Vårens pensjonsbombe: Én av fire mister tidligpensjon

Spørsmålet har i en årrekke vært blant de mest brennbare i norsk arbeidsliv. Hvem skal ha muligheten til å gå av med tidligpensjon, og hvilke krav må innfris?

Noe av problemet er nemlig at dagens AFP-ordning bare omfatter noen av landets arbeidstakere.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik frykter ordningen ikke vil være der for dagens unge, hvis den ikke endres.

Fellesforbundets Jørn Eggum er urolig for det samme:

– Mange av våre medlemmer i bedrifter som nesten bare sysselsetter ungdom, for eksempel i serveringsnæringen, har vanskelig for å se verdien i dagens AFP-ordning.

Nå seiler AFP-saken på nytt opp som stridssak foran den viktige LO-kongressen i mai. Her skal LOs mektigste organ vedta et nytt handlingsprogram for de neste fire årene.

Tusener faller ned i «hull»

Og allerede i dagens ordning er det «hull» som gjør at mange som har bidratt inn i ordningen, likevel ikke får nyte godt av den.

I dag la Forskningsstiftelsen Fafo fram nye tall om AFP, som i praksis er en tilleggspensjon for arbeidstakere som avslutter yrkeskarrieren i en bedrift med tariffavtale:

• Av vel 17 500 personer i 1961-årskullet som var i ordningen det året de fylte 53, 54 eller 55 år, var drøyt 11 600 personer kvalifisert for AFP.

• Det innebærer samtidig at vel 5900 personer ikke får noen AFP, selv om mange av disse har jobbet mange år i en AFP-bedrift.

Tallene er opprinnelig fra Fellesordningen for AFP, men er analysert i et ferskt Fafo-notat.

Forsker Kristine Nergaard ved Fafo forklarer at folk kan falle ut av ordningen fordi de slutter i bedriften, mister jobben, blir uføre eller ikke oppfyller kravene.

– De taper penger over hele pensjonsalderen, for det er jo en livsvarig pensjon, sier hun til NRK.

– Arbeidsfolk som mister jobben rett før de fyller 62, mister retten til AFP og kan gå glipp av godt over en million i pensjon, slår Fellesforbundet fast i en pressemelding.

Vil endre

Tunge krefter i LO har over tid ønsket å endre AFP-ordningen for å sikre at flere får tilbud om tidligpensjon. Men andre miljøer i LO frykter at en slik reform vil svekke AFP-ordningen for arbeidstakerne som har den i dag.

Skepsisen til full AFP-reform er størst i industrien, blant medlemmene til Fellesforbundet, Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet og El & IT-forbundet i privat sektor.

På motsatt side står forbund i offentlig sektor, ikke minst LOs aller største, nemlig Fagforbundet. Der er det et bredt ønske om at flere enn i dag skal få ta del i ordningen.

Også utenfor LO har dette synet støtte. Ikke minst fra hovedorganisasjonen Unio, som blant annet organiserer sykepleiere og lærere.

Havarerte

Allerede i 2022 ble det på LO-kongressen enighet om å få på plass en ny, reformert AFP-ordning og «tette hull» i ordningen.

Men enigheten gikk på et skjær da Fellesforbundets landsmøte året etter stemte mot sin egen ledelse og AFP-reform.

Fellesforbundets frykt er at ordningen blir mindre gunstig for de som får den, hvis flere kommer inn i den. I tiden etter har derfor Fellesforbundet arbeidet internt med nye forslag.

Forbundet foreslo i fjor vår at alle som har jobbet sju år i AFP-bedrift etter fylte 50, som samtidig har 18 år i en AFP-bedrift gjennom yrkeslivet, skal sikres AFP.

– Vi ønsker en ekstra sikkerhetsventil for ansatte som har jobbet lenge i AFP-bedrifter, sa forbundsleder Jørn Eggum den gang.

Han er i dag storfavoritt til å bli ny LO-leder på kongressen i mai.

«Urettferdig»

Fafo-rapporten som kom onsdag, bekrefter at Fellesforbundets forslag vil gi flere rett til avtalefestet pensjon - uten at det endrer rettighetene til de som er i ordningen i dag.

Men endringene vil gjøre ordningen dyrere enn i dag.

Eggum innrømmer at dagens ordning er urettferdig, fordi mange faller ut.

– Mister du jobben rett før du blir 62 år, mister du også AFP og et livsvarig tillegg til folketrygden, sier Eggum.

Men han advarer samtidig sterkt mot å gjøre om AFP til en ren opptjeningsordning, hvor du får pensjon ut fra det du har tjent opp gjennom yrkeskarrieren.

– Hvis du skal ha en opptjeningsordning, så blir kostnadene ved ordningen ekstreme, sier han.

Omkring halvparten av arbeidstakerne i privat sektor har i dag AFP.

Advarte

Under landsmøtet til NNN, et LO-forbund som organiserer nærmere 30.000 ansatte i næringsmiddelindustrien, tok LO-leder Peggy Hessen Følsvik selv opp AFP-floken i talen sin.

– Det er få saker jeg har jobbet så mye med som AFP, sa Følsvik ifølge Altinget.

Hun mener dagens ordning rett og slett kommer for få til gode. For å kvalifisere til AFP, må du nemlig ha jobbet minst sju av de siste ni årene før du fyller 62 i en AFP-bedrift.

– Disse kravene innebærer en risiko for å falle utenfor ordningen, som den enkelte arbeidstaker vanskelig kan kontrollere, sa LO-lederen ifølge nettavisen Altinget.

– For å sette det litt på spissen, så er AFP så bra, fordi mange er med å betale, mens bare et fåtall får benytte seg av ordningen, sa hun.

– Da blir spørsmålet – hvor lenge kan en slik pensjonsordning vare? Og et like viktig spørsmål er om vi ønsker å beholde en ordning der noen får alt, mens altfor mange får ingenting.

– Jeg er redd for at de som er unge i dag, i fremtiden kan oppleve at de har vært med på å betale for denne ordningen, men at ordningen faktisk ikke er der lenger når de trenger den, sa hun.

Svaret på om LO klarer å enes om en felles front i AFP-spørsmålet får vi under LO-kongressen andre uken i mai.