2 weeks ago
21
Millioner av forsøksdyr brukes årlig for å teste medisiner, finne nye behandlinger mot sykdom eller for å sjekke om et stoff er trygt å bruke.
De siste årene har det vokst frem nye metoder som flere mener kan spare dyr for påkjenninger på laboratoriet.
Små etterligninger av organer eller «organer på brikke», kan brukes for å imitere sykdom og finne potensielle behandlinger.
Kunstig intelligens som mates med tidligere forsøk og databaser, kan brukes til å sile ut hvilke stoffer som sannsynligvis vil være giftige eller nyttige.
Flere av de store institusjonene i USA går nå inn for å få ned bruken av forsøksdyr, skriver Science.
I april kunngjorde FDA, den amerikanske etaten som regulerer mat og legemidler, at de vil fase ut krav om dyreforsøk for noen typer medisiner og fremme alternative metoder.
Dette grepet er også tenkt å føre til sikrere tester av medisiner, fremskynde evalueringsprosessen og redusere kostnader.
– Viktig utvikling
Også det amerikanske miljøvernbyrået (EPA) vil løfte frem alternative metoder for å teste kjemikalier. National Institutes of Health (NIH) vil ikke lenger lage forskningsutlysninger som bare er basert på dyreforsøk.
– Det er en veldig viktig utvikling, sier Stefan Johannes Karl Krauss, professor ved Universitetet i Oslo.
– For det første er det mange dyremodeller som ikke er representative for sykdommer, men som likevel blir brukt.
– For det andre begynner de nye modellene å bli så modne at du kan få ut gode data som for eksempel kan forutsi hva som skjer med en gitt substans i pasienten, sier Krauss.
Han er direktør for Senter for biohybridteknologi ved Universitetet i Oslo, hvor forskere jobber med å lage organer på brikker som gjenskaper viktige funksjoner i kroppen.
Mener Norge henger etter
Kristine Hansen leder Forsøksdyrkomitéen. Hun skriver at de opplever at det også er økende satsing på alternativer til dyreforsøk i mange europeisk land, men at Norge henger bak.
– Det er over 20 år siden det politisk ble bestemt å opprette et senter for alternativer til dyreforsøk i Norge. Men ingenting har skjedd.
Forsøksdyrkomitéen mener det bør opprettes et 3R-senter i Norge, slik det er gjort i mange europeiske land.
3R er et prinsipp for å redusere de etisk problematiske sidene ved dyreforsøk. De tre R-ene står for Replacement, Reduction og Refinement.
Det handler om å erstatte dyreforsøk der det er mulig, redusere antallet dyr som må brukes eller å raffinere og gjøre belastningen minst mulig. Et 3R-senter skal fremme arbeidet med dette.
– Sykt dårlig gjort
I Norge har vi Norecopa som skal jobbe med de tre R-ene. Plattformen er finansiert med en stilling, besatt av Adrian Smith, som snart skal gå av med pensjon. Han har tidligere jobbet ved Veterinærhøgskolens avdeling for forsøksdyr i 30 år.
– Jeg jobbet med disse dyrene direkte og så hvilke lidelser de kan få og hva man kan gjøre for å redusere det, sier Smith.
Han synes Norges innsats for å redusere dyreforsøk er begredelig.
– Jeg føler ofte at jeg banker hodet i en mur når det gjelder å skaffe oppmerksomhet om dette, ikke minst fra politisk hold.
Norge bruker rundt 1,2 til 2 millioner forsøksdyr i året og er på topp fem listen i EU. Dette skyldes at Norge bruker mange fisk i forsøk som er knyttet til fiskeoppdrett eller villfisk.
– Å gi penger tilbake til forsøksdyrene, for eksempel til fiskene som danner grunnlaget for oppdrettsnæringen, er det få som vil prioritere. Det er det største moralske dilemmaet i mitt hode.
– Det samme gjelder forskning på vaksiner eller mattrygghet. Dyrene som lider for det, hvorfor skal ikke de få en liten del av fortjenesten vi mennesker får? Det er sykt dårlig gjort.
Adrian Smith mener det er på høy tid at også Norge får et 3R-senter. (Foto: ihnebilder (https://ihnebilder.squarespace.com)
Organoider
Kanskje kan organdyrking på laboratoriet eller kunstig intelligens erstatte noen typer dyreforsøk fremover.
Ved senteret som Stefan Johannes Karl Krauss leder jobber de blant annet med å lage små representasjoner av organer eller organoider, av lever og hjerte.
De lager også modeller som skal representere fosterutvikling for å teste miljøgifter og organ på brikke for å forske på immunsystemet.
Hanne Scholz ved senteret lager celler som produserer insulin som etter hvert skal brukes til transplantasjon.
Håpet er at cellene kan gi bedre svar på enkelte spørsmål enn forsøk med mus. Det åpner også for individuell testing, som å dyrke kreftceller fra en pasient og teste hvilken medisin som biter.
Begynner å komme nye verktøy
I noen tilfeller vil alternative metoder bli mer nyttige enn dyreforsøk, sier Krauss.
