Var på 60 visninger før de fikk napp

Regjeringen håpet at lettelser i lånereglene ville gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet. I stedet har det ført til prisvekst og heftigere budrunder, ifølge erfaren Oslo-megler.

Så langt i år har boligprisene steget med 6,1 prosent. Foto: Scott Kvitberg

Februar ble nok en måned med sterk boligprisvekst. Ifølge ferske tall fra Eiendom Norge steg boligprisene i Norge med 1,6 prosent forrige måned.

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, kaller den sesongjusterte sesongjusterte forsøker å fjerne effekter som gjentar seg årligboligprisveksten på 0,9 prosent som «råsterk».

Martine Berger Svarød (29) kjøpte i februar sin første leilighet sammen med samboeren - et oppussingsobjekt på Torshov i Oslo på 80 kvadratmeter. Etter budrunden endte hun og samboeren opp med å betale 6,4 millioner kroner for leiligheten. Prisantydningen var på 5,7 millioner kroner.

– Vi har vært på 60 visninger og vært med i fem budrunder siden vi begynte å se oss rundt i september. Det har vært en lang prosess. Endelig var det vår tur, sier hun.

Hun forteller at de har vært vitne til mange heftige budrunder på veien.

– En leilighet på Majorstuen som vi så på, som hadde prisantydning på 7,3 millioner kroner, endte opp med å bli solgt for 8,8 millioner kroner. Mens et oppussingsobjekt på Tøyen, som ble lagt ut for 6,4 millioner, til slutt gikk for 7,9 millioner, sier hun.

Les også: Årets dyreste: Julie Blystad (37) kjøpte bolig til 68 millioner

Nye låneregler gjorde det vanskeligere

En faktor som kan ha bidratt til prisveksten i februar – og som er ny av året – er endringene i utlånsforskriftenutlånsforskriftenUtlånsforskriften er et sett med regler som bestemmer hvor mye banker kan låne ut til boligkjøpere, inkludert krav til egenkapital og inntekt. .

Regjeringen senket kravet til egenkapital fra 15 prosent til 10 prosent. Dette betyr at man kan låne opptil 90 prosent av hva prisen på boligen er.

– Endringen kan bidra til at flere kommer seg inn på boligmarkedet, uttalte daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da regjeringen kunngjorde lettelsen i forskriften.

Flere økonomer mente endringen i hovedsak ville bidra til ytterligere boligprisvekst, og gjøre det vanskeligere for førstegangskjøpere. Og det var nettopp dette Martine Berger Svarød og samboeren erfarte.

Hun jobber som sykepleier, mens samboeren jobber som vernepleier.

Eiendomsmegler Hege Berg Thomstad i Privatmegleren Soria Moria avdeling Nordpolen. Foto: Jaran Flokkmann

– For oss var det kravet på fem ganger inntekt som begrenset oss frem til nå. Selv har jeg spart så mye penger jeg kan siden 2018, så egenkapitalkravet var ikke problemet. Lettelsene i kravet til egenkapitalegenkapitalEgenkapital er de pengene du selv må ha spart opp for å kunne kjøpe en bolig, i tillegg til det du låner fra banken. gjorde vel egentlig bare at de vi konkurrerte med hadde mer penger med seg i budrunden, sier hun.

Det var eiendomsmegler Hege Berg Thomstad i Privatmegleren Soria Moria som hadde oppdraget med å selge boligen som paret kjøpte. Også hun tror endringen i lånereglene har bidratt til prisvekst fremfor noe.

– De som ikke hadde behov for lettelsen i utlånsforskriften, har jo også kunnet bruke litt mer penger i budrunden enn før. I den grad endringen har påvirket markedet noe, har det bidratt til høyere temperatur i budrundene, sier hun.

Les også: Meglerbransjen jubler over Støres nye boligmål: – Ropt krise i nesten to år

Professor i økonomi ved NTNU og boligforsker Foto: Elin Iversen

– Må låne mer for å kjøpe de samme boligene

Professor i økonomi ved NTNU og boligforsker Are Oust mener at endringen i utlånsforskriften har ført til to ting med effekt på prisene:

• Litt flere fikk låne litt mer
• Det ga en forventning om at boligprisene skulle stige mer

– Begge effektene bidrar nå til at boligprisene stiger, og man må låne mer for å få råd til å kjøpe de samme boligene, sier Oust.

Han legger til:

– Så kan en si at endringen i utlånsforskriften førte til litt mer rettferdighet. Det ble relativt litt mindre viktig å ha hjelp av foreldrebankenforeldrebanken "Foreldrebanken" er et uformelt uttrykk som brukes når foreldre hjelper sine barn økonomisk, ofte ved å gi dem penger til egenkapital for boligkjøp. og relativt viktigere med god lønn og betalingsevne.

Les også: Dette gjør boliginvestoren nå (+)

Tror prisveksten bikker ti prosent

Hege Berg Thomstad i Privatmegleren tror de mange spådommene om sterk boligprisvekst i 2025, i kombinasjon med en svak tilbudsside og altfor lav boligbygging, er blant hovedårsakene til at prisene så langt i år har steget enda mer enn ventet.

– Jeg tror det bare vil fortsette. Når fasiten for 2025 kan gjøres opp tror jeg boligprisveksten har bikket ti prosent, sier Thomstad, som har over 25 års fartstid som megler.

Utviklingen hittil i år har knust prognosene – Ved inngangen til 2025 ventet Eiendom Norge en økning på 10 prosent i år, mens Norges Bank ventet en boligprisvekst på 6,3 prosent.

I januar 2025 var igangsettingen av nye boliger den laveste målt noensinne, ifølge Boligprodusentene. Dette er en av de viktigste årsakene til at boligprisveksten bare vil fortsette, mener Thomstad.

– Med et så stort etterslep i boligbyggingen, vil ikke markedet være i nærheten av å møte etterspørselen. Hittil i år har vi sett usedvanlig mange forsøk på å kapre boliger før visning gjennom kuppingkuppingKupping i boligmarkedet refererer til når en kjøper prøver å sikre seg en bolig før den offisielle visningen, ofte ved å gi et høyt bud direkte til selgeren.. Det er en ganske klar pekepinn på et boligunderskudd, som også i tiden fremover vil bidra til at prisene fortsetter å skyte i været, sier eiendomsmegleren.

Les også: Boligforsker venter høyere boligpriser: Har rundt 200 millioner kroner i eiendom