Ung og ufør: – Skulle aldri ende opp på Nav

– Den største misforståelsen er at uføretrygd betyr at du aldri kan være produktiv igjen – at du ikke kan jobbe eller ta utdanning, sier Caroline Sofie Saga (30) til VG.

Antall uføretrygdede økte med 1.900 personer i 2025.

Ved utgangen av året mottok 374.900 personer uføretrygduføretrygd Uføretrygd er en økonomisk støtte fra staten til personer som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.. Det tilsvarer 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.

Nav venter at veksten vil ta seg opp igjen. Prognosene peker mot over 380.000 neste år og 386.000 i 2027.

En av mottagerne er Caroline Sofie Saga.

Hun studerer til å bli barnevernspedagog i Oslo. Samtidig mottar hun full uføretrygd.

– Folk er forvirret over at det går an å være uføretrygdet og likevel ta utdanning. Og jeg har fått spørsmålet om hvorfor jeg gidder, når jeg allerede har en inntekt.

Caroline etterlyser et arbeidsliv med plass til flere. Foto: Privat

– Føltes som en dødsdom

I starten av 20-årene ble Caroline alvorlig syk av Crohns sykdom.Crohns sykdom.Crohns sykdom er en kronisk, betennelsesaktig tarmsykdom (IBD) som kan ramme hele fordøyelseskanalen fra munn til endetarm, men oftest nederste del av tynntarmen. Betennelsen er flekkvis og går gjennom hele tarmveggen, noe som gir symptomer som magesmerter, diaré, vekttap og feber Flere operasjoner og sykehusopphold fulgte. Til slutt måtte hele tykktarmen fjernes. I dag lever hun med stomistomiEn stomi (utlagt tarm/urinveier) er en kirurgisk skapt åpning på magen hvor tarm eller urinveier føres ut for å avlede avføring eller urin til en festet pose..

– Store deler av 20-årene mine har vært tilbrakt på sykehus.

Før hun fikk uføretrygd, ble hun prøvd ut i arbeid. Forsøkene endte med nye sykehusinnleggelser.

– Jeg klarte ikke å stå i det. En gang var jeg på et kurs selv om jeg var dårlig. Jeg presset meg til å fullføre, men det endte med at jeg svimte av og ble hentet i ambulanse.

Hun fikk innvilget ung uførung uførUng ufør er en særordning i folketrygden for personer under 26 år med alvorlig og varig sykdom som hindrer arbeidsinntekt tidlig i 20-årene. Da hun søkte opp begrepet på nettet, dukket det opp foruminnlegg der unge uføre ble omtalt som late og en byrde for samfunnet.

– Det føltes som en dødsdom. Jeg tenkte at jeg nå var ubrukelig for samfunnet. At jeg aldri skulle få jobbe igjen. Det føltes ikke godt å få penger fra staten og samtidig tenke at du ikke bidrar.

I dag reagerer hun på hvordan begrepet ofte forstås.

– Når folk hører ordet «ufør», ser de for seg en stakkarslig person som gjør ingenting. Men uføre er også studenter. Folk i arbeid. Det er et bredt spekter.

Caroline lever et liv innenfor rammene av egen helse. Hun studerer på heltid, trener og deler hverdagen som kronisk syk student på TikTok under navnet «Sofiesagaa».

– Jeg har alltid hatt lyst til å bidra. Jeg satt og fikk cellegift mens jeg leste til naturfagsprøve. Det har aldri stått på viljen.

Cellegift kan brukes ved Crohns sykdom primært i lave doser for å dempe et overaktivt immunforsvar.

Likevel er hun tydelig:

– Det er ingen som har sagt til meg at jeg ikke kan jobbe. Men jeg er for syk til å stå i en 100 prosent stilling. Det stemmer fortsatt.

STUDENT: – Å stå i et fulltidsstudie når man har en alvorlig kronisk sykdom krever mye, sier Caroline. Foto: Privat

Hun mener forskjellen mellom studier og arbeidsliv handler om muligheten til å tilpasse hverdagen.

– Å være student er fleksibelt. Hvis jeg er for dårlig en uke, kan jeg ta det igjen uken etterpå. Men det har ikke vært lett.

De siste årene har hun brukt ferier til å ta opp eksamener og fullført skolearbeid fra sykehussengen.

I arbeidslivet opplever hun mindre rom.

– Det som kreves, er tilrettelegging. At vi møter et samfunn som klarer å ta oss imot. At det er plass til oss – med arbeidsgivere som ikke møter oss med fordommer.

Caroline Sofie Saga (30) ble alvorlig syk i starten av voksenlivet. Foto: Privat

– Lyst til å bidra

Hun trekker frem et konkret eksempel:

– Jeg jobbet i en butikk og spurte om jeg kunne få en stol ved kassa. Jeg fikk nei.

For Caroline handler uføretrygden om trygghet.

– Det siste vi trenger når vi er syke, er økonomisk stress. Jeg vil ut i arbeid, men det må være et sted som er tilrettelagt for at jeg skal kunne fungere.

– Vi slutter ikke å ha drømmer og ambisjoner fordi vi får uføretrygd. Vi har lyst til å bidra. Men det må finnes rom for at vi kan gjøre det på ulike måter.

Silje Korsdalen (26) skulle ønske hun kunne jobbe fullt – men senskader etter hjernesvulst har satt grenser. Foto: Privat

Fra 2019 til 2024 økte antallet personer som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd med 90.000, ifølge Nav.

Ved utgangen av 2024 mottok nesten én av fem i yrkesaktiv alder en helserelatert ytelse.

