– Når du gjør det med noen, eller følger noen på sosiale medier som gjør det samme blir det lettere, forteller Maria Sofie Holtet (31).
For ett år siden publiserte Ipsos en undersøkelse (ekstern lenke) for DNB som indikerte at blant dem som satte seg økonomiske nyttårsforsetter for 2024, ønsket 25 prosent å spare mer.
Men med høye strømpriser, økt rente og en svak norsk krone, har unge voksne klart å spare?
Kjenner på presset
Ariel Bringeland (19) har et friår før militæret og sier at hun kjenner på presset av å ikke tenke økonomi.
– Jeg tenker hver måned at jeg burde ha en plan for pengene, men det ender aldri opp med at jeg gjør det.
Malin Kristiansen Børjesson (25) forteller økonomien er veldig variert i vennegjengen.
Noen har en fet sparekonto, en annen har leilighet, mens andre gjerne ikke sparer i det hele tatt.
– Jeg prøver å ikke la presset til å ha nok penger til leilighet, bil og alt som er forventet av samfunnet påvirke meg, forteller hun.
Selv har Børjesson alltid vært god med penger, men de siste årene har hun tenkt at penger kommer og går mens opplevelser er for alltid.
Oda Marie Oma Bjånes (24) forteller at hun helt siden barndommen elsket å sitte ved voksenbordet å høre familien snakke om sparing, verdiøkning og boligkjøp.
Da hun ble 18 tok hun kontakt med banken for å sette opp en spareplan, noe hun oppfordrer flere til å gjøre.
– Det var utrolig kjekt og inspirerende fordi de hadde troen på meg, ser hun.
Jentekvelden blir også brukt til å prate om økonomi og Bjånes merker det er flere som engasjerer seg mer enn de selv skulle tenkt.
Inspirerer hverandre på sosiale medier
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser i første kvartal av året var det en økning i sparing i husholdningene.
En av dem som har gått inn for sparingen er Kristine (31). Hun forteller at hun tidligere ble provosert av andre som delte sparevaner og kom med unnskyldninger for at andre klarte å spare, men ikke hun. Samtidig ble hun mer og mer nysgjerrig.
– Med en gang jeg viste interesse, lærte jeg mye nytt. Jeg så at det var mer å spare enn jeg først hadde trodd, forteller Kristine som driver instagramkontoen @sparestemning.
NRK kjenner til Kristines identitet, men kontoen velger hun å drive anonymt da dette øker en frihetsfølelse til å dele mer.
– Det er en frihet å kunne snakke åpent og dele konkrete tall fordi jeg ikke er koblet direkte til en arbeidsgiver. Men jeg er jo egentlig for at man skal være åpen, så kanskje det endrer seg i framtida, forteller hun.
I dag, selv om hun tjener under gjennomsnittslønn, har hun med gode triks og disiplin spart 270.000 kroner i 2024.
Hun forteller at hun tidligere hadde nettbank-angst, syns økonomi var vanskelig og som regel gikk i null i slutten av måneden.
– Venner snakket om at de sparte, men det fikk ikke jeg helt til. Jeg gikk som regel i null og tenkte mer på hva pengene kunne gi meg der og da, enn det å faktisk investere i framtida.
Shoppestopp var et av valgene hun tok for å snu rundt på økonomien.
– Det kan jo være en utfordring å ha et lavt forbruk, men man kan finne glede i det man allerede har og lage middag av det man har bakerst i skapene.
Kristine er ikke alene i å ta et slik grep.
I DNB-undersøkelsen meldte 13 prosent at de skulle kjøpe mindre. Trenden «No spend challenge» er en av utfordringene som har inspirert flere.
Sparer du ukentlig, månedlig eller tenker du penger er for å brukes?
«No spend-utfordring»
Med 44.5 millioner videoer på TikTok, tok utfordringen sosiale medier med storm i begynnelsen av 2024. Trenden florerte både i Norge og internasjonalt.
Maria Sofie Holtet delte sin opplevelse på TikTok.
– Jeg syns det er supert å være med og motivere andre. Jeg er usikker på om jeg hadde fått det til hvis det ikke var for at folk fulgte med, forteller hun.
Budsjett-trenden har en enkel regel: ikke bruk penger på annet enn husleie, mat og nødvendige utgifter. Noen holder på i en måned, mens andre fortsetter.
– «No spend» har for meg vært alt eller ingenting. Reglene kan jo være voldsomme, men det profitterer jeg godt på.
Etter 2,5 måneder klarte Holtet å nedbetale kredittkortet, Klarna-gjeld og annen gjeld.
Hun sier at sosiale medier har gjort henne flinkere og mer vant til å snakke om økonomi og syns temaet blir stadig mindre tabu.
– Det har vært en utelukkende positiv respons. Jeg har fått tilbakemeldinger at folk har lyst å prøve det samme, spesielt andre som er i samme situasjon som meg, sier hun.
Unge er mer bevisst enn tidligere
– Dette er et signal på at de gjør veldig mye riktig og at unge har god kontroll på økonomien sin, forteller spareekspert i DNB Behnaz Ganji.
Selv mener hun at sosiale medier har hatt en positiv innflytelse på sparevanene til unge, men oppfordrer alle til å være kritiske til kildene sine.
– Jeg håper at unge deler gode og vonde erfaring med økonomi og lærer av hverandre. Er du i tvil og trenger hjelp til å få oversikt, bør du ta kontakt med rådgiveren din i banken, sier Ganji.
Hun oppfordrer flere unge til å starte 2025 med en slik utfordring.
– Det er mange som har nyttårsforsett om å spare mer eller å betale ned på gjeld, og da kan en slik utfordring være mer håndfast og overkommelig, sier hun.
Publisert 27.12.2024, kl. 05.35