Kortversjonen
- Svensk sjefredaktør kritiserer Støres besøk hos Trump og uttalelser om Ukraina-krigen.
- Wolodarski mener Støres uttalelser trekker et moralsk likhetstrekk mellom angriper og offer.
- Støre understreker at Ukraina forsvarer seg selv, noe Wolodarski unnlater å nevne.
- Norge økte støtten til Ukraina til 85 milliarder kroner i år, men Wolodarski mener det ikke er nok.
- Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Sist torsdag satt Støre og Trump foran norske og amerikanske journalister i Det ovale kontoret.
Spørsmålene handlet i stor grad om krigen i Ukraina og hva som måtte til for å oppnå en våpenhvile.
På et tidspunkt sa Støre at «begge parter må vite at de skal levere, og de må kjenne presset for å levere».
Denne uttalelsen er kjernen i sjefredaktør Peter Wolodarski kritikk av Norge i en lederkommentar i den svenske avisen Dagens Nyheter.
Wolodarski mener uttalelsen er oppsiktsvekkende, at Støre går lengre enn andre vestlige ledere og at han er farlig nær å trekke et moralsk likhetstrekk mellom angriper og offer.
Han har et poeng, hvis man bare leser dette sitatet.
I neste setning på pressemøtet i Det hvite hus sa imidlertid Støre at Ukraina er under angrep og at de forsvarer seg selv. Det unnlater sjefredaktøren å gjøre oppmerksom på.
Wolodarskis innledende argument er at krigen i Ukraina kan avsluttes i morgen av Russland. Det samme har Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg sagt utallige ganger.
Vladimir Putin trenger ikke å vente til i morgen med å stanse krigen. Han kan stanse den i dag.
Men i stedet trapper Putin opp angrepene mot Ukraina, slik vi har sett de siste dagene.
Jeg er enig med sjefredaktøren i at «det er smertefullt å være vitne til hvordan erfarne demokratiske ledere har forsøkt å smigre Trumps ego».
Det er vanskelig å fri seg fra tanken på hvordan USAs president og visepresident i grove ordelag angrep president Volodymyr Zelenskyj i det samme rommet som Støre salutterte Trumps forhandlingsinitiativ.
Da Norge slapp inn i Det hvite hus kunne Støre vært tydeligere på at det er Russland som står i veien for en våpenhvile, ikke Ukraina eller de begge.
Ukraina har akseptert 30 dagers våpenhvile, slik Trump har foreslått. Russland har ikke gjort det.
Det er derfor Russland som «må kjenne på presset for å levere», ikke Ukraina.
Det kom heller ikke tydelig frem i Det ovale kontor hvor stor avstanden er mellom USAs skisse til en fredsplan og hva Norge og våre europeiske allierte mener bør bli utfallet.
Jeg er enig i Wolodarskis beskrivelse av at Trumps «fredsinitiativ» i praksis er et krav om at Ukraina skal kapitulere.
Europeerne ønsker å bidra til at Ukraina står sterkest mulig når det skal forhandles om en fredsavtale. Det er da opp til Ukraina å avgjøre hva som utgjør en akseptabel løsning.
Det er greit å anerkjenne USAs forsøk på å få til en våpenhvile, noe Støre gjorde. Men det som, ble sagt på møtet tilslørte de dype motsetninger som finnes mellom allierte.
Forholdet til USA hadde neppe blitt skadelidende om dette hadde kommet tydeligere frem.
Som Wolodarski tror jeg Trump hadde en baktanke med å invitere de norske gjestene til Det hvite hus.
Å få Nobels fredspris står høyt på hans ønskeliste, og kanskje tror han at det hjelper hans kandidatur å skamrose Støre, Stoltenberg, kongen og landet.
Jeg våger påstanden om at det aldri kommer til å skje. Det er uansett ikke en sak for den norske regjeringen.
Var Støres uttalelse i Det hvite hus grei? aPassendebUheldigcVet ikkeMot slutten skriver sjefredaktøren at Norge burde gi langt større støtte til Ukraina, særlig med tanke på at Norge har hatt store inntekter på gasseksporten til Europa.
Dette har både han og andre nordiske kritikere var innom tidligere.
Men at Norge har økt støtten til 85 milliarder kroner i år, er ikke noe å skamme seg over.
Wolodarski nevner ikke dette, men skriver i stedet at «I fjor donerte Norge bare 17 milliarder kroner til Ukraina».
Også Sverige øker den militære støtten til Ukraina til 29.5 milliarder kroner og utvider den økonomiske rammen til 40 milliarder kroner i år.
Vi kan alle gjøre mer. Men det finnes ingen grunn til å skape et inntrykk av en konflikt i synet på Ukraina blant nordiske naboland. Vi står sammen i solidaritet med Ukraina.
Hvordan ville Sveriges statsminister Ulf Kristersson respondert på en invitasjon til Det hvite hus? Ville han ha takket nei?
Jeg tror ikke det. Ville han talt Trump imot? Det gjenstår å se.
Norges dag i Det hvite hus er av noen blitt beskrevet som en diplomatisk bragd. Andre mener det var et ydmykende knefall for Trump.
Det var ingen av disse ytterpunktene. Det var et forsøk på å håndtere det som er blitt et krevende forhold til Norges viktigste Nato-allierte.
Sjefredaktør Wolodarski påpeker at det for tiden er politisk risikabelt å besøke Det hvite hus.
De potensielle gevinstene er små. I verste fall kan møtet havarere. I beste fall ender det med at forholdet til USA opprettholdes, uten at nye problemer skapes.
Det var vel det siste som skjedde da Støre og Stoltenberg dro til Det hvite hus.
Det antar jeg at de er rimelig fornøyd med. Og Norge trenger ikke å sitte i skammekroken.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.