Vannkraft i Sogn: Hydro blar opp over én milliard

Norsk Hydro har tatt beslutning om et nytt pumpekraftverk i Sogn til 1,2 milliarder kroner. – Største på 20 år, sier konsernsjef Eivind Kallevik.

Norsk Hydro skal investere 1,2 milliarder kroner i pumpekraftverket Illvatn i Vestland fylke. Foto: Norsk Hydro

Hydro har bestemt seg for å bygge ut pumpekraftverket Illvatn i Luster kommune i Sogn i Vestland fylke.

– Nå har vi tatt endelig byggebeslutning, og om kort tid setter vi spaden i jorden, sier Hydro-sjef Eivind Kallevik til E24.

– Vi gleder oss ordentlig til å ta fatt på en stor oppgradering og utbygging av vannkraft i Norge. Det er den største på 20 år, og det er en milepæl, sier han.

Hydro bruker store mengder kraft i sine smelteverk på steder som Sunndal, Husnes og Karmøy. Selskapet har lenge etterlyst mer kraftutbygging for å unngå et fremtidig kraftunderskudd.

– Det er vanskelig å si når det vil skje, for det avhenger av mange faktorer. Men det å få inn mer kraft gjennom oppgraderinger og utbygginger av vannkraft er viktig, sier Kallevik.

Energikommisjonen etterlyste i 2023 ekstraordinære tiltak for å sikre nok kraft til omstilling av Norge. Imidlertid sliter mange grønne prosjekter. Dermed faller ikke kraftoverskuddet så mye som tidligere ventet, ifølge NVE.

Satser 1,2 mrd. kroner

Bruttoinvesteringene i Illvatn er på 2,5 milliarder kroner. Nettoinvesteringen etter skatt er anslått til 1,2 milliarder kroner, opplyser Hydro.

Kraftverket skal plasseres om lag 600 meter inne i fjellet nær det eksisterende Fivlemyr kraftverk, og det skal blant annet bygges en ny tunnel.

– Det er et prosjekt som utnytter vannet bedre, vi får ut mer kraft, og dette er et pumpekraftverk som kan bidra til å utnytte svingningene i markedet, sier Kallevik.

– Vi kan produsere mer om vinteren og spare mer om sommeren, ved å utnytte systemet bedre og øke kapasiteten i øverste dam.

I tillegg til å øke fleksibiliteten i Fortun-systemet, gir pumpekraftverket også noe økt kraftproduksjon. Det skal netto bidra med 0,1 TWh strøm årlig0,1 TWh strøm årligeller 107 gigawattimer (GWh). Norges samlede kraftproduksjon er på 155 TWh.

Pumpekraftverket Illvatn skal nå bygges ut i Luster kommune i Sogn i Vestland fylke, opplyser Norsk Hydro. Foto: Norsk Hydro

– Først skal vi spise kake

Kari Ekelund Thørud, konserndirektør for Hydro Energi, er fornøyd.

– Først skal vi spise kake, og så starter vi, sier hun.

Prosjektet starter opp i november, og driftsstart er ventet i 2030.

Hydro har et samarbeid med Fornybar Norge om å begrense naturinngrepene i prosjektet.

– Dette er et område hvor vi har store ambisjoner. Vi har et mål om netto null tap av prioritert natur, og med det setter vi en ny standard for vannkraftutbyggingen vår, sier Thørud.

Konsernsjef Eivind Kallevik og konserndirektør for energi Kari Ekelund Thørud i Norsk Hydro. Foto: Norsk Hydro

– Ikke fryktelig mange konsesjoner

Hydro håper å kunne oppgradere flere vannkraftverk etter hvert, men ifølge Kallevik er det ikke nok.

– For å få nok kraft blir vindkraft på land viktig, sier han.

– Det har ikke vært gitt fryktelig mange konsesjoner de siste fem årene. Det er viktig at kraftsektoren og industrien setter seg ned og finner gode løsninger på å få inn mer kraft i markedet, sier Hydro-sjefen.

– Det går mye kraft til oljebransje og datasentre de neste årene. Hvordan er utsiktene til å kunne inngå nye kraftkontrakter som dere trenger fra 2030?

– Vi har jobbet med dette forsyningsbehovet over tid. Senest forrige uke kunngjorde vi en ny kraftkontrakt fra 2031 med Hafslund. Vi ser fortsatt rom for å jobbe med markedet om fremtidige kontrakter, sier Kallevik.

Han mener at Norge bør ha nok kraft både til datasentre og tradisjonell industri.

– Vi trenger også databehandlingskapasitet. Dette handler om å sikre at Norge fortsatt har et konkurransefortrinn med tilgjengelig kraft til konkurransedyktige priser.

– Lønnsomt nå

Hydro utvikler for tiden både vind- og vannkraftprosjekter (se faktaboks). Selskapet vil vurdere oppgraderinger og utvidelser av vannkraft der det er mulig av hensyn til forhold som sårbar natur og villrein, forteller Thørud.

– Har dere flere prosjekter på gang det neste året?

– Det er litt lenger frem, men vindkraft kan komme fort hvis vi plutselig får litt medvind, sier hun.

– Det er mye aktivitet innen vannkraft, også med oppgraderinger av dammer og sikkerhet. Men på vannkraft er det Illvatn som nå er aktuelt. Det har ligget i porteføljen i 20 år.

– Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Vi har jobbet med det i faser, og sett på utviklingen i kraftmarkedet. En av grunnene til at dette blir lønnsomt nå, er at det er ganske store sesongvariasjoner mellom sommer- og vinterpriser. Så det handler litt om hvordan vi ser på verden, sier Thørud.

– Vært veldig tydelige

– Har industrien tapt kampen om virkelighetsbildet når mange mener at vi ikke trenger mer kraft?

– Deler av industrien har vært veldig tydelige på behovet for å bygge ut mer kraft, sier Kallevik.

Han påpeker at det tar lang tid å bygge ut kraft i Norge, og håper at det tas beslutninger i tide.

– Det er ikke så viktig om kraftunderskuddet kommer i 2030 eller 2032. Poenget er at for å unngå kraftunderskudd, kan man ikke vente med beslutningene til det skjer, sier han.

Blant annet skal nye datasentre som Google i Skien og TikTok på Hamar og Løten ta i bruk mye kraft fremover. Det skal også elektrifiserte olje- og gassprosjekter som Troll, Oseberg, Draugen og Yggdrasil.

– Vi har fremdeles litt tid, men dette understreker hvor viktig det er å ta noen beslutninger om utbygging. Vårt prosjekt er et tilskudd til å produsere mer kraft, sier Kallevik.