Ut mot Støre: – Enten har han ikke skjønt det, eller så prøver han å vri seg unna

Hilde Henriksen Waage tror ikke på Støres forklaring, når han sier han ikke stoppet UDs jakt på Rød-Larsens hemmelige privatarkiv.

Foto: Fredrik Solstad / VG

– Enten har han ikke skjønt det, eller så prøver han å vri seg unna, sier Midtøsten-forsker og historieprofessor Hilde Henriksen Waage til VG.

Epstein-avsløringene om Terje Rød-Larsen har gitt ny liv til en gammel sak:

Terje Rød-Larsen og Mona Juul fikk diplomat-stjernestatus gjennom Norges rolle i fredsforhandlingene i Midtøsten på 90-tallet.

Men tok paret hemmelige dokumenter fra Oslo-prosessenOslo-prosessenOslo-prosessen var en serie hemmelige forhandlinger mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) i 1993, tilrettelagt av Norge og beholdt dem selv?

Da Waage jobbet med et forskningsprosjekt om Oslo-prosessen for Utenriksdepartementet i 2001 oppdaget hun at alle dokumenter manglet fra UDs UDs Utenriksdepartementetarkiv for en periode på ni måneder da Oslo-prosessen pågikk. Hun mener selv dokumentene ville stilt Norge innsats i et nytt lys.

Statssekretær for Thorbjørn Jagland, Mona Juul, sammen med Terje Rød-Larsen, under regjeringsskiftet i 2000. Foto: Helge Mikalsen / VG

Både UD og Riksarkivet begynte å etterlyse dokumentene i 2006. Rød-Larsen vedgikk at han hadde dokumenter fra Oslo-prosessen i sitt private arkiv, men ville ikke dele dem.

Så opplevde Waage at UD satte en stopper for jakten samme år, da Jonas Gahr Støre var utenriksminister.

Da uttalte Støres pressetalsperson ifølge Dag og Tid på vegne av ham at:

«Vår konklusjon er at det ikke finnes dokumenter han (Terje Rød-Larsen, red.merk.) har fra Oslo-prosessen som er savnet i UDs arkiver. Vi anser saken som avsluttet». Det samme sa han i 2012.

Sier han ikke mente å stoppe jakten

I 2026 sier Støre imidlertid til VG at hans klare holdning er at dokumentene burde være hjemme i norske arkiver.

Han sier at uttalelsen fra 2006 handlet om at det mest sannsynlig var mest riktig å overføre Rød-Larsens dokumenter til Riksarkivet, og ikke nødvendigvis til UDs eget arkiv.

Det reagerer Waage kraftig på:

– Her blandes kortene helt når Støre prøver å slippe unna med at han egentlig mente at dokumentene skulle være i Riksarkivet, sier hun:

Waage forklarer reglene slik:

• Skulle det finnes ting som dagboknotater fra Rød-Larsen som privatperson som han mener har historisk verdi, kunne dette gått rett til Riksarkivet, som også tar imot ting fra privatpersoner.
• Men er det snakk om fortrolige UD-dokumenter som viser hva som skjedde i Oslo-prosessen, skal de arkiveres hos UD, og er først aktuelle for Riksarkivet tiår senere, når de ikke lenger er hemmelige.er hemmelige.Dokumenter som er stemplet hemmelige, kalles graderte dokumenter i Norge. Etter 30 år vil dokumentene normalt bli automatisk avgradert. Kilde: Forskrift om informasjonssikkerhet.

I 2006 ville slike dokumenter i utgangspunkteti utgangspunktetHemmelige dokumenter mister sin gradering automatisk 30 år etter at de ble hemmeligstemplet, med mindre noe annet er spesifisert. fortsatt vært hemmeligstemplede.

– Dokumentene som kommer til Riksarkivet er jo ikke graderte norske dokumenter. Det er jo også et sikkerhetsaspekt her.

