Var dette tidenes norske OL? – Alle er i en rus nå

1 hour ago 1

Det utropes som tidenes norske vinter-OL. – Det er helt «fair» å debattere om det var det, sier OL-ekspert og kommentator Jørn Sundby.

Oppdatert tirsdag 24. februar kl. 09:56

Eksperter debatterer om OL i 2026 er tidenes beste for Norge.
Jørn Sundby mener det er mest riktig å si at det er det mestvinnende OL-et, ikke nødvendigvis det beste.
Bjørge Stensbøl og toppidrettssjef Tore Øvrebø påpeker at det er vanskelig å sammenligne historiske OL grunnet mange variabler.

Han er Store Norske Leksikons fagkonsulent for en rekke idretter, og i Italia hadde han ansvaret for skiskyting på Discovery, hans ellevte OL som kommentator.

– Det er ikke gitt at dette kan kalles det beste OL-et til Norge. Det er absolutt en berettiget diskusjon, sier Sundby.

Jørn Sundby

Bjørge Stensbøl, toppidrettssjef da norsk vinteridretts store vinterdominans startet på 90-tallet, sier:

– Jeg liker ikke uttrykket «tidenes beste». Det blir litt perspektivløst, for det er så mange forskjellige variabler, og det er så mange flere øvelser. Derfor mener jeg det blir umulig å sammenligne dem, men jeg utroper dette OL-et til det beste noen gang.

Bjørge Stensbøl

Men hvordan skal man rangere OL-ene opp mot hverandre?

Ser man på den rene gull- og medaljefangsten, er det ikke tvil: 2026 er på topp.
Ser man derimot på gullfangst pr. øvelse, er 2026 et godt stykke ned på den norske listen, faktisk helt nede som nummer elleve, for eksempel bak Lillehammer i 1994.

Gull- og medaljefangst i prosent

Her er OL-ene der Norge har tatt flest gull:

1928: 6 av 14 – 42,9 prosent
1936: 7 av 17 – 41,2 prosent
1952: 7 av 22 – 31,8 prosent
1924: 4 av 16 – 25 prosent
1932: 3 av 14 – 21,4 prosent
1948: 4 av 22 – 18,1 prosent
1968: 6 av 35 – 17,1 prosent
2002: 13 av 78 – 16,7 prosent
1994: 10 av 61 – 16,4 prosent
1992: 9 av 57 – 15,6 prosent
2026: 18 av 116 – 15,5 prosent
1998: 10 av 68 –14,7 prosent
2022: 16 av 109 –14,7 prosent
2018: 14 av 102 –13,8 prosent
2014: 11 av 98 – 11,2 prosent
1960: 3 av 27 – 11,1 prosent
2010: 9 av 86 – 10,5 prosent
1964: 3 av 34 – 8,8 prosent
1956: 2 av 24 – 8,3 prosent
1976: 3 av 37 – 8,1 prosent
1984: 3 av 39 – 7,7 prosent
1972: 2 av 35 – 5,7 prosent
1980: 1 av 38 – 2,6 prosent
2006: 2 av 84 – 2,4 prosent
1988 Null gull

Medaljefangst i prosent:

1928 – 36,6
1924 – 35,4
1936 – 29,4
1952 – 24,2
1932 – 23,8
1948 – 15,1
1964 – 14,7
1994 – 14,2
1968 – 13,3
2018 – 12,8
1998 – 12,3
2026 – 11,8
1992 – 11,7
1972 – 11,4
2022 – 11,3
2002 – 10,7
2014 – 9,2
2010 – 8,9
1980 – 8,8
1984 – 7,7
2006 – 7,6
1960 – 7,4
1976 – 6,3
1956 – 5,5
1988 – 3,6

– Det er nesten en dobling av antall øvelser fra Lillehammer, fra 61 til 116. Men det er også nesten en dobling av norske gull, fra ti til 18, og en stor overvekt av de nye øvelsene er øvelser der Norge ikke deltar, påpeker Jørn Sundby.

– Men det er ikke ulovlig for Norge å delta i nye øvelser?

– Nei, det er riktig. Det er mange måter å se dette på. For eksempel har Nederland blitt en stormakt i kortbaneløp på skøyter, som har kommet til. Der er ikke Norge med i det hele tatt, og det er jo en idrett der det burde være mulig for Norge å hevde seg.

– Mener du det er riktig å kalle 2026-OL for tidenes beste norske?

– Jeg mener kanskje at tidenes mestvinnende er riktigere å si enn tidenes beste. Det enkleste er jo å telle antall gull og medaljer, og kalle det for det mestvinnende OL-et. Det kan man jo ikke diskutere at det er, sier Sundby.

– Men alle er i en rus nå, bemerker han.

De OL-ene Norge har dominert klart mest, er de eldste. I 1928 og 1936 hadde Norge en prosentvis gullfangst på over 40, og i hjemme-OL i Oslo i 1952 vant Norge syv av de 22 øvelsene – 31,8 prosent.