Silje Korsdalen (26) er blant dem.

For henne startet det med hodepine.

Siden hun var 17 år gikk hun til legen med hodesmerter og utmattelse. Hun førte hodepinedagbok og prøvde ulike medisiner. Likevel ville ikke smertene gi seg.

– Til slutt fikk jeg beskjed om å få sjekke synet mitt, forteller hun.

Silje sier hun prøver å holde seg fysisk aktiv og komme seg ut så ofte hun kan. Foto: Privat

Fant svulst på hjernen

Hos optikeren ble det tatt bilder av øyet. Bildene viste flekker som ikke skulle være der.

Hun fikk ikke dra hjem.

I stedet ble hun sendt videre til St. Olavs hospital. Der fant legene en syv ganger syv centimeter stor svulst på hjernen.

– To dager etterpå var jeg hasteoperert. Alt kom veldig brått på.

2022 ble et år med operasjoner, strålebehandling og cellegift.

I etterkant kom senskadene.

– Jeg fikk fatiguefatigueFatigue er en overveldende, vedvarende tretthet og mangel på energi som ikke forsvinner med hvile eller søvn. og nevropatinevropatiNevropati er en samlebetegnelse for sykdommer eller skader i det perifere nervesystemet, ofte preget av nummenhet, prikking, brennende smerter og muskelsvakhet, særlig i hender og føtter. Det kan gjøre vondt bare å bli tatt på, og jeg kjenner nummenhet i fingrene. Noen dager fungerer jeg greit, andre dager orker jeg knapt å stå opp.

Uføretrygden gir henne økonomisk trygghet mens hun finner ut hva hun kan stå i. Foto: Privat

Ble ung ufør

Kontrastene preger hverdagen. På en god dag kan hun få gjort mye. På en dårlig dag kan selv det å re opp sengen kjennes uoverkommelig.

Silje var sykemeldt i ett år før hun gikk over på arbeidsavklaringspengerarbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig økonomisk støtte for personer som trenger hjelp til å komme tilbake i arbeid etter sykdom eller skade. (AAP).

To år etter den første operasjonen fikk hun innvilget uføretrygd – dagen før hun fylte 26 år.

Hun skulle ønske det var annerledes.

Før hun ble syk, hadde hun tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Hun ønsket seg et liv i jobb, tett på barn og unge, som hjertet banket ekstra for.

– Hadde jeg fått velge, skulle jeg ha jobbet 100 prosent. Men slik det er nå, vet jeg at jeg ikke klarer det.

Silje engasjerer seg frivillig for barn og unge som er rammet av kreft. Foto: Privat

– Skulle aldri ende på Nav

Hun merker at det finnes mange forestillinger om unge uføre.

– Man kan bli sammenlignet med personer som sitter en del hjemme. Fordommer om at man ikke gidder å jobbe.

Hun vet hvor de tankene kommer fra.

– Da jeg var yngre, skulle jeg jo aldri ende opp på Nav selv.

I dag opplever hun det annerledes.

– Det er mange ressurssterke mennesker som gjerne vil, men som ikke får det til.

Likevel har ikke Silje gitt opp å være en del av arbeidslivet.

Et par timer, hver mandag og fredag, jobber hun som barneveileder på en skole. Tirsdager og torsdager er hun på Frisklivssentralen for trene og få hjelp til å håndtere senskadene.

Og når kreftene strekker til, engasjerer hun seg frivillig for barn og unge som er rammet av kreft, i regi av Kreftforeningen.

– Det er fint at man kan få bidratt litt med de forutsetningene man har, sier Silje.

Simen Markussen

Seniorforsker ved Frischsenteret.

– Ikke sykere enn andre

Norge har en relativt høy andel som mottar helserelaterte ytelser som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Samtidig har vi relativt få arbeidsledige.

Det sier Simen Markussen, seniorforsker ved FrischsenteretFrischsenteretFrischsenteret (Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning) er en uavhengig forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. Senteret er sentralt i forskning på sykefravær, uføretrygd, arbeidsmarkedstiltak, pensjon og hva som påvirker sysselsetting..

– Det er ingen grunn til å tro at nordmenn er mye sykere enn folk fra andre land. Dette har med hvordan trygdesystemet vårt er utformet, sier Markussen.

Han forklarer at det i praksis ikke finnes noen mulighet for å være langtidsledig i Norge.

– I Norge er helserelaterte ytelser den vanligste måten å stå utenfor arbeidsmarkedet på. I en del andre land ville mange av disse vært kategorisert som langtidsarbeidsledige.

Behov for ordninger

Forskeren er bekymret for at trygdesystemet gir opp folk for tidlig.

– Når vi gir folk en varig uføretrygd, så slutter vi også i noen grad å følge dem opp. For folk som er i begynnelsen av arbeidslivet, synes jeg det er tidlig å bli gitt opp.

Markussen mener også at dagens system i stor grad er utformet for arbeidstagere som enten er fullt friske – eller helt ute av arbeid.

– For mange er det sånn at de ikke er fullt produktive på noe tidspunkt. Men arbeidsgiver betaler full lønn og får kanskje bare halv arbeidskapasitet tilbake. Det blir dårlig butikk.

Han mener det er behov for ordninger som gjør det mer attraktivt å ansette personer med nedsatt arbeidsevne.

– Vi har en del å gå på. Hvis vi skal lykkes med inkludering, så må arbeidsplassene også innse at ikke alle ansatte kan være skinnende og blanke og fine.