Hvorfor tåler vi virus dårligere når vi blir eldre?

SPØR EN FORSKER: Forkjølelse, influensa, RS og covid. Det er høysesong for virus. Hvorfor rammer det hardere jo eldre vi blir?

Hvorfor kan folk bli liggende i ukevis av et lite virus bare fordi de er blitt eldre? (Illustrasjonsfoto: K.E.V/Shutterstock/NTB)

Snørra renner, brystet raller, og halsen gjør vondt. Virussesongen er over oss, med hosting, nysing og ubehag – pakket inn i feber.

Verst er det for dem som har opplevd det flest ganger før, paradoksalt nok. Hvordan kan det ha seg? Det lurer leseren Anne på, skriver den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

– Hvorfor blir man syk lenger med alderen når man blir rammet av et virus?

Virusekspert Allan Randrup Thomsen forklarer:

• Hvorfor eldre rammes hardest
• Hvorfor virus er minst farlige for barn, selv om de er nybegynnere
• Når i livet immunforsvaret er på topp (SPOILER: Det er hos dem som, merkelig nok, er vanskeligst å få ut av dyna) 
• Hvordan du kan holde immunforsvaret ditt sterkt

Alt det andre som feiler oss

Du kjenner dem godt: Forkjølelse, influensa, RS og covid, pluss et hav av andre luftveisinfeksjoner.

For å forstå hvorfor noen av oss rammes hardere enn andre, må vi dykke ned i hvordan immunsystemet fungerer og utvikler seg med alderen.

– Her er det flere brikker, sier Thomsen.

Han er professor i eksperimentell virologi ved Københavns Universitet og spesialist på luftveisinfeksjoner.

For det første er det det professoren kaller «kroppskonstitusjonen», og den blir dårligere med alderen.

Det skjer fordi mange eldre har «komorbiditeter», som er et fint medisinsk ord for alle de sykdommene mange samler på seg med årene.

Når eldre rammes av et vintervirus, kan det altså komme på toppen av andre sykdommer som hjerte-/karproblemer, diabetes eller KOLS.

– Den eldre er allerede svekket når viruset treffer, sier Thomsen.

Det gjør at vi med alderen får dårligere evne til å tåle det stresset en infeksjon påfører kroppen.

Men det er ikke hele forklaringen.

Immunsystemet blir eldre

Vi skal også en tur inn i immunsystemets indre. Her finner vi to deler:

• det naturlige immunforsvaret

• det spesifikke immunforsvaret

Det naturlige immunforsvaret har det Thomsen kaller en relativt «stereotyp» og «primitiv» reaksjon på infeksjoner. Det vil si at det reagerer ganske likt uansett hva kroppen er smittet med.

– Det naturlige immunforsvaret trenger ikke finjusteres noe særlig for å fungere, sier han.

Den andre delen av immunsystemet er det spesifikke, som består av B- og T-celler og som organiserer forsvaret etter det spesifikke viruset det skal håndtere. Dette er den «modellen» som brukes i vaksiner.

Men både det naturlige og det spesifikke immunforsvaret svekkes når vi blir eldre.

Mekanismene i særlig det naturlige forsvaret befinner seg ofte i selve overflatecellene i organene våre, og det gjelder særlig i luftveiene.

– Når vi blir eldre, er ikke lungene lenger like godt utrustet til å fungere som en første forsvarslinje, forklarer Thomsen.

Har mer erfaring med sykdom

Og nå kommer paradokset fra starten av artikkelen:

Jo eldre vi er, jo flere virus har vi karet til oss gjennom livet. Immunsystemet vårt kan altså si «been there – done that» om de fleste virus når vi har nådd en viss alder.

Som Thomsen uttrykker det:

– Kroppens immunologiske hukommelse blir større og større med alderen.

Derfor skulle man tro at jo eldre vi blir, jo raskere kan vi kvitte oss med virus.

Dessverre er ikke dette nok til å kompensere for at immunsystemet generelt blir mindre fleksibelt, ja faktisk «stivt», som professoren uttrykker det. Dermed reagerer  det langsommere på infeksjoner kroppen ikke har sett før.

Thomsen forklarer at det er derfor de klassiske influensavaksinene erstattes med forsterkede vaksiner og høyere dose til eldre.

Tenåringer tåler infeksjoner best 

Men hva med barna? De burde vel være immunologiske mini-supermenn som kvitter seg med alle virus? Likevel renner det ut av begge nesebor i de fleste barnehager nå.

– Det er to ting som går litt mot hverandre når det gjelder barna, forklarer Thomsen.

Det er ingen tvil om at barn fra ettårsalderen stort sett har bedre immunforsvar enn eldre.

Problemet er at de ennå ikke har opplevd så mange infeksjoner som voksne. Derfor er barnas immunologiske hukommelse liten.

Selv om de små barnas naturlige immunforsvar er bedre, er det spesifikke på en måte dårligere. Derfor har små barn hyppige luftveisinfeksjoner, omtrent seks til åtte ganger i året, mens voksne bare har to.

– Så barn er mye mer utsatt fram til deres spesifikke immunforsvar lærer de ulike virusene å kjenne, forklarer Thomsen.

Og så til spørsmålet om i hvilken alder immunforsvaret er på sitt beste?

– Et stort barn i puberteten er i optimal tilstand når det gjelder å reagere på infeksjoner. Alle organer er sunne og friske, immunforsvaret fungerer optimalt, og de har opparbeidet en rimelig god hukommelse fra tidligere infeksjoner, sier professoren.

Derfor hoster vi i månedsvis

Til sist vil professoren gjerne svare på hvorfor de fleste av oss helt vanlig sunne og friske voksne hoster videre i en evighet etter å ha reist oss fra sykesenga.

Hvordan kan det ha seg?

I tillegg til vårt stadig svakere immunforsvar etter hvert som vi blir eldre, kan infeksjoner klore seg fast av en enkel grunn: At det har oppstått vevskade som følge av infeksjonen, og den må leges.

– Det kan noen ganger ta tid hos voksne og eldre. Barn leges mye raskere, forklarer Thomsen.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev