Utjevningsmandatene: – Resultat av kompromiss på 80-tallet

Sveinung Rotevatn (V), Carl I. Hagen (Frp), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Mimir Kristjansson (Rødt) er blant profilene som kom inn som utjevningsmandater for fire år siden.

Utjevningsmandater, ordningen er nesten like vanskelig å forklare som ordet er å uttale.

Det viktigste først: Disse 19 er likeverdige representanter på linje med resten.

– Ingen valgordninger er perfekte, men den vi har i Norge, er et resultat av et finstemt kompromiss på 1980-tallet, sier Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge.

Utjevne for rettferdighet

Når de 150 mandatene er delt ut, kan det oppstå skjevheter, ved at noen partier har fått flere stemmer enn mandater i valgkretsen.

Det er her de 19 utjevningsmandatene, ett for hvert valgdistrikt, kommer inn. Disse sørger for at mandatfordelingen på Stortinget bedre reflekterer det nasjonale resultatet.

– Før hadde de mindre partiene mulighet til å danne et listeforbund. De kunne slå sammen stemmene hvis det var en fordel for dem, sier Thorsen.

Hvis for eksempel KrF fikk ett mandat i et distrikt og Sp ingen, kunne de slå seg sammen og da kanskje få stemmer nok til to mandater samlet.

– Det var en veldig komplisert og spesialtilpasset ordning. Arbeiderpartiet ønsket å fjerne ordningen, og utjevningsmandater ble kompromisset.

Hvilket parti som får dette mandatet i hvert distrikt, baserer seg på stemmene totalt i landet.

Utjevningsmandatene fordeles slik at partiene får omtrent samme andel representanter som den totale valgoppslutningen på landsbasis skulle tilsi.

Men det er ikke alle som får være med i denne fordelingen.

Den magiske grensa

Du må nemlig havne over sperregrensa, noe som betyr at partiet må ha fått minst 4 prosent av stemmene på landsbasis.

Det er derfor de mindre partiene er så opptatt av å komme seg over den kneika.

Forskjellen på å få 3,99 prosent og 4,0 prosent kan derfor bety at et parti får utjevningsmandater, og i praksis kan det være forskjellen mellom å ha for eksempel 3 eller 8 representanter på Stortinget.

Derfor kan sperregrensa bli avgjørende for om venstre- eller høyresida får flertall og dermed regjeringsmakt – noe vi ser veldig tydelig i år.

Endringer dagen derpå

Selv om store datamaskiner drøvtygger på tallene, er det såpass omfattende at det både kan ta tid, og bli justeringer.

For fire år siden lå tre kvinner inne med utjevningsmandater på valgnatta, men så ble det tre menn i stedet.

En fintelling førte til endringen, og når ett utjevningsmandat endres, kan det føre til justeringer også i andre valgkretser.

Det var ingen partier som mistet noen mandater, men de fikk det i stedet fra andre steder i landet.

Dag Einar Thorsen har sett flere ganger at det er få stemmer kan føre til store endringer.

– Det kan jo skje at noen finner en sekk med stemmer midt på natta, som endrer valgresultatet. Akkurat som i 1969, da man gikk til sengs med Trygve Bratteli (Ap) og våknet med Per Borten (Sp).