Utstilling av karikaturtegninger ble avlyst: – Noen kunne bli støtt

2 days ago 17

Kortversjonen

Utstilling av karikaturer av Morten Mørland i London ble avlyst fordi de kunne oppleves som støtende.
Ironisk nok skjedde dette samme dag som det ble kjent at Mørland får Fritt Ords pris.
Utstillingen «Licence to Offend» skulle hylle britisk politisk satire.
Reaksjoner fra ytringsfrihetsorganisasjoner støtter kunstnerne og uttrykker bekymring over sensur.

Ironien synes fullkommen:

Samme dag som det ble kjent at Mørland er en av karikaturtegnerne som får Fritt Ords pris, fikk han beskjed om at utstillingen i London ikke ville åpne.

– Det komplett absurde er at ingen er blitt støtt av disse tegningen. Begrunnelsen er at de kunne komme til å støte noen, sier Morten Mørland på telefon fra Øyriket.

Han vet ikke om han skal le eller gråte, men velger å humre av hendelsen – alvoret til tross.

– Dette går jo på ytringsfriheten løs, selvsagt, og innskrenker ytringsrommet ganske fundamentalt når noen blir så skvetne at de ikke engang våger å vise allerede publiserte avistegninger, i frykt for at noen kanskje kan bli krenket.

For et norsk publikum er Morten Mørland mest kjent for sine karikaturer i VG. I mange år var han avisens faste søndagstegner.

Det er likevel i Storbritannia han har sitt største nedslagsfelt.

Han har tegnet for en av verdens mest berømte publikasjoner, London-avisen The Times siden 2002. Han har også vært tilknyttet The Spectator, tidenes lengstlevende magasin, som har utkommet kontinuerlig siden 1828.

Morten Mørland

Foto: YNGVE KVISTAD / VG

– Jeg har aldri opplevd noe lignende. Vi var 16 avistegnere som var blitt invitert til å stille ut i et galleri sørvest i London. Alle tegningene har tidligere stått på trykk i landsdekkende aviser. Det er politiske karikaturer. Noen er sikkert provoserende for enkelte, men ingen er støtende. Da hadde de aldri sluppet gjennom hos våre redaktører, sier Mørland

Morten Mørland

Morten Mørland (født 1979) er avistegner og illustratør, kjent for sine politiske karikaturer i britiske og norske medier.

Oppvokst på Tromøya utenfor Arendal, studerte Mørland journalistikk ved Mediehøgskolen Gimlekollen før han flyttet til London i 2000 for å studere grafisk design ved Surrey Institute of Art & Design. Under studiene skrev han hovedoppgave om britisk avistegnehistorie og intervjuet The Times’ tegner Peter Brookes. Dette møtet førte til at Mørland i 2002 ble fast politisk tegner for The Times.

Mørland har siden levert tegninger til The Times og The Sunday Times, samt forsidetegninger til The Spectator i 15 år frem til 2024. Han har også faste bidrag i VG og har tidligere levert til Agderposten.

Han har mottatt en rekke utmerkelser, inkludert «Cartoonist of the Year» fra The Press Awards i 2015, 2020 og 2023. I 2023 ble han tildelt prisen for Årets avistegning i Norge for sin satiretegning av Rødt-leder Bjørnar Moxnes som rottefanger, publisert i VG

Mørland er kjent for sin detaljerte og metaforrike stil, ofte med referanser til eventyr og historiske fortellinger. Han arbeider tradisjonelt med penn og blekk, og har også utviklet satiriske animasjoner for digitale plattformer.

Han har hatt flere utstillinger, blant annet en jubileumsutstilling ved Avistegnernes Hus i 2023 som markerte 20 år i The Times.

Utstillingen «Licence to Offend» skulle være en hyllest til britisk politisk satire. Med arbeider fra noen av Storbritannias mest profilerte karikaturtegnere, inkludert Mørland selv, Patrick Blower (Daily Telegraph), Martin Rowson (The Guardian), og veteranene Mac og Pugh fra Mail-avisene, skulle utstillingen åpne for publikum i Kingston upon Thames før helgen.

Men bare timer før en planlagt privatvisning, forlangte eierne av lokalet som huser galleriet at tegningene måtte fjernes.

– De brukte unnvikende formuleringer om «ikke å ville være politiske» for å rettferdiggjøre avgjørelsen. Men beslutningen om å nekte ytringsfrihet er i seg selv en politisk handling, fremholder 46-åringen, opprinnelig fra Tromøy i Aust-Agder.