– Men det blir helt umulig å sammenligne med disse OL-ene, påpeker Jørn Sundby.

– Så vi kan glemme historien når vi kaller det historisk...?

– Altså, jeg er jo ikke blant dem som ønsker å glemme historien. Langt derifra. Men det var jo en annen tid, med færre øvelser og nesten bare dem der Norge er best, svarer han.

Norge har tatt 166 OL-gull på vinterstid. Hele 156 av dem kommer fra bare seks idretter. Langrenn er suverent på topp med 59 gull, fulgt av skøyter, skiskyting, kombinert, hopp og alpint.

Her har Norge tatt OL-gullene

I vinter-OL har Norge tatt 166 gull, fordelt på ni øvelser. Her er alle:

59 gull: Langrenn
29 gull: Skøyter
25 gull: Skiskyting
18 gull: Kombinert
14 gull: Hopp
11 gull: Alpint
6 gull: Friski
3 gull: Kunstløp
Ett gull: Curling

Hvis vi kun fokuserer på disse seks idrettene, og lager et slags norsk mini-OL i moderne tid, kommer 2026-OL sterkest ut, også regnet etter uttelling pr. øvelse.

Det er kommet til 15 nye øvelser i disse idrettene fra 1992 til 2026.

Da ser topplisten slik ut:

2026: 16 av 56 mulige gull – 28,6 prosent.

2022: 15 av 56 mulige gull – 26,8 prosent.

1998: 10 av 41 mulige gull – 24,3 prosent.

2002: 11 av 46 mulige gull – 23,9 prosent.

2018: 13 av 55 mulige gull – 23,6 prosent.

1994 og 1998: Ni av 41 mulige gull – 22 prosent.

– Vi er gode i et begrenset antall øvelser, men de øvelsene er vi også veldig gode i og der er det mange gull å hente. Men andre nasjone har det også slik, som Tyskland i aking/bob, Nederland og skøyter og nå Frankrike og skiskyting, påpeker Jørn Sundby.

90-tallssjefen Bjørge Stensbøl mener fokuset hele tiden bør være fremoverrettet:

– Vi kan ikke være for opptatt av historikken. Vi skapte et grunnlag på 90-tallet, og kontinuiteten har gjort at vi gang etter gang har greid å være i verdenstoppen. Da må vi ikke se for mye på historien, sier Stensbøl, som var med på å starte den norske «smørerevolusjonen» på 90-tallet.

– Det er et felt jeg er veldig opptatt av. Vi må alltid ligge i spiss på forskning. Vi hadde veldig mange prosjekter den gangen og på Lillehammer viste målinger at vi hadde vesentlig bedre glid enn konkurrentene. Det har vi nok hatt nytte av. Dagens regime har videreutviklet det, det har dannet mye av grunnlaget og bidratt til at vi blir beste nasjon gang på gang.

Kan man sammenligne OL over tid?

aJa, det er bare å telle gull og ferdig med detbNei, det blir bare tull når det er så mange nye øvelser cDet er ingen vits i å sammenligne generasjoner - bare å glede seg over alle gode prestasjoner

Toppidrettssjef Tore Øvrebø mener det er mye som må tas med i betrakningen for at man skal kunne karakterisere årets OL som «tidenes beste».

– Vi tenker ikke slik, fordi det er så mange variabler som påvirker, sier Øvrebø til VG.

– Skal man sammenligne, må man velge et nullpunkt, men det finnes ikke fordi alt har forandret seg. Verden, øvelsene, konkurransesituasjonen og så videre, sier han.

Tore Øvrebø

Toppidrettsjef, Olympiatoppen

– Hva synes du om at debatten kommer opp?

– Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er helt greit at folk regner på tall. Men da må de også regne med hvor mange som satser på de forskjellige idrettene. Vi er heldige som er gode i idretter med mange medaljemuligheter, sier han.

Norges ishockeylag klarte ikke å kvalifisere seg til OL. Det synes Øvrebø var dumt.

– Vi skulle gjerne hatt med både ett og to hockeylag, for både gutter og jenter. Da hadde vi vært mer fornøyde med troppen før lekene. Det hadde fullført det totale bildet av idrettsnasjonen Norge, hvis vi hadde vært med i hockey, sier han.

– Er det et mål for Norge å bli gode i flere øvelser og idretter?

– Ja, det synes vi er viktig. Slik vi jobber, støtter vi idretter der det er noen som har lyst til å bli gode.Vi ønsker at ungdom i Norge skal ha mange typer forbilder innen toppidrett og mange idretter de kan forsøke å bli gode i. Vi har fått til dette på sommeridretter som vektløfting, bryting og triatlon, som har kommet fra nesten ingenting i løpet av ti år. Det er et mål å ha et mangfold av idretter, sier Øvrebø, som har vært med i 13 OL, sommer og vinter.

– Hvordan vil du rangere dette OL-et?

– Som vinter-OL vil jeg rangere det veldig, veldig høyt.

Publisert: 24.02.26 kl. 09:56

Read Entire Article