Likestillingsdebatten på NRK torsdag ble frontet av en husmor i forkle.
Er fra Nordmøre, bor i Surnadal. Pendler til Oslo. Skriver om alt fra norsk politikk til kjønn, kongehus, energi, sosiale medier og krim.
På den ene siden av bokseringen sto fire erfarne feminister over 50, blant dem en tidligere LO-leder.
På den andre: fire yngre kvinner som angrep de «gamle», blant annet «morskapsaktivist» Aftur Spildo Nerdrum.
Høydepunktene var mange. Ansiktsuttrykkene til «team eldre», som slet med å holde masken da de unge satte i gang.
Kommentarene som vitnet om irritasjon over manglende respekt for hardt tilkjempet likestilling.
– Jeg tror faktisk ikke på det jeg hører, utbrøt Helga Hjetland, tidligere fagforeningsleder.
For de unge debattantene ville ikke kalle seg feminister. De mente likestillingspolitikken har gått for langt, og toppet det hele med å fremheve kvinnelig biologi.
Nerdrum hevdet at syklus må tas hensyn til. Husmoraktivist Linn Therese Solheim snakket om morsrollen som et biologisk ønske.
Reaksjonene kom straks fra likhetsfeministene.
– Jeg har selv fem barn, det har gått helt fint, sa Julie Brodtkorb (tidligere Høyre), og angrep Nerdrum:
– Jeg har hatt syklus siden jeg var 14 år. Det har gått helt fint!
– Når det gjelder syklus er det ikke noe jeg strever med, sa Nadia Hall i Elden. – Jeg tenker det ikke er relevant.
Hvem vant debatten? På sosiale medier er synet delt.
Det kommer an på hvem du er enig med politisk.
Det er tidsånden som har hentet frem igjen en gammel konflikt.
Vi ser en tydelig høyrebølge, godt hjulpet av «Gutta» og Wolfgang Wee, som fikk unge mennene til å gå og stemme.
Men de var ikke alene: Frp ble nest størst blant unge kvinner, og KrF kom seg over sperregrensen.
Ikke bare fikk algoritmene de unge til urnene. De former også hvordan vi snakker og hvordan vi ser ut.
Solheim stilte i halvdekkende forkle, hårbøyle og perlekjede. For alle uten TikTok så hun ut som en parodi.
Jeg kontaktet Fredrik Solvang, som sier det ikke var det.
Hun er snarere et levende meme: en karikatur fra 1950-tallet, designet for å spres.
Kranglingen fulgte samme logikk.
De unge snakker slik man gjør i sosiale medier, i korte reels som kan tekstes med «Se her knuser hun gammel-feminist».
Hvem hadde rett i sak? Personlig er jeg følelsesmessig på «team eldre» og ser med gru på «trad wife»-bølgen fra USA.
Men ser vi på temaene de faktisk diskuterte, hadde begge sider gode poenger.
Hvorfor skal kvinner ha kjønnspoeng når de for lengst dominerer høyere utdanning?
Hvorfor skal staten betale kvinner for å være hjemme i årevis?
De som glimrer med sitt fravær, er de helt vanlige mødrene, de som hverken er toppledere med au pair, har privilegerte stillinger eller ambisjoner om å gå viralt på TikTok.
De trenger ikke forskningsrapporter for å vite at de har syklus. Noen ønsker seg kanskje deltid og mer permisjon.
De unge har altså et potensial politisk. Men vil vanlige mødre virkelig assosieres med husmorinfluencere i 50-tallsutstyr?
Jeg tror ikke det. For heldigvis har eldre feminister gått foran og formet verdier som står sterkt i Norge.
Idealet er ikke å stå over grytene. Det er å tjene egne penger og være en uavhengig kvinne.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.