Våpenhvilen: Dette er avtalen mellom Israel og Hamas

Våpenhvilen mellom Israel og Hamas trer i kraft den 19. januar. Det bekreftet Qatars statsminister Mohammed bin Abdulrahman bin Jassim al-Thani onsdag kveld.

– De to stridende partene på Gazastripen har kommet til enighet om en utveksling av fanger og gisler, sier Al-Thani.

Avtalen strekker seg over flere faser. Den første fasen, som starter søndag, vil pågå i seks uker.

Starten på slutten

Dersom våpenhvilen faktisk blir noe av, gjenstår å se. Det er flere mulige skjær i sjøen, sier PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen.

– Jeg er lettet i kveld, men også bekymret for tiden fremover.

– Er dette slutten på krigen?

– Nei, men potensielt kan dette være starten på slutten av den, sier han til NRK.

Han sier at man først kan tro på en avtale når de første gislene begynner å løslates, og at mye kan skje underveis.

– Et viktig spørsmål er hvordan det går med implementeringen av avtalen? Etter 16 dager skal partene forhandle igjen og begynne forberedelsene til fase 2. Om de blir enige, så skal fase to iverksettes. Det kan være flere skjær i sjøen på veien dit, sier han til NRK.

Feiring i gatene

Befolkningen i Gaza tok onsdag kveld til gatene for å feire våpenhvileavtalen. I en uttalelse sier Hamas at avtalen er «en stor gevinst».

Egypt, USA og Qatar skal følge opp våpenhvilen, slik at den ikke blir brutt.

Ifølge den statlige avisen Al-Ahram, forbereder Egypt store mengder nødhjelp til Gaza etter at det ble kjent at Israel og Hamas er blitt enige om en våpenhvile.

Statsminister Mohammed bin Abdulrahman bin Jassim al-Thani bekreftet fra talerstolen onsdag kveld at 33 israelske gisler vil bli sluppet fri i løpet av den første fasen.

Ifølge nyhetsbyrået AP skal Israel løslate 30 palestinske fanger for hvert sivile israelske gissel som løslates, og 50 palestinske fanger for hver kvinnelige israelske soldat som holdes som krigsfange i Gaza.

De israelske angrepene, som ifølge palestinske helsemyndigheter har kostet over 46.000 mennesker livet, skal stanse. Det samme skal rakettangrepene fra Gaza mot Israel.

I løpet av de 42 dagene har Israel og Hamas også blitt enige om flere punkter, ifølge Jerusalem Post:

• Det israelske forsvaret (IDF) vil trekke seg gradvis tilbake, men opprettholde en sikkerhetssone rundt Gaza.
• Fanger som soner livstidsdommer vil bli løslatt, med unntak av de som var involvert i angrepene 7. oktober 2023.
• Det nøyaktige antallet palestinere som løslates vil avhenge av hvor mange israelske gisler som fortsatt er i live, skriver NTB.
• I løpet av denne perioden vil IDF ha nærvær i Philadelphi-korridoren, som er en buffersone mellom Egypt og Gaza.

Flere faser – flere forhandlinger

– Avtalen vil sørge for at gislene kan gjenforenes med sine familier etter 15 måneder, uttalte Joe Biden da avtalen ble kjent.

Den avtroppende presidenten sier at dette har vært blant de tøffeste forhandlingene han noensinne har vært med på.

16 dager ut i fase én, skal partene tilbake til forhandlingsbordet. Da skal samtalene handle om den andre fasen i våpenhvileavtalen, og det skal legges planer for sikker retur av palestinere til Nord-Gaza.

Dersom det ikke blir oppnådd enighet innen første fase er over, kan Israel gjenoppta angrepene på Gazastripen.

I tredje og siste fase skal likene av drepte israelske gisler og krigsfanger utleveres i bytte mot likene av palestinere som Israel har.

Det skal også vedtas en plan for gjenoppbygging av Gaza, og grenseovergangene skal gjenåpne

– Det er først i den tredje fasen at man snakker om en avslutning på krigen, sier Jørgen Jensehaugen