USA har bedt om å bli part i norsk spionsak – vil ha bistandsadvokat

Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade, før han i vinter ble pågrepet i sitt eget hjem.

Mannen erkjenner de faktiske forhold, men nekter straffskyld etter siktelsen.

Nå har USAs ambassade bedt om at USA får oppnevnt norsk bistandsadvokat og blir part i saken, ifølge NRKs opplysninger.

Saken behandles for øyeblikket i norske domstoler.

USA ønsker å få innsyn i etterforskingen, og muligheten til å protestere mot bevis eller vitneførsel som fremlegges i rettssaken, får NRK opplyst.

NRK har vært i kontakt med USAs ambassade i Oslo, men foreløpig ikke fått svar.

PST ønsker ikke å kommentere NRKs opplysninger. Seniorrådgiver Trond Hugubakken sier at etterforskingen er i en avsluttende fase.

Motsetter seg

Den spionsiktede mannens forsvarer, Inger Zadig, bekrefter overfor NRK at USA ønsker å bli en part i saken, men at advokatfirmaet har motsatt seg dette.

– Jeg kan bekrefte at vi har motsatt oss at USA gis partsrettigheter i denne saken, da vilkårene ikke er til stede. De samme regler må gjelde for USA som alle andre. Vi tiltrer tingrettens vurdering og konklusjon i så måte, sier Zadig til NRK.

Mannen er siktet for forsøk på grov etterretning mot statshemmeligheter, grov avsløring av statshemmeligheter, samt for etterretning som kan skade andre staters interesser.

Ifølge tidligere fengslingskjennelser har mannen erkjent å ha delt opplysninger med både russiske og iranske etterretningstjenester.

Han skal blant annet ha delt informasjon om hvem som har kommet og gått på den amerikanske ambassaden, samt informasjon om kjøretøy og diplomaters adresser.

I avhør skal mannen også ha pekt ut en russisk agent.

Skal ha blitt motivert av Gaza-krigen

Mannen er beskrevet som samarbeidsvillig av alle partene i saken.

Før pågripelsen hadde han et sikkerhetsselskap i Oslo, som var registrert hjemme hos han, samt på en postboks i Oslo sentrum.

Selskapet var også godkjent av Oslo-politiet til å være vaktselskap.

I et tidligere fengslingsmøte har han forklart at han ble provosert av at USA «stilte seg ensidig bak Israel i konflikten».

Konflikten som vises til, er den mellom Israel og Hamas på Gazastripen.

Den begynte 7. oktober etter at Hamas angrep Israel, og drepte 1200 personer. Israel har i etterkant drevet krigføring på Gazastripen.

Over 50.000 er døde, og det er store sivile lidelser. USA har i lang tid vært alliert med Israel.