«Underholdende, men altfor trygt»

Firedobbelt Grammy-vinnende Imagine Dragons er et band som på en finurlig måte kan beskrives både som tidløse og utdaterte, helt samtidig.

Da amerikanerne for alvor slo igjennom i 2012 med albumet «Night Visions», var låter som «Radioactive», «It's Time» og «Demons» nærmest umulig å unngå hvor enn man gikk.

Tre år senere remikset norske Broiler deres låt «Shots», og Las Vegas-bandet hadde nok en gang en landeplage som preget den norske sommeren.

Spol frem til 2017 og igjen slo bandet til – i form av hitlåtene «Believer» og «Thunder». I skrivende stund har låtene til sammen 6,2 milliarder Spotify-strømminger. Samme året kronet musikkmagasinet Billboard dem til «Det største bandet i 2017».

I 2025 lever og eksisterer poprock-gruppen så absolutt i beste velgående.

På hovedscenen fremfor et folkehav av rundt 18.000 tilskuere, takket være fullstendig utsolgte lørdagspass, gjorde Imagine Dragons rent bord for fansen. Med en spilletid på to timer ble de lengste partiene dog litt vel lange.

For godt til å være sant

Alt lå til rette for at dette skulle bli en magisk opplevelse. Først må det nevnes at det er helt absurd at dette gigantiske bandet spiller i Norge, i Trondheim, på Neon-festivalen.

Solen strålte, og publikummere og fans var allerede tettpakket fremfor scenen og den provisoriske catwalken i god tid før konsertstart.

Kveldens nest siste konsert med Molly Sandén var også akkurat ferdig, slik at poprock-kvartetten hadde monopol på publikum.

Til en voiceover som nærmest virket profetisk, men med ord som ikke ga særlig mye mening, var publikum i gang med å hoie.

Da første låt, «Fire in These Hills» (2024), bokstavelig talt smalt til med konfetti, var festen for alvor satt i gang.

Energien som brøt ut ved første låt var nesten til å ta på. Man skulle tro dette var avslutningsnummeret, men lite visste man at dette kun var den første av 22 låter og at kvelden skulle komme til å bli ufattelig lang – på godt og vondt.

Som andrelåt ble gigahiten «Thunder» spilt til full jubel, konfetti og fyrverkeri.

Allsangen satt som man forventet, mens undertegnede satt igjen med en vag følelse om at dette energinivået umulig kunne opprettholdes.

Ingenting overlatt til tilfeldighetene

Det er særdeles uheldig, og regelrett feil, å kalle noen av Imagine Dragons sine låter for ukjente. Selv om gruppen har holdt på for alvor i 13 år, har de kun gitt ut 6 album.

Det gjør at de fleste låtene som spilles live er kjent for publikum på en eller annet måte, og dette bidro til en gjennomgående god konsertopplevelse.

Men, det var tydelig hvilke låter publikum og fansen var der for å høre. Forskjellen i jubel, klapping og dansing som oppsto da «Bones» eller «Sharks» (2022) ble spilt, kontra «Radioactive» og «Demons» (2012), var smertefullt tydelig.

Samtidig har ikke Imagine Dragons direkte få slagere å spille. Det ble en hitkavalkade med «It’s Time» (2011), Broiler-remiksen av Shots (2015), «Bad Liar» (2018) og «Enemy» (2021).

Samtidig var det òg plass til akustiske og gode låter som «I Bet My Life» (2015) og «Next To Me» (2017).

Det hele føltes godt innøvd og profesjonelt, men det skulle vel bare mangle fra et av de mest suksessrike bandene i moderne tid.

«One-trick ponies»

Selv om Imagine Dragons godt vet hva de holder på med og hadde publikum i sin hule hånd under hele opptredenen, ble det også litt for mye av det gode.

Hver eneste låt følger den samme oppskriften og hvert eneste refreng er designet for at man skal kunne synge med. Det blir fort kjedelig.

Selv om de fleste nok var takknemlige for at det var nettopp dette bandet som skulle avslutte hele Neon 2025, så hadde det ikke trengt å være nettopp dét bandet.

Imagine Dragons er på ingen måte unike eller originale – og har du hørt ett album har du egentlig hørt dem alle.

I livesetting er frontfiguren Dan Reynolds og resten av bandet nesten som karakterer som har ett personlighetstrekk.

Selv om de er underholdende, er de samtidig kjedelig trygge der de ikke tar noen risker for å gjøre fremførelsen i hvert fall litt mer interessant.

De er et band som bare er der. Det er ingenting overdådig negativt å si om dem som gruppe eller som liveartister, men på samme måte er det heller ingenting voldsomt positivt å si.

Musikken og showet er trygt, og i lengden blir det dørgende kjedelig.

Trengte sårt noe vågalt

Jevnt over var dette en konsert som startet meget bra, men da med en formaning om at den ikke kunne bli bedre, hvilket viste seg å stemme.

Så klart traff noen låter publikum bedre enn andre, men på en generell basis var det allsang, klapping og smil om munnen på folk flest.

Likevel var det ikke en konsert som på noen måte utfordret eller gjorde noe spennende for å skille seg ut. Det trenger kanskje ikke Imagine Dragons å bry seg med heller, dessverre.

Da avslutningslåten «Believer» (2017) ble spilt, var denne i likhet med alle de forrige låtene en god, men laber opplevelse. Burde man ikke kunne forvente enda mer? Men masse fyrverkeri og konfetti er alltid et godt plaster på såret.