernvarmeaktørene for kuttet i elavgift

Det opplyser Energidepartementet til E24.

– Når vi har redusert elavgiften både fra oktoberfra oktoberi oktober blir elavgiften redusert fra 16,93 øre kilowattimen til 12,53 øre kilowattimen og ytterligereytterligerefra 1. januar 2026 skal elavgiften reduseres til 4,18 øre kilowattimen, en sats som gjelder for hele året, ifølge Ap fra 1. januar, slik at bedriftene og folk får lavere strømregning, må vi sørge for at fjernvarme ikke blir valgt bort, sier energiminister Terje Aasland.

– Vi vil derfor vurdere om det er behov for tiltak. Vi vil se på mulige tiltak som kan være med på å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon.

Beholder avgift på 830 kroner

Energidepartementet påpeker at avfallsforbrenning er en viktig energikilde for fjernvarme. Den dropper nå en planlagt avgiftsøkning i 2026.

«Regjeringen har tidligere varslet at CO₂-avgiften på avfallsforbrenning skal trappes opp på nivå med andre utslipp», skriver departementet i en e-post til E24.

«I lys av en krevende økonomisk situasjon for fjernvarmebransjen foreslår vi nå å reelt videreføre RNBRNBrevidert nasjonalbudsjett (RNB) ble lagt frem i mai, og er en oppdatert versjon av statsbudsjettet for 2025-nivået, der avgiften ble redusert til svensk nivå på 830 kroner.»

Tidligere var planen å øke avgiften på 830 kroner per tonn CO₂-utslipp til opp mot det generelle nivået på CO₂-avgift fra neste år, ifølge regjeringens årlige klimaplan (Grønn Bok).

Dette ville ha medført om lag en dobling av dagens avgift.

Hafslund Celsios forbrenningsanlegg på Klemetsrud bruker spillvarme fra søppelforbrenningen til å varme opp vann som sendes ut i Oslos fjernvarmesystem. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Viktig betydning

Energiministeren sier at regjeringen har hatt en god dialog med fjernvarmeselskapene om Norgespris.

– Det endte med at vi fikk inkludert bransjen i ordningen på en god måte. Det er ingen tvil om at fjernvarme har en viktig betydning i kraftsystemet ved å avlaste nettet, noe som er veldig viktig særlig på kalde dager.

Mens staten de siste årene har tatt regningen for strømstøtten til husholdninger, måtte fjernvarmebransjen betale en tilsvarende støtte til sine kunder ut fra egen kommebok.

Fra oktober 2025 blir dette endret, slik at staten dekker støtten både til fjernvarmekunder og til strømkunder. Det gjelder både for Norgespris og for den gamle strømstøtten.

På spørsmål om Aasland ønsker å kompensere fjernvarmebransjen for senket elavgift, svarer han:

– Jeg skjønner at bransjen er opptatt av sine rammebetingelser. Prisen på fjernvarme er regulert opp mot strømprisen. Jeg vil vurdere tiltak, men vi må komme tilbake til hvordan disse i så fall skal innrettes.

En rapport fra LO og NHO oppga i 2023 at Oslo og Akershus bruker om lag 16,7 terawattimer (TWh) strøm i året, men produserer bare 1,2 TWh selv. Fjernvarmen i samme område leverer 2,6 TWh.

– Vi ønsker ikke at fjernvarme skal fases ut og erstattes med strøm. Grunnlasten fra fjernvarme på kalde vinterdager er av stor betydning, spesielt i Oslo, sier Aasland.

– Ønsker å utnytte potensialet

Fjernvarmeselskapet Kvitebjørn Varme i Tromsø anslo torsdag at regjeringens elavgiftsgrep vil påføre dem en årlig kostnad på mellom 15 og 20 millioner.

Selskapet advarte mot en potensiell brems i utbyggingen av fjernvarme.

Aasland ønsker ikke en slik utvikling.

– Vi ønsker å utnytte potensialet vi har på varme. Denne uken varslet vi også strengere krav til bruk av overskuddsvarme i industri og datasentre. Dette er en verdikjede vi ønsker å ta vare på, sier statsråden.

– Bransjeaktørene sier de frykter at dette kan «spikeren i kista», og sier at myndighetene «stadig spenner bein på oss». Hva tenker du om det?

– Vi skal gå gjennom og se på om det er behov for tiltak. Vi har hatt god dialog med bransjen om Norgespris, og skal etablere god dialog om behovet for tiltak nå.