Uvær i Sør-Korea: Minst 14 omkommet

4 months ago 11

Onsdag begynte det å regne kraftig i de sørlige delene av Sør-Korea.

I løpet av natt til søndag, bevegde dette regnet seg nordover og forårsaket både jordeskred og flom i den sørkoreanske feriebyen Gapyeong.

Siden onsdag er 14 mennesker bekreftet omkommet og 12 personer savnet.

Det melder Reuters, som skriver at regnet ventes å avta søndag og bli etterfulgt av en hetebølge, ifølge det statlige værvarselet.

A firefighter stands on the soil after a landslide caused by torrential rains, in Sancheong, South Korea, July 19, 2025. Yonhap via REUTERS THIS IMAGE HAS BEEN SUPPLIED BY A THIRD PARTY. NO RESALES. NO ARCHIVES. SOUTH KOREA OUT. NO COMMERCIAL OR EDITORIAL SALES IN SOUTH KOREA.

Sør-Korea rammes av monsunregn hvert år på denne tiden, og landet er som regel godt forberedt på det årlige fenomenet.

Men denne uken var styrtregnet i den sørlige delen av landet uvanlig kraftig, med registreringer av noen av de største nedbørsmengdene per time som så langt er registrert, ifølge offisiell værstatistikk.

Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.