Unge ut mot formuesskatten: – Mange vil bli gründere

1 week ago 6

Mange unge strømmer til høyresiden på grunn av motstand mot formuesskatt, selv om få betaler den.
Formuesskatt er et hett tema både på TikTok og i valgkampen.
Høyre vil redusere formuesskatt, mens Frp vil fjerne den helt.

– Ordet i seg selv synes jeg er litt misvisende. Det gir en feil fremstilling av hvem som i praksis rammes, sier NHH-student Silje Farstad Moe (25) fra Valderøya i Giske kommune.

VG møter sunnmøringen på handelshøyskolen i Bergen. Hun er en av mange unge som er imot formuesskatten, som har blitt et viktig tema i valgkampen.

Høyre vil fjerne deler av den, mens Frp vil skrote hele skatten.

Den har vært mye debattert på TikTok, og den har vært et av hovedtemaene i flere av «Gutta» sine valgepisoder med partilederne.

I VGs siste måling sier 29 prosent av de spurte under 30 år at de vil stemme på Frp. 15 prosent sier at de vil stemme på Høyre.

Hva er formuesskatt?

Formuesskatt er en skatt du må betale hvis du eier verdier, som for eksempel hus, aksjer eller bedrifter. Det er ikke en skatt på lønn, men på det du eier.

For enslige må du betale formuesskatt dersom formuen din er på netto 1,7 millioner kroner, altså dersom du sitter igjen med 1,7 millioner etter å ha trukket fra gjeld.

Hvem betaler den?

Det er bare de som har formue over en viss sum som må betale denne skatten. De fleste unge og folk flest betaler ikke formuesskatt.

I 2022 var det 623 400 bosatte personer over 17 år som betalte formuesskatt. Kun 40.000 av dem betalte over 100.000 kroner.

Hvorfor skaper den debatt?

Noen mener formuesskatten gjør det vanskeligere å starte og drive bedrifter i Norge, fordi eierne må betale skatt selv om de ikke har tjent penger ennå. Andre mener skatten er viktig for å fordele rikdom.

Mange andre land har ikke formuesskatt, men de har gjerne arveskatt eller høyere arveavgift og selskapsskatt.

Formuesskatten betales av personer som har formue over en viss verdi. Den bestemmes av blant annet verdien på aksjer, eiendom, bankinnskudd, maskiner og annet utstyr.

Derfor knyttes den ofte til næringsliv – fordi mye av formuesskatten som blir betalt i Norge gjelder aksjer i bedrifter.

– Det er ikke snakk om skatt på penger på en konto, men skatt på verdier bundet opp i maskiner, bygg og arbeidsplasser. Den rammer bedrifter som har ansatte rundt om i hele Norge, og som bidrar til fellesskapet. Jeg opplever at det er en skatt som er hemmende for norsk næringsliv, mener Moe.

Selv betaler hun ikke formuesskatt.

– Men jeg er jo fra distriktet og ser hvordan det påvirker lokalt næringsliv på Sunnmøre. Jeg ser bedrifter i blant annet Sykkylven bli mer eller mindre utkonkurrert av utenlandske aktører. Jeg tenker det er synd, sier hun.

– Hvorfor er unge folk opptatt av det?

– Vi går jo på økonomiskole, og mange vil bli gründere og starte noe eget. Vi betaler ikke formuesskatt, det er jo veldig mange som ikke gjør det, men det kan jo potensielt bli noe, sier Emma Thowsen Harloff (22).

De to studentene sier mange på skolen er opptatt av nettopp formuesskatten.

– Tenker mange unge at de en dag skal bli rike, og derfor er imot formuesskatten?

– Det tror jeg virkelig ikke, svarer Moe.

– Det har jo vært flere saker i det siste med bedriftseiere som har overdrevet hvor mye formuesskatt de har betalt. Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er uheldig dersom noen bedriftseiere har presentert tall på en misvisende måte. Samtidig opplever jeg problemene med dagens utforming av formuesskatten er reelle, både for finans-, nærings- og distriktspolitikken, sier Moe.