Han kaller sensuren «idiotisk», men legger til at den føyer seg inn i strømninger i tiden: Frykten for at noen skal bli krenket. Mørland mener dette representerer en snikende form for sensur.

– Det er nesten enklere når noen virkelig blir forbannet over en tegning. Da kan vi gå i dialog og diskutere satiren. Men dette kveler all debatt før den i det hele tatt får begynne, under dekke av at noen et sted kan komme til å ha innvendinger mot noe. Det er i seg selv en langt mer støtende idé, sier han.

Ifølge Morten Mørland er hårsårheten og den angstbiterske frykten like sterk på venstresiden som på høyresiden. Som karikaturtegner i konservative publikasjoner som The Times og The Spectator har han fått det han med et skjevt smil kaller «konkrete innspill» fra begge hold.

Kuratoren for utstillingen, Zoe Dorelli fra Whitelight Projects, brukte måneder på å samle tegningene og organisere visningen. Hun var «knust» da hun fikk beskjeden.

– Det er ganske utrolig at vi har klart å samle nesten alle de beste karikaturtegnerne som jobber i dag. Man burde feire noe slikt, ikke kansellere det, sier hun til The Times.

De som eier lokalet holder fast ved at avgjørelsen handler om deres retningslinjer, som er å «operere i et politisk nøytralt miljø».

– Den glødende uenigheten rundt dette arrangementet viser hvorfor, sier en talsperson for huseieren.

For Mørland er det ikke snakk om å blåse saken ut av proporsjoner, men om å forsvare noe fundamentalt.

– Vi avistegnere er satirikere, og derfor pirker vi i menneskelige svakheter og hykleri, i håp om å få deg til å smile. Men vi har ikke som mål å opprøre eller støte.

– Det vi prøver på hver dag, er å fremkalle en reaksjon. På samme måte som kommentatorene våre, ønsker vi at leserne skal stoppe opp, tenke og reagere – noen blir glade, andre provoserte, kanskje får vi til og med noen til å revurdere hvordan de ser på dagens nyheter. Det vi ikke vil, er å bli møtt med et «tja» – et likegyldig skuldertrekk, påpeker Morten Mørland.

Han forteller at motivene i tegningene var det som hadde dominert nyhetsbildet de senere ukene. Dermed var det mange karikaturer av Donald Trump, den britiske statsministeren Sir Keir Starmer og andre politikere som – på godt og vondt – preger overskriftene.

– Folk som oppsøker en utstilling med politiske karikaturer, blir neppe overrasket over slikt innhold, mener Mørland, og legger til:

– Hvis disse tegningen, i noen rimelig betydning av ordet, var støtende – åpenbart fordomsfulle eller rasistiske, for eksempel – ville de ikke ha blitt publisert i det hele tatt.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Ytringsfrihetsorganisasjoner som Index on Censorship og Free Speech Union har uttrykt støtte til kunstnerne og bekymring for utviklingen.

– Å støte noen er en essensiell del av ytringsfriheten, sier Jemimah Steinfeld, direktør i Index on Censorship til The Times. –⁠ Vi trenger mer mot og flere som tør å ta risiko – ikke færre.

Men sensuren i Kingston har på ingen måte stoppet de britiske karikaturtegnerne. Det som i utgangspunktet var en relativt liten og lokal utstilling har på grunn av oppmerksomheten vokst til en stor mønstring.

Nå har Whitelight Projects blitt kontaktet av en rekke alternative visningssteder – alt fra kirker og samfunnshus til et skotsk slott.

Dorelli sier hun har fått rundt et dusin konkrete tilbud. Nå planlegges en gjenåpning av utstillingen i sentrale London allerede i mai, med muligheter for en videre turné.

For Mørland er det et lys i mørket. Ikke bare fordi utstillingen nå får nytt liv, men fordi den har vekket en prinsipiell debatt.

– Vi karikaturtegnere er kanskje kanarifuglene i kullgruven. Når satire blir ansett som støtende, slik det er i autoritære regimer, bør vi alle våkne. Dette handler ikke bare om tegninger – det handler om ytringsrommet i samfunnet, sier han.

– Noe av det mest nedslående med denne kanselleringen, er nervøsiteten hos alle involverte. Pluggen ble trukket ut utelukkende på bakgrunn av at en hypotetisk person et eller annet sted muligens kunne bli fornærmet. Og det er det som fornærmer meg, understreker Morten Mørland.

Read Entire Article