3 hours ago
3
Forskere fant en syltynn atmosfære på en isbelagt steinklump utenfor solsystemet.
En illustrasjon av 2002 XV93, som endrer forskeres forståelse av atmosfære på små himmellegemer. Foto: NAOJ/Ko Arimatsu / Reuters / NTB
- Japanske forskere har oppdaget at 2002 XV93, et himmellegeme i Kuiperbeltet, har en syltynn atmosfære.
- Atmosfæren kan ha blitt skapt av kryovulkaner som spyr ut kalde materialer.
- Funnene gir nye innsikter og vil bli fulgt opp med flere studier.
Vårt lille solsystem er omkranset av Kuiperbeltet – en samling dvergplaneter og isbelagte steinklumper, eller TNO-er (trans-Neptunian objects). De kalles TNO-er fordi de går i bane utenfor Neptun.
Du kjenner allerede til minst én av disse. Den største av dem er nemlig dvergplaneten Pluto. Nå har forskere i Japan gjort et oppsiktsvekkende funn.
Det viser seg at ett av TNO-ene, 2002 XV93, har en syltynn atmosfære.
Det trodde forskere var umulig, frem til nå. De mente at himmellegemene i Kuiperbeltet er for små til å holde på en atmosfære – ikke engang Pluto er begavet med en slik.
Halvannet sekund
Funnet ble publisert i det prestisjetunge forskningstidsskriftet Nature Astronomy i starten av mai. TNO-et bærer det spenstige navnet «2002 XV93» og er 25 ganger mindre enn Jorden.
Den har en diameter på skarve 500 kilometer, mot Jordens 12.742.
Det største TNO-et vi kjenner til, Pluto, er nesten fem ganger større enn 2002 XV93. Selv ikke den har en atmosfære.
Altså er det ikke bare størrelsen som teller.
Atmosfæren ble oppdaget da 2002 XV93 passerte foran en lyssterk stjerne. Forskerne la merke til at lyset fra stjernen gradvis forsvant i det TNO-et passerte foran den. Det samme skjedde da lyset tittet frem igjen etter TNO-et hadde passert.
New Horizons Long Range Reconnaissance Imager (LORRI) tok i 2015 fire bilder av Pluto. De ble fargelagt og satt sammen til dette helbildet av det største TNO-et vi kjenner til. Foto: NASA / HANDOUT / EPA / NTBDet hele var over på halvannet sekund – men det var nok for forskerne.
Dersom 2002 XV93 hadde vært uten atmosfære, hadde lyset forsvunnet og dukket opp igjen umiddelbart. Sekundene som viste den gradvise lysovergangen, tyder på at lyset er blitt bøyd gjennom en atmosfære.
De historiske sekundene har allerede gitt forskerne mye informasjon. De har for eksempel regnet seg frem til at atmosfæren er syltynn. Mellom fem og ti millioner ganger tynnere enn atmosfæren vi nyter her på Jorden.
De har også satt forskerne på sporet av to mulige forklaringer på hvordan det lille TNO-et har fått atmosfære.
Isvulkaner i verdensrommet
Den første mulige forklaringen, er at atmosfæren har oppstått etter et massivt sammenstøt som har frigitt gasser på planeten. Denne typen atmosfære vil kun vare i noen hundre år og vil gradvis forsvinne.
Den andre forklaringen er at såkalte kryovulkaner, eller isvulkaner, står bak det syltynne sløret på himmellegemet.
I motsetning til vulkanene vi kjenner til her hjemme, som spyr ut smeltet stein i form av glovarm lava, spyr en kryovulkan ut kalde materialer som vann, ammoniakk eller metan.
Isvulkaner finnes på iskalde steder. Noen eksempler finner vi på Saturns måne Enceladus, Jupiters måne Europa og Neptuns måne Triton.
Dette bildet av Saturns måne Enceladus er tatt av romfartøyet Cassini i 2010. Foto: AP / NTB
Hvis det er gasser fra isvulkaner som kontinuerlig fyller på atmosfæren, mener forskerne at TNO-et vil ha en atmosfære i lang tid fremover. De vil følge med på om atmosfæren tynnes ut i årene som kommer for å fastslå hva som er kilden.
Det kraftige James Webb Space Telescope (JWST) kan også gi en pekepinn på hva atmosfæren er bygget opp av. Det kan måle utslipp av karbonmonoksid og metan.
Nå vil forskerteamet fortsette å lete etter atmosfærer på andre TNO-er for å finne ut om 2002 XV93 er et sjeldent unntak fra regelen eller om det er andre små himmellegemer med atmosfærer i «nærheten».
aTeam isvulkanbTeam vanlig vulkancTeam Mathallen på Vulkan
English (US)