Ut mot NRK-toppsjef: – Jeg ble rammet av den usynlige sykdommen

3 hours ago 2

Tore Strømøy sier han ble langtidssykemeldt med PTSD etter å ha måttet slutte i NRK.
Denne uken kommer han med boken «På sporet av et liv»
Han mener kringkastingssjefen i NRK må ta ansvar, og hevder at han følte seg presset til å signere sluttavtalen.
Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen ønsker ikke å kommentere saken.
NRK Midt kaller prosessen vanskelig, men står ved beslutningen og takker Strømøy for innsatsen.

Det forteller han i den nye boken «På sporet av et liv» som kommer denne uken.

Til VG sier han:

– Jeg har alltid trodd at jeg tåler alt, at jeg var en person som ikke kunne få problemer med depresjon og angst. Det er en merkelig følelse.

– Nå føltes det ut som om jeg var skutt i filler, jeg ramlet to etasjer lenger ned enn kjelleren. Jeg ble sjuk. I det jeg våknet om morgenen begynte jeg å skjelve, og det kjentes som en konstant klo strammet til i brystet.

Det var i august i fjor at nyheten om at Tore Strømøy måtte slutte i NRK, kom. Etter en nærmere 40 år lang karriere i statskanalen, med seersuksesser som blant annet «Tore på sporet», var det over.

Mot hans vilje, har han også tidligere fortalt. Nå sier han:

– Jeg fikk vel egentlig bare beskjed om at hvis jeg ikke skrev under på sluttavtalen, så ville de gå ut offentlig og si at de hadde gitt meg sparken.

– Jeg husker ikke engang at jeg signerte noen avtale, selv om jeg vet at jeg gjorde det, sier Strømøy.

Regiondirektør Nareas Sae-Khow i NRK Midt sier til VG at hun har lest Strømøys bok, og skriver følgende til VG:

– Jeg har stor forståelse for at Strømøy synes at dette har vært en tøff og vanskelig tid. Også vi i NRK mener at dette har vært en vanskelig prosess.

– Vi mener fortsatt det var riktig å avslutte samarbeidet. Det har i denne prosessen vært mange samtaler og møter mellom Strømøy og NRK om samarbeid og rolleforståelse. Avtalen om å si opp oppdragstakerkontrakten mellom NRK og Strømøy ble gjensidig signert i 2024.

Nyheten om Strømøys exit kom etter en periode med flere stormer og kontroverser, og spesielt alt bråket rundt «Ingen elsker Bamsegutt», dokumentarserien som NRK valgte å avpublisere hovedsakelig fordi de hadde utelatt å fortelle om en sedelighetsdom fra 1991. Og som etter hvert førte til at NRK ble felt i Pressens Faglige Utvalg.

Slutten kom som et sjokk på Strømøy. Han var allerede langt nede etter mediekjøret og interne granskinger etter Bamsegutt-gate.

– Jeg skjønte det nok ikke da, men jeg burde vært sykmeldt for lengst på det tidspunktet. Så med den formen jeg var i da jeg ble sparket, var jeg rett og slett ikke i stand til å forsvare meg, sier han og legger til:

– Legen min diagnostiserte meg med PTSD, posttraumatisk stresslidelse, litt senere på høsten i fjor. Legen skrev også et brev til NRK-ledelsen om hvor dårlig det sto til, og at jeg måtte få en forklaring på hva som førte til oppsigelsen, siden dette var viktig for å komme videre og tilbake i arbeidslivet.

VG har sett brevet legen sendte, og som ifølge Strømøy fremdeles ikke har ført frem.

– I boken legger du skylden på NRK-ledelsen for at du ble langtidssykmeldt i et år?

– Ja, de må ta sin del av ansvaret. Det var deres valg og vurderinger som sendte oss ut i elendigheten. Jeg ba innstendig om at min rolle ble klarlagt, at det skulle gå tydelig fram at avgjørelsene rundt dokumentaren ble tatt av redaktører, ikke meg.

– Jeg ble syk på jobben. Hadde NRK gjort dette på rett måte, hadde jeg kanskje berget – og ikke fått denne voldsomme runden, sier han til VG.

Han er veldig skuffet over kringkastingssjefens håndtering:

– Jeg skulle ønske at hun tok ansvaret, at hun ikke kastet de hun har under seg under bussen. Jeg har flere ganger bedt om en forklaring på hva jeg har gjort galt – og hvorfor måtte jeg gå på dagen? Og hvis hun ikke kan gi meg det, så kan hun i det minste be om unnskyldning.

– Det er veldig vanskelig å gå videre uten det. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor jeg måtte kastes på minuttet, sier han.

NRK: – Lykke til videre

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen er forelagt det Strømøy sier i denne saken, men ønsker ikke å kommentere, får VG opplyst av kommunikasjonssjef Ellen Sprorstøl i NRK. Hun har heller ikke svart på VGs spørsmål oversendt på e-post.

