Utpressing av en alliert

4 months ago 21

Absurd, sa statsminister Mette Frederiksen i 2019 om Donald Trumps ønske om å kjøpe Grønland. Nå velger hun sine ord med større omhu.

Torsdag 30. januar kl. 00:56

Kortversjonen

Trump krever at Danmark lar ham kjøpe Grønland, noe statsminister Mette Frederiksen i 2019 avviste som absurd.
Frederiksen holder en forsiktig linje offentlig, men telefonsamtale med Trump skal ha blitt aggressiv.
EU og Norden støtter Danmarks syn. Grønlands fremtid vil avgjøres av grønlenderne selv.
Trumps krav skaper en dyp krise i forholdet mellom USA og Danmark.

Trump ble gjort til latter i 2019. Han ble sur. Han kalte Frederiksens ord for stygge og upassende før han avlyste et planlagt statsbesøk til Danmark.

Men Trump glemte ikke planen om å ta kontroll over verdens største øy. Nå spør han ikke Frederiksen pent om å få legge inn et bud. Han krever at Danmark gir ham Grønland. Han tar ikke et nei for et nei.

Denne gang er det ingen som ler. Alle forstår at Trump mener alvor, selv om planen er like absurd som for seks år siden. En amerikansk president driver med utpressing av en svært lojal alliert nasjon.

Frederiksen har offentlig valgt å holde en forsiktig og tilbakeholdende linje, noe hun skal ha koordinert med EU og Nato. Hun kritiserer ikke Trumps utspill. Antagelig fordi hun mener det vil gjøre vondt verre.

Hva Frederiksen forteller Trump på tomannshånd er en annen sak. I forrige uke hadde de to en 45 minutter lang telefonsamtale. Ifølge Financial Times' kilder gikk det riktig dårlig. Etter at Frederiksen sa at Grønland ikke var til salgs, skal Trump skal ha opptrådt aggressivt og konfronterende.

Fredriksen sier til Danmarks Radio at samtalen var likefrem. Fritt oversatt fra diplomatisk språk betyr det høylytt krangel.

I det offentlige rom taler Frederiksen gjerne om at USA og Danmark har felles interesser, men hun minner om det som burde være en selvfølge: Respekt for landegrenser og staters suverenitet.

Og denne gang er ikke budskapet rettet til Vladimir Putin som fører angrepskrig mot Ukraina. Det er oppsiktsvekkende at hun må minne Danmarks viktigste allierte om det samme.

Trump har flere ganger sagt at han ikke vet hva slags krav Danmark har på Grønland, selv om det er folkerettslig avklart. Han sier det vil være en svært uvennlig handling om ikke Danmark gir etter for hans krav.

Det er nye og skremmende toner fra en amerikansk president.

Den danske holdningen er at Grønlands fremtid er opp til grønlenderne. En meningsmåling blant grønlendere foretatt av avisene Sermitsiaq og Berlingske viser at 85 prosent ikke vil bli en del av USA. Ni av ti dansker sier nei til å avstå Grønland til Trump.

Og likevel snakker Trump om at «grønlendere vil gjerne være hos oss» og at MAGA-sekten står sterkt i det forjettede land. Under sitt korte opphold på Grønland nylig fikk riktignok Donald Trump jr. tatt bilder av en liten gruppe grønlendere i røde MAGA-luer, etter å ha spandert lunsj.

Virkeligheten er ganske annerledes. Hvis grønlendere velger å forlate kongeriket Danmark, er det fordi de ønsker selvstendighet. Ikke fordi de vil bli en amerikansk utpost.

Mette Frederiksens strategi er å samle støtte for Danmarks sak uten å kritisere Trump direkte. Sist helg møtte hun nordiske regjeringssjefer i København og på tirsdag la hun ut på en europeisk turné til forbundskansler Olaf Scholz i Berlin, president Emmanuel Macron i Paris og Natos generalsekretær Mark Rutte i Brussel.

Frederiksen opplever at hun har stor støtte i EU og Norden.

Rutte og Frederiksen var enige om å styrke forsvaret i Arktis. Hvis Trump er opptatt av sikkerhetspolitiske utfordringer i Arktis, er det åpenbare svaret å satse på Nato. USA har et militært nærvær på Grønland, Pituffik Space Base (tidligere Thule), på Grønland.

Langt på overtid har den danske regjeringen funnet 15 milliarder danske kroner for å styrke den militære tilstedeværelse på og ved Grønland. Men Trump latterliggjør danske hundesledepatruljer: Et par droner og tre skip endrer nok lite på hans oppfatning. Grønland er en stor brikke i hans imperialistiske planer.

Hvis danskene ikke gjør som han sier, vil han ramme dem med målrettede økonomiske straffetiltak. Trump utelukker heller ikke å bruke militære midler mot et land som har vært med i Nato siden begynnelsen for 75 år siden.

USAs allierte er i villrede om hvordan de skal forholde seg til Trump. Skal de svare ham med samme mynt eller forsøke å komme ham i møte. I Danmark mener noen at Frederiksen har lagt seg på en fornuftig linje, mens andre ønsker et tydeligere oppgjør. De allierte vil nøye følge med på om Frederiksens metode virker.

Det er annerledes enn i Trumps første kaotiske periode. Nå er det ikke lenger noe som holder Trump tilbake. Ikke skal han stille til gjenvalg, regjeringen er et MAGA-kabinett og det er ingen i det republikanske kongressflertallet som vil eller tør å ta til motmæle.

Trumps krav på Grønland skaper en dyp krise i forholdet mellom to allierte. Men det angår ikke bare dansker og grønlendere. Grønland er bare den første av mange stresstester som det transatlantiske forholdet kommer til å bli utsatt for i Trumps andre periode.

HØR OGSÅ PODCASTEN GIÆVER OG GJENGEN:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article