USAs økonomi splittes: – Vi følger nøye med

USAs sentralbank følger nøye med på om økonomien er på vei mot en «K-form». Flere økonomer mener den allerede har fått det.

Olav Chen mener effekten av Donald Trumps tollsatser er «ganske seig». Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Det amerikanske statsapparatet gjenåpnes torsdag, etter en rekordlang nedstenging.

Det skjer samtidig som den amerikanske økonomien som helhet viser blandede signaler.

Aksjemarkedet, i hovedsak drevet av optimisme rundt kunstig intelligens, er på rekordhøye nivåer. Samtidig kuttet sentralbanken Federal Reserve renten nylig for å støtte oppom arbeidsmarkedet, som har kjølnet.

Økonomer kaller det en «K-formet» utvikling der en del av økonomien peker oppover, mens en annen faller tilbake.

– En todeling

Diskusjonen om en K-formet eller todelt økonomi er ikke ny, ifølge Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management.

– Man snakket om K under pandemien også, med tanke på hvilke sektorer som gjorde det bra og hvilke som gjorde det dårlig.

Denne gangen er det AI og AI-relaterte investeringer som gjør det veldig bra, samtidig som det er nedgang i arbeidsmarkedet og enkelte sektorer av «den gamle økonomien», ifølge Chen.

– Det har gitt en todeling i økonomien. Den ene kan på sikt også forsterke veksten i den andre, sier han og peker på at AI er ventet å gi produktivitetsvekst og ta over en del jobber som utføres av mennesker i dag.

Olav Chen er leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det skiller seg fra et mer vanlig mønster, der arbeidsmarkedet og økonomien går bra samtidig. Samtidig kommer AI-investeringene til å generere jobber i andre sektorer, som for eksempel bygging av datasentre og infrastruktur rundt disse, påpeker Chen.

– Så det blir en form for «trickle down»«trickle down»Trickle down er en økonomisk teori som antyder at fordeler gitt til de rike eller bedrifter vil "dryppe ned" til resten av samfunnet gjennom økt investering og forbruk. i forhold til disse investeringene også.

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie trekker frem at selv om jobbveksten i USA har vært lav, har arbeidsledigheten holdt seg nede.

«Det skyldes at veksten i arbeidsstyrken også har bremset markert opp, som følge av et kraftig fall i innvandringen», skrev han i meglerhusets morgenrapport i forrige uke.

– Mener det er noe der

Fed-sjef Jerome Powell sier sentralbanken følger nøye med på utviklingen.

– Hvis du lytter til kvartalsrapportene eller presentasjonene fra store, børsnoterte selskaper som retter seg mot forbrukere, sier mange av dem at økonomien er todelt, sa han etter forrige rentemøte.

Powell pekte deretter på at forbrukere med lavere inntekt sliter, mens de med høy inntekt og formue fortsetter å bruke penger.

– Det finnes mye anekdotisk bevis på dette, og vi mener det er noe der.

En ansatt rydder i grønnsaksdisken på Reading Terminal Market i Philadelphia i forrige uke. Foto: Matt Rourke / AP / NTB

Mønsteret viste seg i inflasjonstallene for september, ifølge sjeføkonom Joseph Brusuelas i konsulentselskapet RSM US.

På RSMs nettsider skriver han at det blir vanskeligere å «forene verden i den øvre og nedre delen» av K.

«De som jobber innen områder som bolig, landbruk og utvinningsindustri bærer byrden av å tilpasse seg vedvarende inflasjon», påpeker han.

Ulike forbruksmønstre

– Alt som er relatert til AI får masse investeringskapital og aksjonærene i mange av de AI-relaterte selskapene har fått kastet penger etter seg. Men det drypper nok ikke så mye på de som «driver butikken på hjørnet», påpeker Chen.

De møter også effekten fra økte tollsatser og handelskrig, sier han.

– Markedene har allerede avskrevet konsekvensene av tollsatsene og frykter ikke økte priser, men jeg tror den effekten er ganske seig. Den passerer gjennom økonomien nå og gir økte priser.

Todelingen fører til ulike forbruksmønstre, som gjenspeiler seg i blant annet sektorer som mat-, fly- og bilindustrien, skriver CNBC.

Kanalen har snakket med store selskaper som Coca-Cola, McDonald’s, Procter & Gamle og Delta Airlines, som alle ser høyere etterspørsel etter billigere varer, samtidig som de tjener mer penger på dyrere varer.

– Har klart å disponere

Privat konsum utgjør 70 prosent av amerikansk BNP, ifølge Chen.

– Så dette følger vi nøye med på. Det som er positivt for amerikanerne, er at de er mye mer eksponert for aksjemarkedet enn vi er her hjemme, og det har jo gått veldig bra. Det betyr at han eller hun som driver butikken på hjørnet trolig via formueseffekten også har tjent på oppgangen, sier han.

Selv om mange amerikanske forbrukere har begynte å kjøpe billigere varer og mislighold av kredittkortgjeld stiger, mener Chen at husholdningene stort sett har klart seg bra.

– Arbeidsmarkedet har ikke kollapset, selv om det har svekket seg gradvis. Husholdningene har egentlig klart seg veldig bra. De har klart å disponere midlene til rådighet selv om mange sikkert sliter med å få endene til å møtes med fortsatt høy inflasjon og dyrtid som følge av økte tollsatser. Men det har ikke kommet noe som har «tiltet» økonomien inn i en negativ spiral ennå.

Nedstengingen av statsapparatet siden 1. oktober har gjort at økonomer ikke har fått så gode makrotall på den amerikanske økonomien som vanlig. Blant annet er arbeidsmarkedsrapporten «Nonfarm Payrolls», som sysselsettingsveksten og arbeidsledigheten hver måned, utsatt.

– Men vi får arbeidsledighetstall på regional basis som vi kan aggregere opp selv. Det viser at snøballen ikke har begynt å rulle ennå, sier Chen.

«Den perfekte beskrivelsen»

I september økte prisveksten i USA til 3 prosent.

Brusuelas i USM US skriver at inflasjonsrapporten på mange måter var «den perfekte beskrivelsen av den K-formede økonomien».

Det begrunner han med store prisøkninger de siste årene på varer som mat, drivstoff og strøm, som «middelklasse- og lavprishusholdninger» har problemer med å tilpasse seg.

Blant annet har prisene på enkelte matvarer, som kjøtt, kaffe og sukker økt langt mer enn den generelle inflasjonen det siste året.

– Vi ønsker å redusere prisene på kaffe litt, sa president Donald Trump på vei hjem fra sin tur til Asia, ifølge Yahoo Finance.

En barista lager kaffe på en restaurant i Washington D.C. Foto: DREW ANGERER / AFP / NTB

Nylig bekreftet USAs handelsrepresentant Jamieson Greer at kaffe er satt opp på en liste med varer som er unntatt toll.

USA var Brasils største kaffekunde i 2024 og kjøpte 15 prosent av all kaffe som ble eksportert fra landet, ifølge tall fra brasilianske myndigheter, gjengitt i en rapport av det amerikanske landbruksdepartementet USDA.

Trump påla brasilianske varer 50 prosent toll tidligere i år. Yahoo Finance skriver at Trump nylig møtte Brasils president og fortalte ham at «vi burde være i stand til å inngå noen ganske gode avtaler for begge land».