Ungdommer skriver dårligere, mener fagfolk: – Det er barneskolefeil

– Det en langsom forandring, omtrent som klimaendringer, sier lektor i norsk ved Stavanger katedralskole, Kongsgård, Mie Hidle.

Elevenes skriveferdigheter har falt de siste årene, skal vi tro mange lærere.

Mange er begrepssvake. Kan få ord, og blander vanlige ord.

– Det er barneskolefeil de gjør. Som at de ikke kan skille mellom for og får. Ofte kan de bare det engelske ordet. Spør meg hva dignity heter på norsk, eller om vi har et norsk ord for acknowledgement. De tror at simpel (engelsk simple) betyr lett, sier Hidle.

Elever bekrefter at de sliter med å skrive.

– Det kan ha noe med at vi ikke leser like mye bøker. Vi er veldig vant til muntlig språk. Så det kommer ikke like bra ut på papir, sier Maren Burgaard Larsen (16).

Flere mener de trener for lite på å lese og skrive.

– Jeg mener vi har mista veldig mye av det vi hadde før på barneskolen. Da skrev vi hele tiden i bok, og brukte ikke så mye teknologi, sier Tiva Bjørnevik Brydøy (16).

Og skrivetrøbbelet gjelder også i engelsk.

– Elevene har blitt dårligere til å formulere setninger, bygge opp en tekst og skrive ut et resonnement på engelsk, sier engelsklærer ved Stavanger katedralskole, Bengt-Magne Koldal.

– Men de bruker jo mange engelske ord?

– De har sikkert blitt flinkere til å snakke engelsk, men det er ikke det samme som å skrive. YouTube og TikTok er en digital, verbal verden med lite tekst.

Avisene merker det

Også de som skal leve av å skrive, ser ut til å slite mer.

Aftenpostens språktest av sommervikar-kandidater viser at de får stadig færre poeng. Det har gått fra 74 prosent rette svar i 2020, til 67 prosent i fjor.

– Det er en bekymring vi har. De er vant til å skrive korte meldinger og være sosiale medier, der du har en helt annen måte å kommunisere på. Mange bruker ikke punktum eller stor bokstav, sier sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten.

Verktøy med kunstig intelligens (KI) brukes stadig mer i journalistikken.

Ifølge redaktøren kan ikke KI-programmer redde journalister som ikke kan skrive godt.

– Det erstatter ikke språkforståelse, og språkfeil gir leserne grunn til å tvile på om vi er etterrettelige i alt det andre vi gjør. Det kan gå på troverdigheten løs, sier Eilertsen.

Journalistutdanningen ved OsloMet har merket det samme.

– Som de fleste i sin generasjon kommer de ut av videregående uten å ha lært noe særlig grammatikk. Nesten ingen vet hva en leddsetning er. Mange blander sammen ordklasser og setningsledd. Jeg må bruke mye tid på å lære dem hvordan en vanlig setning på norsk er bygd opp, sier Yngve Benestad Hågvar, førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.

Vil ha KI-regulering

Både elever og lærere mener at de nye hjelpemidlene gjør vondt verre.

– Det kan være litt i veien. Man bruker KI-verktøy til å finne ut alt man lurer på. Så man mister egenskapen til å løse problemene selv, sier Storm Geirson Heimark (16), som er elev ved Stavanger katedralskole.

Mer regulering etterlyses av lærere og andre fagfolk som jobber med språk.

– Vi er bekymret for utviklingen, og mange av våre 2000 medlemmer melder om dårligere skriveferdigheter blant de unge, sier styreleder i Landslaget for norskundervisning, Liv Cathrine Krog.

Medlemmene i organisasjonen kommer fra skole, forlag og andre bransjer som jobber med språk.

Landslaget har bedt om å få en tydelig regulering av hvordan KI-verktøy skal brukes i norskundervisningen.

– Det har blitt vanskeligere for lærerne å vurdere skrivekompetansen til elevene. Læreren vet ikke om teksten er skrevet av KI, av eleven, eller en kombinasjon, sier Krogh.

I en e-post til NRK svarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Sindre Lysø (Ap):

«Generativ KI, som ChatGPT, kan bidra til at elevene blir for passive, spesielt i de grunnleggende ferdighetene som skriving, lesing og regning. Vi er særlig bekymret for de yngste elevene. Utdanningsdirektoratet har laget både råd og kompetansepakker om bruk av KI i skolen, som kan være til god støtte for lærerne. Disse ressursene oppdateres jevnlig.»

Elles viser Lysø til at regjeringen, de to siste årene, har øremerket til sammen 415 millioner kroner til lesing og fysiske læremidler.

Norsklærer Mie Hidle er ikke imponert.

– Det irriterer meg sykt at de lager retningslinjer for fornuftig bruk av KI, istedenfor å si at dette hører ikke hjemme i et norskfag. Du lærer ikke å lese og skrive med kunstig intelligens. Punktum. Så enkelt er det.

– For tidlig å avlyse skriving

Men er det så farlig da? At vi skriver dårligere enn før?

Ja, mener de som steller med språk.

– Jeg tror at en større del av ungdomspopulasjonen kommer til å falle utenfor, og ikke fikse et yrkes- og hverdagsliv. Det er et demokratisk problem, sier Liv Cathrine Krogh.

Nasjonale prøver i skriving ble fjerna i 2016. Prøvene var kostbare å gjennomføre. Siden har det ikke vært noen måling av utviklingen i rettskriving.

Samtidig har norskkarakterene i videregående skole vært stabile de siste årene.

Forrige skoleår var gjennomsnittlig standpunktkarakter 4,1 i skriftlig hovedmål på Vg3. Tilsvarende eksamenskarakter var 3,6.

– Karakterene er ikke et godt mål på utviklingen i skriving. Det er kjent at når nivået går ned i hele kull, så går også kravet til hva som er en firer eller femmer i karakter ned, sier Mie Hidle.

Å børste støv av nasjonale prøver, er ikke nødvendigvis svaret for lærerne.

– For meg er ikke prøvene målet. Vi må fortsette å lese og skrive hvis vi vil at noen skal kunne det. Det er litt tidlig å avlyse hele lesingen og skrivingen, sier Hidle.