Utvist fra Norge i fem år – søkte ikke om brexit-kort

6 hours ago 5

Julie Lorraine Welk ble utvist fra Norge etter 7 år på grunn av manglende oppholdsstatus etter Brexit.
Samboeren Karl Edvard Juul kjemper nå for å få henne hjem.
Paret hadde ikke mottatt nødvendig informasjon mens de var i Australia.
De har nå brakt saken inn for Utlendingsnemnda (UNE).

Kjæresteparet Karl Edvard Juul (57) og Julie Lorraine Welk (66) møttes for åtte år siden i Australia. Julie, som har både australsk og britisk statsborgerskap, bodde i Australia.

I dag, syv år senere, sitter Karl alene i Vestfold. Julie er med på FaceTime – fra Australia. Det er snart ett år siden hun ble utvist fra Norge.

– Det var ingen informasjon. Jeg fikk aldri brev, aldri Digipost. Vi bodde i Australia da informasjonen angivelig ble sendt ut, men den nådde ikke oss, forteller hun fortvilt.

Det var Telemarksavisa som omtalte saken først.

Paret flyttet til Norge i 2018. Julie fikk da oppholdstillatelse registrert på sitt britiske statsborgerskap, og alt var i orden. Senere fikk Karl et nytt jobbtilbud i Australia, paret valgte å flytte tilbake dit i 2019.

Så kom pandemien. Stengte grenser og restriksjoner gjorde det umulig å reise tilbake som planlagt, og først i 2022 vendte de tilbake til Norge.

Det var i denne perioden, mens paret fortsatt var i Australia at norske myndigheter sendte ut informasjon til britiske statsborgere om at de måtte søke nytt oppholdskort som følge av brexit. Beskjeden nådde aldri frem til Julie, ifølge paret.

To år senere – etter å ha reist inn og ut av landet, passert utallige passkontroller, fått innkalling til mammografi og til og med mottatt stemmeseddel til kommunevalget – ble Julie plutselig stoppet.

Julie ble stoppet høsten 2023 da hun var på vei tilbake fra Australia, etter et opphold i forbindelse med dødsfallet til faren. I passkontrollen ble hun anholdt og fikk beskjed om at hun ikke hadde lovlig oppholdstillatelse.

På det tidspunktet hadde Julie vært bosatt i Norge i 11 måneder uten lovlig oppholdsstatus.

Hva er et "brexit-kort»?

Etter at Storbritannia forlot EU (Brexit), er ikke britiske borgere lenger omfattet av EØS-avtalen.
For å beholde retten til å bo og jobbe i Norge, må britiske borgere som bodde her før 1. januar 2021 søke om opphold etter brexit-avtalen.
Hvis søknaden blir godkjent, får de et oppholdskort – ofte kalt et «Brexit-kort».
Dette kortet dokumenterer at de har lovlig opphold og kan fortsette å bo i Norge på samme vilkår som før Brexit.
Fristen for å søke var 31. desember 2021, men noen kan fortsatt søke hvis de har en god grunn for forsinkelsen.

Kilde: UDI

– Vi visste om Brexit, men vi ante ikke at det ville påvirke oppholdstillatelsen til Julie. Ingen fortalte oss at vi måtte gjøre noe aktivt, sier Karl.

Saken ligger nå hos Utlendingsnemnda (UNE), og paret lever i håp om at vedtaket blir omgjort. I mellomtiden fortsetter Julie og Karl forholdet sitt på hver sin side av jordkloden.

– Livet vårt ble revet fra hverandre. Det føles som om myndighetene har ødelagt livene våre for en liten glipp vi aldri ble informert om, forteller Julie, over en dårlig telefondekning.

Etter vedtaket fikk hun fire uker på seg til å forlate landet. 20. august 2024 satt Julie seg på flyet tilbake til Australia. Denne gangen uten Karl.

Paret beskriver de fire ukene før avreise som svært uoversiktlig, der de ikke visste hva de skulle gjøre. De hadde ansatt advokat og prøvde å gjøre sitt ytterste for å ordne opp i feilen som hadde skjedd.

– Hvis de hadde stoppet Julie tidligere, kunne vi ha ordnet det. I det øyeblikket vi ble informert, gjorde vi det vi kunne, sier Karl oppgitt.

Marius Haugstoga, parets advokat, har påklaget utvisningsvedtaket og argumenterer for at Welk handlet i god tro da hun oppholdt seg i Norge uten gyldig opphold etter brexit. Han mener at utvisningen er et uforholdsmessig inngrep.

Paret, som traff hverandre sent i livet og begge har egne barn, var ikke gift. Midt oppi alt som skjedde, vurderte de å gifte seg – men det var for sent til å endre situasjonen.

–⁠ Jeg føler meg straffet for noe jeg ikke visste jeg hadde gjort feil, forteller Julie.

Samboerparet drev sammen et lite utleiefirma og hadde etablert et liv i Norge. På grunn av den store avstanden og en krevende situasjon er virksomheten nå satt på pause.

– Jeg er en helt vanlige arbeidstager, og det er begrenset hvor mange fridager jeg kan ta. Man drar ikke bare på helgetur til Australia, sier Karl.

Han forteller at han bruker alle sine fridager på å besøke Julie. På litt under ett år har de kun sett hverandre to ganger, og planen er at Karl reiser til Australia igjen i løpet av sommeren.

– Jeg savner Karl mer enn noe annet. Vi har vært sammen i over seks år, og plutselig ble alt satt på pause over natten, sier Julie.

Paret har sendt brev til flere myndighetsinstanser og politikere, men har ikke fått noen svar.

Selv venner og bekjente uttrykker undring og stiller spørsmål ved om det kan være noe de ikke forteller.

– Mange blir skeptiske. De tror vi holder noe skjult eller ikke forteller hele historien. Jeg skjønner det – hadde jeg ikke stått i det selv, ville jeg kanskje tenkt det samme, sier Karl.

Det finnes ikke mer paret kan gjøre – nå ligger alt i hendene til UNE. Karl har ringt, skrevet brev, invitert seg selv på en kopp kaffe i håp om å finne en løsning. Likevel får han bare det samme svaret fra UNE:

Han må vente til deres sak skal bli behandlet.

– På slutten av dagen vil vi bare ha livet og forholdet vårt tilbake. Det er uutholdelig å leve på hver vår side av verden, forteller Julie.

UDI opplyser til VG at Julie fortsatt har britisk statsborgerskap, men ikke lenger har EØS-rettigheter i Norge etter brexit.

– Som visumfri britisk borger kan hun være i Norge i inntil 90 dager per 180-dagersperiode, men har ikke oppholdsrett, sier Hanne Brusethaug, enhetsleder i UDI Kontroll.

Hun legger til at bruk av to ulike pass kan være grunnen til at dette først ble oppdaget i 2023.

UNE kan ikke kommentere den konkrete saken så lenge den er til behandling.

Likevel skriver enhetsleder i UNE, Kristian Johnsen Vetrhus, i en e-post til VG:

– Når det fattes vedtak om utvisning, mener vi at klageren har brutt utlendingsloven eller straffeloven, sier Vetrhus.

Han forklarer videre at et utvisningsvedtak innebærer et innreiseforbud, som avhenger av sakens alvor og kan vare fra ett år til permanent utestengelse.

Read Entire Article