Utvalg sier nei til kjernekraft nå: – Lar oss ikke stoppe

11 hours ago 5


– Vi lar oss ikke stoppe av rapporten.

Arne Christian Rødby er konserntillitsvalgt og leder for LO-klubbene i Aker Solutions. Han kommenterer konklusjonen til Kjernekraftutvalget om at Norge ikke burde satse på kjernekraft nå.

– Jeg har sagt hele tiden at jeg er overbevist om at norske industriaktører kommer til å være med på kjernekraftprosjekter i utlandet i løpet av en fem års-periode, sier han.

Rødby tror man da vil se at norske aktører er kapable til å gjøre vellykkede kjernekraftprosjekter.

– Stemningen for at det skal skje innenlands vil komme, sier han selvsikkert.

Vil presse LO

Konklusjonen til utvalget står i skarp kontrast til stemningen hos de tillitsvalgte i Aker Solutions.

Torsdag, under deres hovedkonferanse, skal LO-klubbene, som representerer 3700 medlemmer, stemme over et vedtak med en uttalelse angående kjernekraft.

Dersom dette går gjennom, så er håpet deres at LO, som er landets største hovedorganisasjon for arbeidstakere, vil åpne opp for kjernekraft i Norge.

Rødby mener norsk olje- og gasskompetanse er verdensledende på materialer som tåler rust, noe som er kritisk for moderne kjernekraftverk.

– Ingen i verden har bedre kompetanse på de nødvendige materialtypene enn norsk olje- og gassbransje, understreker han.

  • Arne Christian Rødby i Aker Solutions

    Arne Christian Rødby

    • Ansattrepresentant i styret og
      leder for LO-klubbene i Aker Solutions

Skuffet over konklusjonen

Idar Sønstabø er administrerende direktør i Dalane Energi. Han er skuffet over konklusjonen.

– Hovedkonklusjonen er å etablere et kompetanseprosjekt. Det tolker jeg som at de vil vente og se. Det er skuffende, sier han.

Sønstabø mener industrien hadde hatt godt av om vi gikk i gang med kjernekraftplaner nå.

To menn som hilser

Idar Sønstabø (til venstre) har vært en aktiv forkjemper for et kjernekraftverk i Lund kommune.

Foto: Thomas Ystrøm Johnsen / NRK

Tror industrien er delt

Ståle Kyllingstad er konsernsjef i IKM-gruppen. Han tror industrien er delt etter konklusjonen til utvalget.

– De fleste har gjort seg opp en mening om at kjernekraft er langt fram og en lang prosess. Vi har ingen kjernekraft selv, men vi er interesserte, sier han.

  • Ståle Kyllingstad

    Ståle Kyllingstad

Kyllingstad mener myndighetene må stå opp og si at de vil bruke tid og penger på kjernekraft for at industrien også vil satse.

– Verden trenger mer ren energi og kjernekraft er en god løsning. Men jeg er skeptisk til hvordan folk vil ta imot et kjernekraft i nærmiljøet, sier Kyllingstad som frykter enorm motstand.

Frode Alfheim i Forbundet Styrke tror ikke kjernekraft vil løse utfordringene industrien står overfor i dag.

– Vi trenger kraft nå, og derfor må vi prioritere investeringer i fornybar energi som kan bygges raskt. Vi er positive til alt som sikrer oss kraft i fremtiden, men kjernekraft er noe som vil komme senere enn det behovet vi har i dag, sier han

en mann med et par solbriller på hodet

Forbundsleder Frode Alfheim i Forbundet Styrke tror leverandørindustrien på sikt kan ha nytte av kjernekraft.

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

Alfheim tror likevel kjernekraft kan gi leverandørindustrien oppgaver i Norge på sikt.

– Vi har vært klare på at vi ønsker å få utredet kjernekraft og samtidig vært klare på at det ikke er svaret på kraftbehovet for industrien vår i dag, sier Alfheim.

Direktør Jeanette Iren Moen i Norsk Industri sier all ny kraft er av interesse, men at industrien trenger den raskt.

– Vi merker oss utvalgets problematisering, blant annet av tidshorisont og kostnad ved etablering av kjernekraftanlegg. Utvalgets rapport er omfattende, og vi vil nå starte arbeidet med å gå grundig gjennom den, sier hun.

Utvalget: – Prisen må falle med 80 prosent

Kjernekraftutvalget sine beregninger viser at kjernekraft vil kreve en strømpris som er to til fire ganger høyere enn det som forventes etter 2040.

