USA-ekspert: – Tror Nato-alliansen er de facto død

«En komplett krise», sier professor Hilmar Mjelde etter gårsdagens møte i Det hvite hus. Andre ekspterter tror Putin kommer til å utnytte situasjonen godt.

Fredagens møte mellom USAs president Donald Trump, hans visepresident JD Vance og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj endte i høylytt krangling.

Den ukrainske presidenten forlot Det hvite hus lenge før tiden, pressekonferansen ble avlyst og den varslede mineralavtalen mellom de to landene ble ikke underskrevet.

– Dette er ikke bare en knute på tråden. Dette er en komplett krise for både Ukraina og Europa. Vi kan ikke ha noen illusjoner om dette og jeg håper politikerne vår tar dette fullt innover seg.

Det skriver professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet og USA-ekspert Hilmar Mjelde i en e-post til VG.

– Vi må gå ut fra at USA nå er ferdig med å støtte Ukraina, både økonomisk og militært. Vi kan bare håpe at konflikten med Europa ikke eskalerer videre også.

Mjelde mener at dette er slutten på den vestlige alliansen, slik den har eksistert som et verdi- og interessefellesskap gjennom 80 år

– Nå er alle scenarier på bordet. USA og Europa kan havne i militær konflikt med hverandre i fremtiden, der Russland og USA står på en side mot Europa, skriver han og fortsetter:

– Jeg tror Nato-alliansen er de facto død. Det er ingen grunn til å tro at USA ville forsvart de baltiske landene om Russland angrep dem i morgen

Førsteamanuensis og forsker på internasjonal sikkerhetspolitikk ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Anders Romarheim, kaller møtet en «komplett skandale og sammenbrudd».

Selv er han ikke overrasket over at Trump-administrasjonen skulle bryte med Zelenskyj.

Han viser til blant annet at visepresident Vance i lang tid har vært en sterk motstander av støtten til Ukraina og at Trump nylig kalte den ukrainske presidenten en diktator.

– At vi skulle få se det som i historiske termer kan fremstå som et brudd, der USA forlater Ukrainas side i krigen, er ikke oppsiktsvekkende. Det er mer måten det skjer på, enn at det skjedde et brudd, sier Romarheim til VG og fortsetter:

– Trump, og spesielt Vance var helt uforskammet lite fintfølende og nedrige overfor en hardt presset leder som står i gjørma og slåss mot en militær overmakt.

– Ivaretar russiske interesser

Ukraina er et land med svært verdifulle mineralressurser.

Før fredagens møte var det varslet at de to presidentene skulle underskrive en avtale der USA får 50 prosent av inntektene fra utvinning av ressursene i motbytte mot den økonomiske og militære støtten de har gitt til Ukraina.

Ukraina krevde at de skulle få sikkerhetsgarantier i motbytte.

Hva som nå skjer med avtalen er høyst uklart.

– Zelenskyj blir kastet ut av Det hvite hus uten å få lunsj, med beskjed om å komme tilbake når han vil godta våpenhvile på Trumps premisser, som i stor grad ivaretar russiske interesser, sier Romarheim.

– Dermed er det en mulighet at det var riktig av Zelenskyj å si nei til avtalen. Det kan ha vært riktig, siden den bare handler om handel og ikke handler om økt sikkerhet for Ukraina.

Forsvarsforskeren lurer på om det kan ha skjedd noe rundt avtalen som offentligheten ikke vet om.

– Fra utsiden kan man lure på om noen av partene har kommet med uakseptable krav mot motparten på oppløpssiden.

– Veldig oppsiktsvekkende

I Russland fikk krangelen i Det hvite hus stor oppmerksomhet. Talsperson Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet skrev følgende på Telegram:

«Hvordan Trump og J.D. Vance holdt tilbake og ikke slo til den drittsekken, er et mirakel».

– Putins hånd er klart styrket i Ukraina-krigen. Trump påstår å være i en mellomsituasjon der han sier at han ikke er på noens side. Det er et helt klart policyskift, ettersom USA har vært på Ukrainas side, sier Romarheim.

Han har merket seg uttalelsene til den republikanske senatoren Lindsey Graham etter møtet.

– Til alt overmål begynner Graham å argumentere med at det er Zelenskyj som er problemet, og at han bør gå av for at USA skal ha en forhandlingspartner.

– Det er veldig oppsiktsvekkende. Han tar til orde for regimeskifte – eller i alle fall et lederskifte. Det er komplett sammenfallende med Putins interesser.

– Hvordan tror du Putin kommer til å utnytte denne situasjonen?

– Jeg tror at han kommer til å utnytte det godt. Han er en hardtslående, effektiv militær revisjonistrevisjonistRevisjonisme er et ord som i marxismen brukes om ideer, prinsipper og lære som vesentlig endrer eller ugyldiggjør grunnleggende premisser for marxistisk teori og virksomhet, for eksempel klassekamp og revolusjon. og statsleder. Trump skjønner ikke hva han driver med, og Zelenskyj fremsto litt ustrukturert i møtet, svarer Romarheim.

Donald Trump og Vladimir Putin møttes i Helsinki i 2018. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP / NTB

– Vanskelig å spå

Han understreker at han ikke legger skylden på Zelenskyj, og at frekkheten i møtet kom fra Trump og Vance.

Romarheim mener likevel at man kan spørre seg om det fantes en bedre måte å løse dette på for den ukrainske presidenten.

Russland-ekspert Jakub Godzimirski i NUPI mener det er viktig å huske at forholdet mellom Trump og Zelenskyj har en forhistorie.

– De har et vanskelig forhold går tilbake til 2019 da de traff hverandre første gang og hadde en vanskelig samtale i Washington. Trump forsøkte da å presse Zelenskyj gi han informasjon som gjorde at han kunne vinne over Biden neste valg, sier Godzimirski til NRK.

– Det er flere instanser der Zelenskyj har blitt omtalt på en ufordelaktig måte av Trump. Det er et minefelt. Det er mange udetonerte miner som kan gå av, det var akkurat det som skjedde i går, sier han.

Han mener gårsdagens møte svekker Zelenskyjs forhandlingsposisjon overfor Russland – hvis det kommer til å bli forhandlinger i det hele tatt.

– Og det styrker russisk propaganda som har forsøkt å fremstille Zelenskyj som en uberegnelig statsleder.

Men hva skjer videre etter dette?

– Det er svært vanskelig å spå. Trump lar krigens grusomme gang forsterke presset på Zelenskyj – antagelig med trusler om nedtrekk i mye eller all amerikansk støtte, monetærmonetærMonetær er et ord for noe som angår pengevesenet. og militær får en utløpsdato, sier Anders Romarheim.

Han sier det er viktig å forstå at møtet er mer kontroversielt i Europa enn i USA.

– Halve USA er republikansk og kjøper i ganske stor grad utakknemmelighetskortet og spør seg hvorfor de skal bruke astronomiske summer på denne krigen.