Vanvittig økning: – Folk mente jeg var konspirasjonsteoretiker

Siden desember har antall sidevisninger hos DSBDSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap steget med 50 prosent. I samme periode har omsetningen til «prepper» Fredrik Juell skutt i været.

Fredrik Juell, gründer av Nødpakka AS, har de siste månedene sett en enorm økning i folks interesse for egenberedskap. Foto: Pressebilde

– Nordmenn kjenner dette på kroppen, sier Juell til E24.

Han er gründer av Nødpakka ASNødpakka ASEt av mange selskaper som selger produkter for egenberedskap., og forteller at salget hans av produkter til egenberedskapegenberedskapHandler om å være forberedt på uventede hendelser som naturkatastrofer, ulykker eller andre kriser. Det innebærer å ha en plan og nødvendige ressurser tilgjengelig. har gått til himmels:

Juell hevder at omsetningen for 2025 så langt har gått opp 140 prosent, sammenlignet med hele 2024.

– Det begynte allerede i september, før det i desember ble en vanvittig kurve. Høyest var det i januar, sier Juell, og legger til at han daglig får henvendelser fra folk som lurer på hvordan de skal forberede seg til en eventuell krise.

Donald Trump tiltrådte som USAs president den 20. januar. På spørsmål om Juell tror dette har noe med oppsvinget å gjøre, svarer han:

– Absolutt. Ikke ene og alene, det er mange faktorer som Trump kommer på toppen av. Men USA er en storebror som plutselig skyter fra hofta, og da blir verden usikker.

– Flere opplever verden som utrygg

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forteller til E24 at:

• Deres nettartikler om egenberedskap har hatt 50 prosent flere besøkende de siste 12 månedene, sammenlignet med de foregående 12 månedene. De ser også at besøkende leser flere artikler og bruker lengre tid på disse.
• For 1. desember til 28. februar har antall unike besøkende til artikler om egenberedskap økt med 23 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
• Fra 1. desember til 28. februar har antall sidevisninger økt med 50 prosent.

Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Her er noe av det du kan måtte trenge. Foto: Ivar Kvaal / DSB

– At flere er opptatt av egenberedskap handler nok om at flere enn tidligere opplever verden som utrygg. Det er mer fokus på beredskap i den politiske og offentlige samtalen. Mange kan nok kjenne på en uro knyttet til den sikkerhetspolitiske utviklingen, mer ekstremvær og digital sårbarhet, sier utredningsleder Tore Kamfjord.

Tore Kamfjord, utredningsleder hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Stian Olberg

DSB har også sett et økt antall henvendelser etter at de i fjor høst leverte ut en brosjyre med råd til landets husstander.

– Når det gjelder spørsmål og henvendelser fra folk er det også en økning i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Men denne økningen startet med utsendelsen av brosjyren, sier Kamfjord.

Han forteller at det siden brosjyren har vært et jevnt høyere trykk når det kommer til direkte henvendelser, og ikke noen spesiell økning de aller siste månedene.

– Folk fnyste av meg

Juell var kokk på båten «Berserk» under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen.

I 2019 startet han Nødpakka:

– Det har vært en veldig stor endring. Da jeg startet Nødpakka, fnyste folk av meg. Det som sto øverst på listen min da var pandemi og en global krise, sier Juell, og fortsetter:

– Folk mente jeg var konspirasjonsteoretiker, så tok det to måneder til Norge var nedstengt og folk ikke lo lenger. Heldigvis kom de samme folkene tilbake med luen i hånden.

Han opplever en holdningsendring blant folk, og sier at han merket dette spesielt godt etter at Jonas Gahr Støre brukte ordet «krig» i forbindelse med stortingsmeldingen om totalberedskap tidligere i år.

Sist DSB gjorde en måling om bevissthet og adferd knyttet til egenberedskap var i desember.

– Undersøkelsene viser at det går riktig vei med befolkningens egenberedskap, sier Kamfjord, og trekker frem følgende:

• Andelen som har tenkt på hva se de skal gjøre ved et lengre bortfall av strøm, har økt fra 35 prosent i 2017 til 56 prosent.
• I samme periode har andelen som forteller at de har lagret drikkevann, gått fra 21 til 47 prosent.