Vanskelig for unge å forstå hva influensere vil

– Jeg er mer kritisk til en influenser jeg akkurat har fått opp, enn én jeg har fulgt med på i to år, sier Max Thun-Holmgren (15).

Snart starter skoledagen for Thun-Holmgren og klassekameratene på Marienlyst ungdomsskole i Drammen.

Frem til da kan ungdommene skrolle på TikTok, Snapchat og Instagram.

De ser innhold fra både norske og utenlandske influensere, som omhandler alt fra trening og matlaging, til klær, hår, sminke og musikk.

– Jeg får ofte følelsen av at influenseren er en bestevenn, fordi jeg har fulgt dem lenge, eller at vi har lik personlighet, sier Ovidia Trydal (16).

En tekstforsker ved universitetet i Sørøst-Norge har undersøkt hvordan ungdomsskoleelever vurderer og reflekterer over innholdet de møter på sosiale medier.

Ungdommene viser evne til å reflektere kritisk.

Det er imidlertid utfordrende for dem å skille mellom det personlige og det kommersielle innholdet.

Trydal tror at vennskapsfølelsen gjør innholdet mer troverdig.

– Hvis man forteller mye om sitt privatliv, tenker man at personen er ærlig, sier Trydal.

– Det blir et nettforhold, uten at den andre personen vet hvem du er. Men at influensere er kjente, betyr ikke at de alltid har rett, sier Ellinor Harvik Rygh (16).

– Ekstra åpen for påvirkning

– Det som er interessant, er at ungdommene ikke ser på det som et problem at influensere blander det personlige og det kommersielle, sier Undrum.

Studien er gjort i forbindelse med Undrums doktorgrad.

– Elevene er blitt så vant til måten influensere kommuniserer på, at de ikke stiller spørsmål. Når man slutter med det, blir man ekstra åpen for påvirkning.

Ifølge læreplanen skal skolen bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning.

Undrum mener at skolen må jobbe mer med bilder, video og tekst som ungdommene møter på mobilen.

– Vi må ruste dem som mottakere og avsendere av medieinnhold, så de kan ta trygge og bevisste valg.

– Skolen og foreldre må våkne

– Man er kanskje ikke ærlig nok. Men det jeg reklamerer for, har en sammenheng med verdiene mine, sier influenser Iselin Guttormsen.

Hun mener at influensere, inkludert henne selv, har et ansvar for å være tydelig på hva som er kommersielt motivert.

Samtidig skjønner hun at det kan være fristende å skjule reklameintensjoner for å nå et bredere publikum.

Og at algoritmene fremmer bestemt innhold skaper utfordringer, sier Guttormsen.

– Man blir på en måte «tvunget» av plattformene til å legge ut et mer glamorøst bilde av realiteten, for det får mer oppmerksomhet.

Som tobarnsmor er hun bekymret for at unge utsettes for skjønnhetspress og innhold fra internasjonale influensere, som ikke forholder seg til det norske regelverket.

I StatusUng undersøkelsen fra 2024 oppga 31 prosent av et utvalg på 16 til 36 år at de opplever en god del eller svært mye press knyttet til kropp og utseende.

– Skolen og foreldre må våkne. Hvis foreldre ikke forstår hva barna blir eksponert for, er det enda viktigere at skolen tar ansvar. Det holder ikke å ha én uke med digitalt nettvett. Dette bør man snakke om hver dag, sier Guttormsen.

– Store utfordringer med åpenhet

– Det ser ut til å være en slags felles underbevisst «aksept» på sosiale medier om at man blander det kommersielle og det personlige, sier Hogsnes.

Hun sier at plattformer som TikTok skaper utfordringer, fordi innhold er basert på algoritmer.

– Det gjør at vi i mindre grad tar informerte valg, fordi plattformene tar valg på vegne av oss, sier Hogsnes.

– Plattformene er lite åpne rundt hvordan de er konstruert. De slipper ofte billig unna. Samtidig har influensere et ansvar for å være åpne om sin motivasjon.

Hogsnes sier at 50 prosent av innholdet til skandinaviske influensere inneholder kommersielle produkter og tjenester.

Under 50 prosent av disse inneholder informasjon om den kommersielle hensikten.

– Det er tydelig store utfordringer med åpenhet. Det gjør det vanskelig for oss som forbrukere, sier Hogsnes.

Hun tror de unge vet mer om den digitale verden enn de voksne.

– Men de unge er mer åpne for påvirkning.

«How to glow up before summer»

Eirik Sagberg (15) sier han tar det meste på sosiale medier med en klype salt.

– I noen situasjoner kan det være vanskelig å se om det er en annonse, eller noe personen mener, sier Sagberg.

– De kan lure folk. Det er sånn de tjener penger, de må lyve og jukse litt, mener Wajid Muhammed (15).

I det siste har Trydal og Rygh fått servert flere videoer merket med «how to glow up before summer».

– Jeg tenker ikke på at det påvirker meg nå, men det kan skje på lang sikt, sier Trydal.

– Det skaper en forventning om at man må spise sunt, ha fin hud og fin kropp, sier Rygh.

Elevene har jobbet en del med kildekritikk. Men de skulle ønske det var mer fokus på sosiale medier.

Her er ungdommenes forslag til undervisningen:

– Kan ikke fraskrive seg ansvar

Linda Undrum som står bak studien, understreker at influensere har et enormt ansvar.

– Det florerer av innlegg som fremmer skjønnhetsidealer. Det er ikke sikkert at tanken bak er å påvirke unge til å forandre på utseendet. Men funn fra mine studier antyder at unge ikke vet hvordan de skal forholde seg til påvirkningen de utsettes for.

– Man kan ikke fraskrive seg ansvaret for holdningene og ideologiene som fremmes i det man publiserer, avslutter Undrum.