For at kjernekraft skal bli lønnsomt i Norge, må kostnadene falle med 70–80 prosent. Utvalget peker også på flere kritiske punkter:

  • Ingen SMR-reaktorer er ferdigbygd: Teknologien Norsk Kjernekraft AS ønsker å satse på, er ikke kommersialisert. Ingen slike anlegg er ferdigstilt i den formen som diskuteres i Norge.
  • Tidshorisont: Kjernekraft vil tidligst være aktuelt på midten av 2040-tallet. Det betyr at det ikke kan løse klimamålene mot 2050.
  • Risiko for «vakuum»: Utvalget frykter at en kjernekraftsatsing vil stanse investeringer i annen fornybar kraft (vind, sol, vann) mens man venter i 20 år på en reaktor.

Dette må du vite om kjernekraft

  • Kva er eit kjernekraftverk?

    Tenk på det som ein gigantisk og avansert vasskokar. I staden for å brenne kol eller gass for å lage varme, deler ein atomkjernar (fisjon) av metallet uran. Denne prosessen frigjer enorme mengder energi som varmar opp vatn til damp. Dampen driv ein turbin som lagar straum.

  • Kor mykje straum kan små kjernekraftverk lage?

    Kjernekraftverka som Norsk Kjernekraft AS ønskjer å byggje i Noreg, er såkalla små modulære kjernekraftverk (SMR). Ifølgje selskapet kan eit anlegg med fire slike reaktorar produsere 10 TWh i året. Kvar av reaktorane treng eit område på storleik med ein fotballstadion. Til samanlikning: Alle dei 1400 vindturbinane i Noreg, fordelt på 65 vindkraftverk, produserer i dag 14 TWh i året Kjelde: SSB

  • Er kjernekraft trygt?

    Kjernekraft er blant dei tryggaste energikjeldene i verda, målt i tap av menneskeliv iht energimengd. Det kjem fram i rapporter frå EU og FN. FN har berre sett på erfaringa til no, og ikkje vurdert framtidig ulukkesrisiko. EU reknar risikoen som svært låg, men seier følgjene kan verte store. Samstundes reknar EU dambrudd for vasskraft som meir sannsynleg, med minst like alvorlege følgjer. Konklusjonane frå EU føreset at det raskt kjem løysingar for trygg og varig lagring av radioaktivt avfall. Det manglar idag. Kjelde: EU, FN

  • Er dei nye små kjernekraftverka tryggare?
  • Kan kjernekraftverk løyse klimakrisa?

    Kjernekraft gjev svært låge utslepp av klimagassar, og FNs klimapanel viser at teknologien kan spele ei viktig rolle for å hindre at temperaturen stig meir enn 1,5 grader. Samstundes påpeikar dei at nye kjernekraftverk, særleg i Europa og Nord-Amerika, ofte har blitt mykje dyrare og teke langt lengre tid å byggje enn fornybare alternativ som sol og vind, som no har falle kraftig i pris. Utan kjernekraft krevst det ein endå raskare utbygging av fornybar energi, meir energilagring, og store kutt i energiforbruket for å nå klimamåla. Kjelde: IPCC (AR6, WGIII) .

  • Kvifor har vi det ikkje i Noreg i dag?

    Noreg har hatt rikeleg med rimeleg vasskraft, og kjernekraft har politisk sett vore uaktuelt i tiår. No har krav om meir energi og naturvernomsyn gjort at debatten er tilbake for fullt. Snart kjem Kjernekraftutvalet sin rapport, frå eit utval sett ned av regjeringa.

LO-ledelsen: – Må ha kunnskap først

– Mitt inntrykk er at ledelsen i LO har sparket blikkboksen nedover veien og unngått å ta stilling til dette. Nå begynner det å nærme seg et punkt der de blir nødt til å velge side, sier Arne Christian Rødby i Aker Solutions.

Are Tomasgard, andre nestleder i LO, anser det som «svært sannsynlig» at debatten om kjernekraft kommer opp på neste kongress i 2029, men avviser at ledelsen har somlet.

– LOs ledelse har per i dag ingen mandat fra kongressen til å mene noe om temaet. Det fornuftige vil være å hente inn kunnskapen først og ta beslutningene etterpå, ikke motsatt, sier han.

Tomasgard advarer mot å tro at kjernekraft løser dagens problemer:

– Vi har ikke råd til en «vente på kjernekraft»-holdning. Vi må sikre industrien vår mer kraft nå, og heller jobbe videre med kjernekraft som et alternativ lenger frem i tid.

Publisert 08.04.2026, kl. 10.23 Oppdatert 08.04.2026, kl. 10.56

Read Entire Article