Varsler angrepsbølge mot Ukraina: – Psykologisk krigføring

12 hours ago 3

Vladimir Putin sender en beskjed til egen befolkning når han nå varsler et massivt angrep mot Ukrainas hovedstad, mener eksperter.

Anne Sofie Rønnfeldt

Oppdatert tirsdag 26. mai kl. 02:30

Russland varsler et massivt angrep mot Kyiv og ber utlendinger forlate byen.
Russiske myndigheter svarer på ukrainske angrep og hevder Ukraina drepte sivile.
Russland sliter på slagmarken og frustrasjonen øker i Moskva.
Eksperter tror Putin forsøker å knytte angrepet til bombingen av Starobilsk-internatet, for å opprettholde krigsstøtte i befolkningen.

Mandag varsler Russland en angrepsbølge mot Ukraina og oppfordrer utenlandske borgere til å forlate Kyiv.

Meldingen kommer få dager etter at det ukrainske militæret angrep et studentinternat i Starobilsk i russiskokkuperte Luhansk, øst i Ukraina.

Russland hevder Ukraina drepte flere sivile, mens Ukraina påstår de traff en droneenhet som ble brukt til opplæring av droneoperatører.

I uttalelsen fra det russiske utenriksdepartementet står det at angrepet mot Starobilsk var «det siste strået». Utenriksdepartementet skriver videre at det planlagte angrepet vil være rettet mot ukrainsk forsvarsindustri.

– Det er ikke så vanlig at de varsler angrep på forhånd. Jeg tror de gjør det fordi de vil knytte angrepet til bombingen av studenthjemmet, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Særlig det at de varsler nå, kan være at de ønsker å øke effekten av angrepet ved å skremme vestlige i Kyiv.

Sliter på slagmarken

Bukkvoll viser til at russiske styrker sliter på slagmarken og at frustrasjonen – om ikke desperasjonen – vokser i Moskva.

– Putin har ingen seire ved fronten å vise til. Vi vet at befolkningen er mer og mer lei av krigen. Han har behov for å forklare og rettferdiggjøre overfor befolkningen hvorfor krigen fortsetter.

Tor Bukkvoll

Russland-ekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt

Russland-eksperten tror Putin håper han vil kunne opprettholde noe av krigsstøtten i befolkningen hvis han knytter angrepet til at «ukrainerne bomber sivile».

Det samme mener Jakub M. Godzimirski, Russland-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

– Russerne opplever store problemer på slagmarken. De har ikke gjort veldig store fremskritt på slagmarken i mai, selv om russerne har gjort fremgang i mai alle de tidligere årene.

Det er derfor like viktig for den russiske presidenten å sende en beskjed til egen befolkning som til det internasjonale samfunnet.

Jakub M. Godzimirski

Russland-ekspert ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi)

– Den type kommunikasjon det er snakk om, rettes både mot omverdenen, men også mot sine egne. Dette påståtte angrepet mot internatet fant sted for noen dager siden, og Putin har sagt at han kom til å be det russiske forsvarsdepartementet om et slags svar på angrepet.

– Det kan tolkes dit hen at dette er en måte å fortelle sin egen befolkning at man er både villige og i stand til å gjengjelde angrepet.

Hypersonisk missil

For krigen i Ukraina foregår både på slagmarken, men også i informasjonssfæren, minner Godzimirski om.

– Vi må betrakte angrepet som en del av den psykologiske krigføringen.

Natt til søndag gjennomførte Russland et massivt luftangrep mot Kyiv-regionen, og tok blant annet i bruk det beryktede hypersoniske Oresjnik-missilet. Det er tredje gang dette missilet blir brukt i den over fire år lange krigen.

Fire personer ble drept og over hundre mennesker ble såret i angrepet.

Oresjnik-missilets enorme hastighet er vanskelig for Ukraina å forsvare seg mot. Samtidig er missilet kostbart å bruke, påpeker Russland-eksperten.

Helgens angrepen kommer i rekken av en flere dødelige russiske angrep, etter den korte våpenhvilen tidligere i mai.

– Det kan være et håp på russisk side at når de tester det ukrainske luftvernet, så går Ukraina tom for disse mer avanserte våpensystemene på et tidspunkt. Da vil flere av de russiske missilene trenge gjennom luftforsvaret.