Heller ikke regionredaktør Nareas Sae-Khow i NRK Midt ønsker å svare på VGs konkrete spørsmål rundt saken, som NRKs håndtering og om det er aktuelt å gi Strømøy en forklaring eller en unnskyldning.

Istedenfor takker hun Strømøy for innsatsen.

Regionredaktør Nareas Sae-Khow i NRK Midt

– Som regionredaktør ønsker jeg å takke Strømøy for den mangeårige innsatsen han har lagt ned for oss i NRK. Vi ønsker ham masse lykke til videre med nye prosjekter fremover, skriver Nareas Sae-Khow.

Så langt har Tore Strømøy hverken fått noen forklaring eller unnskyldning, forteller han.

VG har sett et brev han sendte til kringkastingssjefen senest i vår der han forklarte hvor viktig dette var for ham.

– Men kringkastingssjefen og andre sjefer viser bare til sluttavtalen vi skrev. Det er ingen som kommenterer situasjonen min eller spør hvordan jeg har det, ingen som har tilbudt meg hjelp, ingen som har ringt.

Bør NRK-ledelsen gi Strømøy en unnskyldning?

aJabNeicUsikker

Strømøy forklarer at han på et rasjonelt plan skjønner at saken har flere sider, og at dette har vært vanskelige vurderinger fra ledelsen.

– Men nå føler jeg meg bare alene og sviktet, skriver han i boken.

Dette er i slutten av april i år. Da har Strømøy vært sykmeldt i åtte måneder – «parkert av legen» som han selv kaller det.

– Jeg fikk til slutt klar beskjed om å ikke jobbe mer på en stund. Jeg trengte hvile etter å ha blitt utsatt for en voldsom psykisk påkjenning, sa legen. Jeg var blitt rammet av «den usynlige sykdommen». Det føles rart å være en av politikernes store hodepiner før valget: de langtidssykmeldte. De som anses som en byrde for samfunnet, skriver han i boken.

Det hang en lammende tåke over ham i flere måneder.

– Jeg hadde det så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, forteller Strømøy.

– Det er sikkert noen som mener at du har fått sagt ditt flere ganger i denne saken, hvor lenge skal du fortsette å klage?

– Jeg synes egentlig ikke jeg har klaget så mye, men jeg lover i alle fall at det er slutt nå. Dette er ikke et ønske om hevn, men det er ikke lett å legge dette bak seg. Jeg har vært bitter, sint, lei meg, alt mulig, sier han og puster ut før han fortsetter:

– Akkurat nå føler jeg meg veldig rolig. Du synes kanskje jeg høres oppgiret ut? Men dette er meg på mitt rolige, ler han.

Han forklarer at det å skrive bok har vært en del av prosessen med å prøve å bli frisk.

– Jeg har rett og slett skrevet meg ut av elendigheten. Jeg har lyst til å få fram at jeg ikke har noe å skjemmes over.

Hovedsporet til Tore, som noen kanskje vil si har gått på repeat, når det gjelder den omstridte dokumentaren, er at det var NRKs redaksjonelle ledelse som bestemte at straffedommen mot Jan Egil Granfoss ble holdt utenfor dokumentarserien.

– Jeg var ikke borte i avgjørelsen om å utelate dommen i det hele tatt. Jeg leverte informasjon om dommen videre, jeg gjorde intervju med Jan Egil om dommen, alt dette fikk de. Jeg var ikke et sekund redd for at sjefene ikke skulle turnere dette godt. Jeg stolte på deres redaksjonelle vurdering.

– Da det gikk som det gikk, skulle jeg ønske at NRK hadde en solid og trygg toppsjef som stiller seg foran sine ansatte og tar ansvar.

Skadet for alltid

Strømøy var sykmeldt i et år, og har nå friskmeldt seg, men sier han nok er skadet for alltid.

– Jeg vet faktisk ikke om jeg blir 100 prosent som før. Det handler om at man ikke får helt kontroll på nerver. Får du et sår, kan du smøre på en krem eller noe, men dette, dette som er på innsiden, er vanskelig å få tak i. Det er en kostbar lærdom.

Men med boken føler han likevel at han har satt et punktum.

– Jeg må prøve å se fremover. Jeg har flere historier og ideer i meg, og jeg skulle aller helst gjøre dem for NRK, for herlighet: Jeg har jo elsket NRK!

– Men nå må jeg innrømme at jeg blir shabby bare jeg kjører forbi Tyholt, der NRK ligger i Trondheim.

– Så vi får se da om noen får bruk for en 65-årig programleder og journalist, sier han og tar seg i det.

– Nei, dæven. Jeg er jo ikke 65! Eller: Det føles i alle fall ikke sånn ut, ler han.

– Du er ikke klar for å gå av med pensjon?

– Nei, jeg må lage noe, gjøre noe. Dette har vært hele livet mitt. Jeg får bare håpe at jeg ikke har gått ut på dato.

Read Entire Article