Strømmer til Listhaug

I Trondheim er det nettopp formuesskatt mange unge som vil ta selfie med Frp-leder Sylvi Listhaug, peker på som aller viktigst.

– Grunnen til at jeg er her i dag er at jeg mener det er viktig at Norge står sterkt med næringslivet. Jeg mener det vil løse mange problemer. Jeg vil ikke ha oligarker som i USA, men man må ikke kvele det private og de som har skapt ting, sier Linus Johansen (18) til VG.

Han og kompisen Tom André Moe Hals (18) møter Listhaug i Trondheim, på Frps stand i Elgseter park.

Johansen skal stemme for første gang i år – på Frp. Det handler blant annet om formuesskatten, sier han.

– Det påvirker ikke meg i dag, men jeg har jo lyst til å skape noe, lage noe, få til noe nytt. Jeg føler at med Ap har det blitt vanskeligere å lage bedrifter, og det er viktig for meg. Ting går tregt i staten, det vet alle, sier han.

– Har du noen gründerideer?

– Jeg skal jo ikke dele mitt milliardprosjekt på internett, sier han og ler.

Men han legger til at han mener Ap har vært for sent ute med å engasjere unge velgere på plattformene der de er i sosiale medier. Han sier at særlig Frp, og også Høyre, skjønte det tidlig.

– Jeg kunne vel like så gjerne stemt Høyre. Men jeg synes det er gøy å få riste i det politiske systemet.

Kompisen Tom André Moe Hals (18) er enig. Han går på businesslinjen på Charlottenlund videregående skole i Trondheim.

– Vi har allerede opprettet en ungdomsbedrift. Da vil jo også spesielt den formuesskatten få veldig mye å si hvis vi vil etablere noe annet senere i livet.

– Du er vel ikke i nærheten av å betale den akkurat nå vil jeg tro?

– Ikke akkurat nå nei, men uansett hva som skjer med økonomien vi har i dag så påvirker den alle. Hvis vi har mindre skatt og heller prioriterer de som allerede bor i landet får vi det bedre med tanke på å bekjempe fattigdom. Og at vi får inn flere bidragsytere.

– Ikke for egen vinning

Tilbake på NHH i Bergen er også student Fredrik D. Henning (22) fra Lier imot formuesskatten. Han mener at skatten forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere, som slipper skatten

– Den gjør det vanskelig å beholde kapital i Norge og norsk eierskap, sier han.

Han viser til at mange bedriftseiere som har flyttet fra landet for å unngå skatten.

– For noen oppstartsbedrifter har man maskiner og realkapital, men man har jo ikke tjent noen kroner enda, så man har ikke pengene til å betale den formuesskatten, sier han.

– Betaler du formuesskatt selv?

– Ja, men det var ikke mange kronene. Kanskje en tusenlapp. Jeg er ikke direkte mot for egen vinning, sier Henning.

Studiekompisen Lorents Gulvik Hegdal (22) fra Sandefjord sier at mange unge blir påvirket av folk på sosiale medier som er på høyresiden. Han trekker frem influencerne i «Gutta».

– Det sprer seg kanskje litt derfra, selv om de fleste unge ikke betaler formuesskatt. Det er et lite paradoks, sier han.

Selv er han også imot formuesskatten, og mener dagens regjering har ført en næringsfiendtlig politikk.

– Jeg tror mange unge er lei av retningen landet går i, også studenter. Siden formuesskatten viser så tydelig skillelinjen i politikken, tror jeg den blir et symbol på et ønske om forandring, sier han.

Han mener at skattetrykket i Norge dag er for høyt.

– Det kan skade velferdsstaten på lang sikt. Det er dessuten dagens studenter som vil møte disse utfordringene i fremtiden, sier han.

Klikk på partilederne og sjekk skatteløftene deres!

Read Entire Article