For sykdommen fibrose har man ikke gode nok dyremodeller. Derfor har forskere begynt å lage organ-representasjoner hvor de har mulighet til å teste behandlinger.
– Et annet eksempel er osteoartritt eller leddproblemer, her har man også veldige dårlige dyremodeller. Det fører til at man ikke har noen gode medisiner. Her utvikler man biomekaniske «organ på brikke»-modeller.
Det kan også bli aktuelt å bytte ut dyreforsøk med alternativer når man skal teste om et miljøkjemikalie er trygt.
– Det kan være miljøsubstanser som skal testes for mulige toksiske effekter, for eksempel hos embryoer, i organer i kroppen, eller om stoffet passerer barrieren mellom blodet og hjernen, sier Krauss.
– Mye av dette begynner man å ha verktøy for gjennom de nye modellene.
Redusere sterkt, men ikke kutte ut
Likevel må man gå forsiktig fram, sier Krauss.
Når man skal teste om et nytt stoff er trygt for mennesker, gjør de etablerte metodene det lett å sammenligne. Det vil ta tid før man kan stole på en ny type test.
Kan det til slutt bli unødvendig å bruke dyr for å forske på menneskers helse?
– Jeg tror at man muligens kan redusere dyreforsøk veldig sterkt, men at vi får dem helt bort, tviler jeg på.
– Et organ er veldig komplekst, og en organisme er enda mer kompleks. Ikke alt kan kopieres i små organ-representasjoner.
Noen ganger trengs et helt dyr
Adrian Smith i Norecopa er enig.
– Det har vært en eksplosiv vekst i potensielle alternative metoder og en voldsom interesse, ikke minst fra dyrevernorganisasjoner.
– Samtidig skal det balanseres mot redselen for en fryktelig tabbe, hvor man går glipp av kunnskap om toksisitet som gjør at mange blir dårlige.
Dyrkede celler representerer kun enkeltorganer eller noen celletyper.
– Hvis du putter stoffet i et helt dyr, ser du interaksjonen mellom alle organene. Det er visse ting du ikke kan modellere på laben.
Men, alternative metoder vil antagelig bli nyttig for å luke ut stoffer man ikke bør gå videre med på et tidlig tidspunkt.
Å redusere dyreforsøk handler ikke bare om å bruke nye metoder, men også å sjekke om man kan få like gode data ved å bruke færre dyr. Eller om man kan droppe et forsøk der det finnes tydelige resultater fra før.
Norecopa har utviklet sjekklisten PREPARE, som skal hjelpe forskere å jobbe med de tre R-ene når de designer forsøk.
– Overselges
Smith opplever at det er oversalg på begge sider, både blant de som er for dyreforsøk og de som vil fremme alternative metoder.
– Jeg tror vi må ha en mer respektfull dialog. De som bruker dyr i dag, gjør det ikke for moro skyld.
Samtidig finnes motstand mot å ta i bruk nye metoder innenfor akademia, sier Smith.
– En forsker har kanskje brukt hele sin karriere på å utvikle og validere en dyremodell. Det er sikkert noen som oppfatter fokus på alternativer som et angrep på sitt livsverk.
Det er også en sammenblanding av begreper, sier Smith. Potensialet for å erstatte forsøksdyr i rutinetester er langt større enn potensialet for å erstatte dyreforsøk i grunnforskning.
Altså er det gode muligheter for å erstatte en toksikologisk test, men kanskje vanskeligere innen grunnforskning på hjernen.
Smith ser heller ikke hvordan forsøksdyr kan erstattes helt i for eksempel kirurgisk forskning. Si du skal teste en ny type beinprotese. Da må du teste den på et helt dyr. Det holder ikke med celler, påpeker han.
– Vil sikkert grøsse over ting vi gjorde i dag
Alternative metoder kan deles inn i New Approach Methodologies (NAMs) og Non-Animal Technologies (NATs).
NAMs er ikke direkte erstatninger for eksisterende dyreforsøk, men nye metoder innen forskning.
– Det kan være datamodeller hvor man bygger opp en database av kjente kjemikalier som du vet strukturen til og effekten av.
– Så får du datamaskinen til å lage et nytt kjemikalie og regne ut hva slags effekt det antagelig vil ha, sier Smith.
For NAT gir Smith et eksempel fra da han kom til Norge og jobbet på Veterinærhøgskolen med å overvåke giftstoffer i blåskjell for å teste om de var spiselige.
På 1980-tallet var det vanlig å sprøyte ekstrakt fra blåskjell inn i buken på mus, for å se om de ble syke.
– De som ble syke, ble ordentlig dårlige. De døde i krampe eller fikk forferdelig diaré, sier Smith.
På Veterinærhøgskolen ble det utviklet en alternativ metode for å oppdage kjemikalier i prøver fra blåskjell. De fleste land har nå gått over til denne typen testing.
– Om ti år når vi ser tilbake, vil vi sikkert grøsse over ting vi gjør i dag, fordi vi vil ha alternativer.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US) ·