Varig fred om formuesskatten krever kompromiss

Mange i næringslivet har reagert negativt på Oda-gründer Karl Munthe-Kaas’ (i midten) opptreden i en valgkamp-video for Ap. Men Munthe-Kaas’ senere leserinnlegg om formuesskatten blir tatt godt imot av denne innsenderen. Foto: Siv Dolmen

Formuesskatten låser norsk politikk i en skyttergravskrig. Bare et bredt kompromiss kan sikre både gründere og rettferdig skattlegging av store formuer. Her er forslag til tre tiltak.

Dette er en kronikk

Som tidligere gründer og en sterk motstander av formuesskatten har jeg lest med interesse tanker om formuesskatten av Oda-gründer Karl Munthe-Kaas i hans kronikk i E24 den 19. august.

Der foreslår han at bunnfradraget må opp – gjerne til over 50 millioner kroner – samt at det bør innføres en utsettelsesordning dersom en eier har nesten hele formuen sin i ett enkelt selskap.

Disse forslagene er gode, ved at de i en viss grad vil løse problemet med skatten, mens det samtidig gis en utstrakt hånd til venstresiden – som aldri vil slå seg til ro med å gi de rikeste en gavepakke ved å fjerne eller kraftig redusere formuesskatten.

Dette temaet er jo blitt noe av en verkebyll i den norske politiske debatten, og det forundrer meg at Høyre, KrF og Venstre ikke ser det umusikalske som ligger i å foreslå en reduksjon kun for arbeidende kapital.

Det har jo den bieffekt at det vil komme mange "etablerte rikinger" til gode. De som har store deler av formuen passivt plassert i aksjer, fond osv. Dette samtidig som "bestemor", les mange vanlige folk med greit med hus og hytter, og litt penger i banken, fortsatt må betale.

I så henseende er Frp sin holdning om full fjerning å foretrekke, selv om problemet med gavepakken til de rikeste består. Vi kan derfor – dessverre – bare drømme om at dette forslaget får et varig gjennomslag.

Jeg har i brev til sentrale politikere presentert tre tiltak som samlet kan by på en alternativ løsning på denne problemstillingen, delvis spunnet rundt samme tenkning som forslagene fra Munthe-Kaas:

1) Dropp skillet mellom arbeidende kapital og annen formue, innfør heller et realt stort bunnfradrag på formuesskatten, gjerne 50–100 millioner kroner. Da vil man skåne folk flest og i meget stor grad gruppen av eiere og gründere i små og mellomstore bedrifter.

2) For også å ivareta gründere av ekstremt vellykkede eller lovende selskaper der eierne fort kan få svimlende formuesverdier på mange hundre millioner eller milliarder ved emisjoner, bør man introdusere fullt fritak for formuesskatt på eierskap i bedrifter man har etablert selv, for eksempel for 10 år.

I tillegg bør fritak gis også for nye aksjonærer for kanskje fem år, typisk såkorninvestorer og nye skarpe hoder som hyres inn i en periode etter oppstart og som gjerne tilbys aksjer som delbetaling.

3) Et annet viktig moment som er så å si fraværende i debatten er den uheldige kombinasjonen av høy formuesskatt og ingen arveavgift. Under Støre-regjeringen har jo dette blitt enda mer tydelig.

Alle har jo nå fått med seg hvordan de superrike utnytter dette ved først å overføre store formuer skattefritt til barna, som så flytter ut av landet til steder med lav eller ingen formuesskatt!

Ikke rart at venstresiden "vil ta rikingan", men bare synd at deres medisin er så gal.

Vurder derfor å gjeninnføre arveavgiften, men også her med et realt stort bunnfradrag på kr 50–100 millioner.

Samlet vil disse tiltak ha nesten samme effekt for bedriftseiere som å innføre fradrag for arbeidende kapital, men med den store forskjellen at man beholder skattlegging av de superrike eiere i gamle dynastier med godt etablerte profitable virksomheter.

Også de med arvede store formuer med store forvaltede verdier i aksjer, aksjefond etc., samt rene aksjespekulanter som ikke skaper egen virksomhet vil måtte betale.

Jeg mener dette er et vesentlig poeng for å kunne få med seg venstresiden, som også høyrefolk (som meg selv!) fint bør kunne leve med.

Det kan skape grobunn for at også Norge kan fostre etablering av virkelig store suksessfirmaer uten at gründere tvinges til å flytte ut av landet.