Waage sier at et av dokumentene som senere har dukket opp i Israelske arkiver, og som ikke finnes i UDs arkiver, er et fem siders håndskrevet notat fra daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst.

Dokumentet er stemplet strengt fortrolig og med brevhodet til Det kongelige norske utenriksdepartement.

– Dette er Utenriksdepartementets egne topphemmelige, fortrolige dokumenter, som er på ville veier, sier Waage.

Riksarkivet: UD skulle følge opp

VG har vært i kontakt med Nasjonalarkivet, som tidligere het Riksarkivet.

De forklarer at normal praksis er at alle offentlige organisasjoner, som Utenriksdepartementet, har dokumenter i sitt eget arkiv – men etter 20 til 30 år overtar Nasjonalarkivet dem for langtidsbevaring.

VG har også spurt hva som eventuelt ble avtalt mellom Riksarkivet og UD i 2006.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2006. Foto: Morten Holm / NTB

Direktør for samfunnsdokumentasjon, Kjetil Korslien, viser til et brev som ble sendt til Terje Rød-Larsen i 2006.

Brevet underbygger Waages forklaring:

• Det står at det er UD, ikke Riksarkivet, som skal følge opp og få eventuell dokumenter som «hører til eller burde ha vært lagt til Utenriksdepartementets arkiver».
• Riksarkivet kan derimot få eventuelle private dokumenter Rød-Larsen ønsker å donere.

– Det er ikke Rød-Larsens dagboknotater som etterspørres her. Det er UDs dokumenter, som tilhører UD. Derfor blir Støres argumentasjon helt feil, sier Waage.

VG har forelagt det som fremkommer i denne artikkelen for Jonas Gahr Støre, og stilt ham følgende spørsmål:

– Mener Støre at UD ikke mangler noen dokumenter fra Oslo-prosessen?

– Hvorfor konkluderte dere med at det ikke finnes dokumenter som hører til eller opprinnelig burde ha vært lagt til i UDs arkiver?

Støre svarer i en uttalelse via sin pressetalsperson:

– Alle relevante arkiver knyttet til Oslo-prosessen bør være i våre nasjonale arkiver, enten det er i Utenriksdepartementet eller i Nasjonalarkivet. Dette gjelder også Terje Rød-Larsens private arkiv. Det mente jeg den gangen jeg var utenriksminister og det mener jeg fortsatt.

Pressetalspersonen: Avklarte med Støre

Støre sa også først til VG at han ikke husket å ha vært personlig involvert i saken da uttalelsen ble gitt i 2006.

Hans daværende pressetalsperson sier imidlertid til NRK at hun husker at saken ble undersøkt og drøftet etter bestilling fra Utenriksministeren, og at de ble enige om hva som skulle sies.

Støre og hans daværende pressetalsperson Anne Lene Dale Sandsten i 2008. Foto: Heiko Junge / NTB

Støre kommenterer ikke dette i sitt svar til VG.

Mona Juul: Har ikke relevante dokumenter

Mona Juul var ansatt i UD da hun sammen med Rød-Larsen hadde en sentral rolle i Oslo-prosessen. Da UD først satte i gang letingen kontaktet de også henne. Hun svarte at hun ikke hadde dokumenter som skulle vært i UDs arkiv.

Juuls advokat Thomas Skjelbred sier hun ikke besitter noen relevante dokumenter.

– Når det gjelder Waages uttalelser i flere medier de siste dagene, så får de stå for hennes regning. Vi ønsker ikke å imøtegå hennes personlige minner og refleksjoner fra hva som skjedde for 20–30 år siden. Vi kan for øvrig ikke se at det har noen relevans til de undersøkelsene som nå pågår både hos Økokrim og UD.

Torsdag kveld sa Terje Rød-Larsens advokat John Cristhian Elden til VG at materialet Rød-Larsen sitter på som har relevans for Oslo-prosessen er begrenset, men vil bli gjort tilgjengelig for Nasjonalarkivet så snart det praktisk lar seg gjennomføre.