Kortversjonen
- Russiske fiskefartøy får kun være i Norge i fem dager, men «Azurit» har ligget i Båtsfjord i over syv måneder.
- Beslutningen om å bortvise «Azurit» er basert på sikkerhetsvurderinger fra E-tjenesten, PST og NSM.
- Fartøyet er tatt i arrest fordi rederiet skylder penger til lokalt selskap.
- Regjeringen vurderer ulike løsninger for å fjerne fartøyet fra Norge.
I flere år har «Azurit» levert fisk i Båtsfjord. Fredag 24. mai la de nok en gang til kai i den lille kystkommunen helt øst i Finnmark. Siden har den ligget der.
Tidlig i desember ble det bestemt at «Azurit» måtte forlate Norge innen 13. desember. Vedtaket ble gjort i Kongen i statsråd, noe som er svært uvanlig.
– Det er blitt vurdert som nødvendig å bortvise fartøyet etter sikkerhetsloven, basert på blant annet risiko- og trusselvurderinger fra E-tjenesten, PST og NSM, skriver fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en e-post til VG.
PST vil ikke svare på spørsmål fra VG om det konkrete fiskefartøyet. Kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken viser til trusselvurderingen deres fra 2024, der det står:
Det pågår til enhver tid etterretningsaktivitet fra sivile fartøy i norske farvann. Russland utgjør den største trusselen.
Regjeringen strammet inn enda mer for de russiske fiskefartøyene i sommer. Særlig i Båtsfjord ble politikontrollene forsterket.
– Hva gjør akkurat Båtsfjord så interessant for Russland?
– Det kan jeg ikke si noe om. På generelt grunnlag har Norge og nordområdene alltid vært interessant for Russland, sier Hugubakken til VG.
Dette brukes sivile fartøy til:
- Informasjonsinnhenting: Fartøyene kan brukes til kartlegging av norsk og alliert militær kapasitet og aktivitet samt kritisk infrastruktur på havbunnen og langs norskekysten.
- Sabotasje: Fartøyene kan brukes til å ramme norske eller allierte verdier over eller under vann.
- Påvirkning: Fartøyene kan benyttes til å skape en situasjon til havs som har som formål å sverte eller svekke Norges omdømme. Eksempel på dette kan være å konstruere en ulykke for å søke å avdekke svakheter ved norsk beredskap eller krisehåndtering.
- Omgåelse av sanksjonsregelverket: Fiskefartøy med legitim tilgang til norske havner kan benyttes til å smugle varer og komponenter som er underlagt eksportkontroll eller sanksjoner.
- Infiltrasjon: Sivile fartøy kan benyttes til å infiltrere etterretningspersonell inn i Norge.
Kilde: PSTs trusselvurdering fra 2024
Da Russland invaderte Ukraina, stengte Norge og EU døren – og de fleste kaier – for Russland.
Likevel samarbeider fremdeles Norge med Russland om fisket i Barentshavet. Å bryte samarbeidet kan få konsekvenser for torskebestanden.
Båtsfjord er en av tre norske havner, i tillegg til Tromsø og Kirkenes, der russiske fiskefartøy fremdeles kan legge til kai. Det kan være de må losse fisk eller gjøre nødreparasjoner.
Så langt i år har det vært 417 anløp av russiske fiskefartøy i Norge, opplyser Tolletaten til VG. «Azurit» er en av dem.
– Mister ikke nattesøvnen
Havnesjef Morten Albertsen sier at russiske fiskere lenge har vært viktig for havnen og fiskerinæringen i Båtsfjord.
– Det er ikke uvanlig å ha russiske båter liggende i havnen over lengre tid. Nå har vi én russisk båt i havnen, den store forandringen er at vi ikke har flere, sier Albertsen og legger til:
– Vi er på ingen måte imot sanksjonene og skal selvsagt gjøre det vi kan for rikets sikkerhet. Men jeg synes det er viktig å poengtere at Båtsfjord er et lite samfunn som er hardt rammet av sanksjonene mot Russland.
Han ønsker ikke å spekulere i hvorfor fartøyet vurderes som en mulig sikkerhetsrisiko.
– Det er en liten og gammel fiskebåt som strengt tatt ikke gjør så mye skade. At den har ligget så lenge handler først og fremst om en juridisk tvist, sier han og legger til:
– Jeg har ikke mistet nattesøvnen av å ha russiske fiskebåter i havnen.
Motstridende beskjeder
«Azurit» eies av det russiske rederiet Oceanprom ILC. De skylder blant annet 1,3 millioner kroner til det lokale selskapet Industrikulde AS, skriver fiskeriavisen Kyst og fjord.
Tingretten har tatt arrest i fartøyet, noe som betyr at de ikke får forlate landet før rederiet har betalt for seg.
Dermed har regjering sagt at fartøyet må dra, mens domstolen sier at de må bli.
NRK har snakket med skipper Andrej Kalistratov om bord på «Azurit». Han er usikker på om skipet er sjødyktig etter å ha ligget til kai så lenge.
Kan slepes til Russland
For å få skipet ut av landet, vil regjeringen stille som garantist for de utestående betalingene, bekrefter Marianne Sivertsen Næss til VG.
Hun mener de har alt på det rene for å få full kontroll på fartøyet, og på sikt få det fjernet.
– Vi må regne med at det vil ta noe tid før fartøyet fjernes. I mellomtiden har politiet styrket sin tilstedeværelse og holder oppsyn med fartøyet. Politiets tiltak gjør at vi har kontroll på fartøyet og aktivitetene om bord, skriver Næss.
Regjeringen vurderer ulike løsninger for å få gjennomført et slep for de ansvarliges regning og risiko, skriver hun
– Det kan være at et russisk slepefartøy henter fartøyet i Båtsfjord, og sleper det til en russisk havn. En annen kan være at en norsk aktør sleper fartøyet til avtalt posisjon og at en russisk motpart overtar slepet der, skriver Næss og legger til:
– Begge tilfeller vil kreve avklaringer med en russisk aktør som kan gjennomføre et slßikt slep. Det er også praktiske utfordringer forbundet med slep og overlevering av fartøyet. Vi vil løse dette i tur og orden.