Usikkert om Norge vil terrorforfølge Syrias seierherrer

Han snakker arabisk med aksent, den usbekiske opprøreren som taler til en gruppe syriske menn:

– Dere ser kanskje at det er mange utlendinger her, men det er naturlig, sier mannen i en video lagt ut på sosiale medier.

Han forklarer at han har kommet som frivillig, og at han for 13 år siden reiste tusenvis av kilometer for å komme til Syria.

Usbekeren skal være én av et ukjent antall fremmedkrigerne som har deltatt i rekkene til Hayat Tahrir al Sham (HTS).

HTS er nå de nye makthaverne i Syria, etter lynoffensiven som styrtet Bashar al-Assad.

Etter at opprørsgruppene inntok Damaskus søndag 8. desember, har lederen for HTS hatt travle dager. I Damaskus har Ahmed al-Shara, tidligere kjent som Abu Mohammed al-Jolani, tatt imot en rekke diplomater og FN-topper.

Mener det er for tidlig

Men selv om krigernavn, turban og kamuflasjejakke er byttet ut med dress og trimmet skjegg, er HTS fortsatt ansett som en terrororganisasjon av FN, EU og USA.

Nå må politimyndigheter i en rekke land finne ut hvordan de skal forholde seg til HTS: Skal personer som har kjempet for den terrorlistede gruppa straffeforfølges?

– Vi vil ikke ta stilling til det nå, svarer embetsleder Jan Glent ved Det nasjonale statsadvokatembetet (Nast).

Det er Nast som avgjør om de vil anse HTS som en terrororganisasjon, ved å eventuelt ta saker som PST har etterforsket til domstolen.

Også PST mener det er for tidlig å svare på hvordan de skal forholde seg til HTS.

– Det vil avhenge av hvordan situasjonen utvikler seg videre i Syria, sier kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken.

I Norge er det straffbart å delta i en terrororganisasjon. En rekke nordmenn er dømt for slik deltagelse. Aller strengest straff har en kommandant i Nusrafronten fått. Nusrafronten er forløperen til HTS.

Misfornøyde fremmedkrigere

Men hvor mange fremmedkrigere er det egentlig i HTS?

– De har vært tydelig på å fremstille seg som syriske, og at de ikke trenger fremmedkrigere, sier sjefforsker Truls Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Tønnessen sier det historisk har vært fremmedkrigere i HTS sine rekker, men at det er uklart hvor mange som fortsatt er der nå.

Belgiske myndigheter har oppgitt at rundt ti belgiere skal ha sluttet seg til HTS, ifølge avisa De Staandard. Hverken Etterretningstjenesten eller PST vil si om de har kjennskap til at nordmenn deltar i gruppa.

I juli rapporterte FN at utlendinger utgjør en stadig mindre del av HTS, men uten å tallfeste det.

Årsaken skal ha vært at mange utlendinger var misfornøyde med den mer moderate linjen HTS har ført.

– Som terrorforsker, mener du at HTS bør stå på disse listene eller ikke?

– Det blir veldig vanskelig for HTS å få orden på Syria hvis de skal stå på en terrorliste. Hvis vi skal prøve å få de til å bli litt mer moderate kan det være et riktig skritt å få dem av. Men samtidig må man følge veldig nøye med på hva de gjør, svarer Tønnessen.