Underlig og ubehagelig

Bear (Michael Johnson) har vært dunkende forelsket i sin kollega på musikkinstrumentbutikken og lagkamerat på pubquizen, Nikki (Inde Navarrette), i årevis. Men han er fullstendig ute av stand til å kommunisere sine følelser for henne til henne.

Bear er en ung mann av sin tid. En tid da avstanden mellom kjønnene synes større enn på lenge, og det å møte noen, sånn på ordentlig, synes vanskeligere enn noen gang. Trass i de mange sikkert flotte appene.

«MAKE A WISH»: Ønskekvisten i «Obession». Foto: Manny Liotta / Focus / United International Pictures

De to fungerer finfint som venner og kolleger. Så Bear kvier seg for å dumme seg ut og miste Nikki helt. Da han kommer over en slags ønskekvist i en butikk full av okkult krimskrams (gjenstanden kalles en «ønskepilekvist» i filmen), kjøper han den, knekker den på midten og ber ønskekvist-gudene/djevlene om et mirakel:

at Nikki skal begynne å elske ham betingelsesløst og uten forbehold, fra og med nå.

OMSIDER I HVERANDRES ARMER: Inde Navarrette og Michael Johnston i «Obsesssion». Foto: Focus Features / United International Pictures

Bedre å få kjærlighet og tillit servert på et sølvfat, ikke sant, enn å måtte gjøre seg fortjent til den? Gjelder å ikke legge for mye vekt på den andres vilje. Bear får det eksakt som han vil. Fra denne dagen av dyrker Nikki marken han trår på.

Selvfølgelig viser alt dette seg å være for godt til å være sant. «Vær forsiktig med hva du ønsker deg», heter det. Heretter skal Bear mer eller mindre leve i dette gamle visdomsordet.

HVOR BLE DET AV JENTA HAN KJENTE?: Inde Navarrette i «Obsession». Foto: Focus Features / United International Pictures

For den Nikki han får, er ikke den Nikki han ville ha. Den gamle eksisterer i en slags limbo-tilstand nå, eller i helvete, erstattet av en Nikki som riktignok har en mye til felles med den forrige, inkludert kropp og ansikt, men som også er en slags ustyrlig demon.

En humørsyk én: Kokett føyelig det ene øyeblikket (slik Bear liker henne), frådende sint det neste, så rablende gal. En uforutsigbar livsledsager med et etter alt å dømme betydelig voldspotensial. Men hei. Hun elsker Bear. Skikkelig mye.

Regissør Curry Barker er bare 26 år gammel og har utdannet seg selv på filmakademiet som heter YouTube. Der har han laget kortfilmer og sketsjer i noen år, ofte i grenselandet mellom pinlighetshumor og horror, inspirert av forbilder som Nathan Fielder, Tim Robinson og Key & Peele.

«HVEM ER DU, EGENTLIG?»: Michael Johnston, Megan Lawless og Cooper Tomlinson lar seg forbløffe av den «nye» Nikki i «Obsession». Foto: Focus Features / United International Pictures

Barker har studert sin Ari Aster og trolig også norske Kristoffer Borgli. Ja, «Obsession» har tematisk sett en del til felles med nordmannens siste, «The Drama». Det er en film om en svak og usikker mann, angst for intimitet og det skumleste av alt – andre mennesker – generelt.

Barker, som har skrevet og klippet selv, er gjerrig med jump scares (det vi kanskje kan kalle «bø!-sekvenser» på norsk) og venter lenge med å slippe løs den styggeste volden. Selv lyddesignen er mer tilbakeholden enn vi er vant med fra moderne horrorfilmer.

Men filmen putrer og småkoker av sterkt ubehag. Det gir en annen og – synes jeg – mer konsekvent ekkel stemning enn om den hadde fosset av stiv skrekk. «Obsession» ser ut og oppfører seg som en horrorfilm, men oppleves vel så mye som en psykologisk thriller. Hver gang den får oss til å hoppe i kinosetet, har den gjort seg fortjent til det.

SOV «GODT»: Inde Navarrette og Michael Johnston i «Obsession». Foto: Focus Features / United International Pictures

Barkers film er laget for det som i Hollywood-sammenheng ikke bare er peanøtter, men First Price-peanøtter (750.000 dollar, forteller ryktene). Den er litt røff i kantene. Premisset – at det å få alt man ønsker seg, kanskje ikke er det man ønsker seg, sånn på lang sikt – er ikke nytt. Det filmen har på hjertet om menn og kvinner og dynamikken mellom kjønnene i 2026 er sannelig ikke oppløftende.

Men lite kan måle seg med den dype tilfredsstillelsen det er å se ikke bare ett, men to helt ferske talenter blomstre i én og samme film. Altså Barker, som utviser en forbløffende modenhet og tålmodighet for alderen, og som det er grunn til å forvente seg enda bedre av i fremtiden (om han holder hodet kaldt).

DEN UNGE AUTEUREN PÅ JOBB: Curry Barker under innspillingen av «Obsession». Foto: Manny Liotta / United International Pictures

Men også Inde Navarrette (25, tidligere å se i TV-serien «Superman & Lois») som i «Obsession» begår en av de mest atletiske, uforglemmelige og beint frem fryktinngytende og forrykte horrorfilm-innsatsene på aldri så lenge.

Hun, og humørsvingningene hennes, kommer til å leve i marerittene våre en stund.