7 hours ago
3
Det eneste holdepunktet for at det er første gang norsk hoppsport jukset, er ordene til de samme personene som er tatt i både fusk og løgn.
Foto: Bjørn S. Delebekk / VG«Frivillighet, demokrati, lojalitet, åpenhet og likeverd» er verdiene Norges Skiforbund ønsker å bli forbundet med. Da kunne ikke «fusk og fanteri» passet dårligere inn.
Det at bedraget mot alt idrett skal stå for har foregått helt bevisst, gjør dette til en mye svartere dag for norsk skisport enn de to dopingsakene fra noen år siden.
Nå er det store spørsmålet om det er mulig å tro på noe som helst av den informasjonen som kom frem på Jan-Erik Aalbus svette pressekonferanse i Trondheim.
I serien av ubesvarte spørsmål rundt omfanget av skandalen, er det aller verste at så mye er umulig å få verifisert. Personene i støtteapparatet som til slutt innrømmet regelrett juks, ved at de manipulerte to hoppdresser foran storbakkerennet, har jo løyet rett ut for å dekke over hva de gjorde.
Hvor troverdig er det da at dressjukset var noe som bare har funnet sted foran akkurat denne konkurransen, og aldri noensinne tidligere?
Verken Aalbu eller offentligheten kan vite om den påstanden er sann eller ikke, men det er umulig å stole på noe av det som kommer fra avslørte juksemakere.
Det er også noe som ikke fremstår særlig sannsynlig rundt den forklaringen, uten at vi kan konstatere noe. Dersom dette var første gang det ble jukset i den norske hoppleiren, har altså noen fått for seg å smugfilme sånn bare i tilfelle det skjedde noe.
Uten noen forhistorie, uten noen berettiget mistanke. Hvor sannsynlig høres det ut?
Det er få utøvere som blir tatt i doping den første gangen de doper seg.
Johann Forfang og Marius Lindvik ble disket etter storbakkerennet i VM. Foto: Bjørn S. Delebekk / VGDet er virkelig på sin plass at Det internasjonale skiforbundet (FIS) har satt ned en gransking, for her må absolutt alt undersøkes. I tillegg bør det norske skiforbundet gjøre omfattende ransakelser i egne rekker.
Er dette et par stykker som har funnet på å fuske helt på egen hånd? Eller er det en kultur som har kastet idrettens verdigrunnlag under bussen? Hvem har visst hva? Hvem er ført bak lyset? Hvordan er bevisstheten rundt etiske spørsmål i dette konkurransemiljøet?
At jobbene til de avslørte i støtteapparatet kommer til å ryke, fremstår helt åpenbart. Det virker også lite sannsynlig at hoppsjef Jan-Erik Aalbu kan fortsette i stillingen. Hvis han har hatt så dårlig kontroll i egne rekker, har han et problem. En statsråd går av hvis det avdekkes tilstrekkelig ugreie forhold i departementet. I hoppleiren ligger ansvaret hos Aalbu.
Han skal ha ros for at han la seg så flat på pressekonferansen, men den ydmykheten kom lovlig sent, etter lørdagskveldens pinlige seanse. Det er også grunn til å spørre om dømmekraften til et hoppmiljø, der flere går ut på byen i Trondheim lørdag kveld etter at det er avslørt juks i et VM på hjemmebane.
Her var det ingenting å feire, for å ty til et understatement.
Et av spørsmålene vi jo heller ikke vet, er hva utøvere har visst eller ikke visst om hva som har foregått. Hvis det er blitt jukset helt uten at de aktive har ant noe som helst, er det et enormt svik fra egen ledelse. Et motsatt scenario er enda verre. Her er det større og større grunn til en oppvask som innebærer at absolutt alt kommer under lupen, for å finne ut hvor stor hoppskandalen egentlig er.
At det er første gang det ble fusket, og at jukset ble umiddelbart avslørt av en smugfilmer, er det ikke mulig å avvise med 100 prosent sikkerhet. Men det er også fullstendig umulig å ha tillit til at det vi fikk vite på pressekonferansen tegner det fullstendige bildet.
For norsk hoppsport er krisen komplett, inn mot det som skal være den årlige festhelgen. Aalbu lover at hopperne stiller i Kollen, men det kommer til å bli et merkelig hopprenn.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)