Utestengt fra hjemmet etter at sameiet stengte heisen

Terje Apeland (88) sovnet stille inn for to uker siden, etter å ha vært innlagt på sykehuset.

Før dødsfallet mener sønnen, Eirik Apeland, at faren i praksis ble utestengt fra leiligheten av sameiet.

– Om han skulle ha fått permisjon, så kunne jeg ikke se hvordan han skulle klare å komme inn i leiligheten til mamma og pappa, sier Apeland.

Det er ett år siden årsmøtet i sameiet i Haugesund vedtok å stenge heisen i tre leilighetsbygg med 18 mot 6 stemmer. Foreldrene til Eirik Apeland stemte mot.

– Vedtaket gjorde hverdagen deres betydelig vanskeligere. Pappa hadde vært dårlig til beins ganske lenge, og strevd med å komme opp og ned trappa, sier Apeland.

Eirik Apelands foreldre kjøpte leiligheten nettopp fordi den hadde heis.

– Det er forutsetninger som har blitt endret på. Det gjør at vi som pårørende blir bekymret.

Ifølge Eirik Apeland fungerte to av heisene da de ble stengt.

– Heisen utenfor leiligheten til mamma og pappa virket da den ble stengt, sier Apeland.

NRK har lest protokollen fra årsmøtet. Der står det:

Dårlig råd ikke gyldig grunn

Men dårlig råd er ikke en god nok grunn til å ikke følge lovverket. Det får NRK bekreftet hos Direktorat for byggkvalitet.

Advokat Anders Leisner i organisasjonen Huseierne sier vedlikeholdet i et sameie reguleres av eierseksjonsloven.

– Alle sameiere har krav på at nødvendig vedlikehold av bygget blir utført.

Dette løses som regel ved at beboerne i et sameie betaler en månedlig sum i fellesutgifter.

Men ifølge Leisner skjer det ofte at sameier ikke setter av nok penger til nødvendig vedlikehold.

– Vi ser dessverre at det er ganske vanlig at sameiere oppgir dårlig råd som årsak til ikke å utføre nødvendig vedlikehold. Men da må de enten ta opp lån, eller sørge for at det blir større kontantinnbetalinger.

Ifølge forsikringsselskapet Fremtind er det først og fremst taket huseiere lar være å vedlikeholde.

– Vi anbefaler å starte med tiltak som gjør at huset tåler fuktigere klima og mer nedbør. Ta kontakt med fagfolk for en skikkelig vurdering av behovet, oppfordrer skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind.

Ifølge en ny undersøkelse fra Fremtind oppgir fire av ti nordmenn at de ikke setter av nok penger til vedlikehold av boligen sin. Stram økonomi er en av hovedårsakene.

– Jo før du tar tak i forhold som må utbedres, desto lavere blir skadeomfanget og kostnadene på sikt, sier Hofstad-Nielsen.

Må i verste fall selge leiligheten

For saken i Haugesund betyr lovverket ifølge Huseierne at sameiet ikke har anledning til å stenge heisene.

– Alle som har kjøpt leilighet i tillit til at det er heis der, og kanskje er avhengig av den på grunn av rullestolbruk eller andre hensyn, har krav på at heisen vedlikeholdes og opprettholdes, sier Anders Leisner.

Hvis det ikke er spart opp noen penger til vedlikehold, og man ikke får lån, så må sameiet ifølge Leisner kreve inn store kontantbeløp for å få dekket kostnadene til vedlikehold.

Om noen sameiere ikke klarer å betale inn det som kreves, må en selge leiligheten.

– Har man ikke råd til å vedlikeholde leiligheten, må man selge den til noen som har råd til å vedlikeholde. Det er ikke et alternativ å ikke vedlikeholde, sier Leisner.

I sameiet i Haugesund er det flere leilighetsbygg uten heis, men ifølge en dom i Høyesterett fra 2013 har ikke det noe å si for fordelingen av kostnader i et sameie.

Saken handlet om hvem som skulle dekke reparasjonsutgiftene etter en brann i den ene heisen, og Høyesterett slo fast at kostnadene skulle fordeles på alle i sameiet (ekstern lenke) selv om ikke alle hadde nytte av heisen.

I strid med plan- og bygningsloven

Etter å ha blitt kjent med at de tre heisene i sameiet var stengt, sendte eiendomsmegler Hugo Wee stengingsvedtaket til Statsforvalteren.

Wee hadde en tante som tidligere bodde i sameiet.

Statsforvalteren har ingen myndighet overfor sameiet, men skriver i en tolkningsuttalelse at vedtaket er i strid med plan - og bygningsloven.

Wee mener leilighetene har tapt seg i verdi fordi heisene er stengt permanent.

– Jeg vil anta at vi mister en kjøpekraftig gruppe fra gjerne 50-60 år og oppover. Det kan bety 300 000–500 000 kroner på en leilighet, sier Wee.

Ønsker ikke å stille til intervju

NRK har sendt tolkningsuttalelsen fra Statsforvalteren til styret i sameiet, og også presentert advokat Anders Leisners tolkning av lovverket for styret.

Men ingen ønsker å la seg intervjue.

Ifølge Statsforvalteren kan mindretallet i sameiet be kommunen komme på inspeksjon, noe Eirik Apeland nå jobber med.

Apeland har også et forslag til hvordan sameiet kan løse saken uten at det offentlige blir blandet inn.

– En trenger ikke ta alt på en gang, sånn at den store regningen ramler i fanget på de som bor her. En kunne jo laget en plan hvor en tok litt steg for steg. Fikk fikset den heisen som ikke virket og hadde et vedlikeholdsprogram som gikk over tid. Da kunne en også fordelt utgiftene over tid, sier Apeland.