Unge menn trenger mer støtte etter kreftsykdom

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

En ny studie viser at unge menn som har hatt kreft opplever store identitetsendringer, men få snakker om det.

Unge menn strever med å finne tilbake til seg selv etter kreft, viser ny forskning. Flere opplever isolasjon og savner noen å snakke med. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Menn mellom 18 og 39 år utgjør bare 2,8 prosent av nye krefttilfeller i Norge. Denne gruppen har derfor vært lite forsket på. Det ville vi gjøre noe med, sier psykolog Glenn Fletcher.

– For at menn skal møtes og åpne seg, må det føles naturlig. Egnede møteplasser kan for eksempel være turer, aktiviteter eller digitale møteplasser, sier Fletcher. (Foto: Privat)

Sammen med Universitetet i Bergen-professor May Aasebø Hauken ved Senter for krisepsykologi har Fletcher undersøkt hvordan unge menn opplever egen identitet etter kreftbehandling.

Resultatene viser at kreften setter dype spor – ikke bare fysisk, men også mentalt og Ssosialt.

– Kreft i denne aldersgruppen rammer i en allerede sårbar livsfase der utdanning, jobb og etablering av familie ofte står i søkelyset. Når sykdommen slår til, snus alt på hodet, sier Hauken. 

Føler seg som gamle menn

– Mange av mennene vi undersøkte beskrev at de følte seg som gamle menn etter behandling. De opplevde redusert energi, svekket hukommelse, og manglende evne til å delta i aktiviteter som tidligere ga dem identitet og glede, sier Hauken. 

Flere måtte gi opp drømmer og karriereplaner, og bekymringer om fremtiden og fertilitet var vanlige.

– Samtidig modnet de gjennom erfaringene sine på en måte som jevnaldrende hadde problemer med å forstå. Karriere og status ble mindre viktig, mens familie og nære relasjoner fikk større betydning, sier Fletcher.

Søker sjeldnere hjelp

– Økt åpenhet kan bryte stigma og gjøre det lettere for menn å søke hjelp. Kreft endrer livet og identiteten. Det må vi tørre å snakke om, sier Hauken. (Foto: May Aasebø Hauken)

Menn med kreft søker generelt mindre hjelp enn kvinner med kreft. Det bekreftet også deltakerne i studien.

– Det er viktig at helsevesenet og kunnskapsinstitusjoner formidler at det er helt normalt å kjenne på tap, usikkerhet og sårbarhet etter kreft, og at det er viktig å søke hjelp, sier Fletcher.

Menn har stort behov for å snakke om dette, viser forskningen.

– Funnene våre viser at menn har stort behov for å snakke om dette – selv om det strider mot stereotypiske forestillinger om maskulinitet, sier Hauken.

Forskerne mener at det bør etableres flere lavterskeltilbud for unge menn som har hatt kreft.

– Det er viktig å skape rom der menn kan møtes og snakke på egne premisser. Tilpasset informasjon og oppfølging rettet mot menn kan gjøre en forskjell. Å høre andres historier kan gi håp og gjenkjennelse, sier Fletcher.

Oppfordrer til å bryte stillheten 

Ut fra egne erfaringer, hadde deltakerne flere råd til menn som har gjennomgått kreftsykdom.

– De anbefalte å snakke med andre som har vært gjennom det samme, og å søke profesjonell hjelp fra for eksempel en psykolog, sier Hauken. 

– Mange av deltakerne la også vekt på at de som blir rammet ikke bør stresse med å bli «normale» igjen. Endring av identitet etter kreft er en kompleks prosess som krever tid, støtte og aksept. Det er viktig å være snill mot seg selv og sette seg realistiske mål, sier hun.

Referanse:

Glenn F. Flecther og May Aa. Hauken: “Life gives you a lemon, you make lemonade”: A qualitative study of identity among young male adult cancer survivors. Journal of Cancer Research and Clinical Oncology, 2025. https://doi.org/10.1007/s00432-025-06317-4