Ulovlige emigrasjonsregler

1 month ago 18

Uavhengig av valgresultatet, står nok exitskatten for fall.

Bettina Banoun
Partner i Wiersholm og tidligere medlem av Skatteutvalget

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Eierbeskatning, exitskatt og utflyttingsregler er hotte temaer under valgkampen. Som kjent går de borgerlige partiene inn for reversering av skjerpelsene i exitskatt.

Frp går også inn for å endre reglene for utflytting (endre den særnorske 3-årsregelen knyttet til skattemessig utflytting og fjerne kravet om at man selv eller sine nærmeste ikke kan disponere bolig i Norge i forbindelse med skattemessig utflytting).

De rødgrønne går inn for å beholde reglene, men de kan bli tvunget av ESA til å endre reglene.

I sommer skrev ESA til Finansdepartementet. ESA viste til flere problematiske sider ved de norske exitskattereglene og ba om nærmere forklaringer. Fristen ble satt til 1. september 2025. Norge har nok ikke ønsket å besvare dette før valget og har derfor bedt om fristutsettelse til etter valget.

Både da jeg satt i Skatteutvalget, og da reglene ble vedtatt, advarte jeg mot at de norske innskjerpelsene er i strid med EØS-avtalen, og jeg har nå skrevet en lengre utredning til ESA som viser at ikke bare er exitskattereglene EØS-stridig. Deler av regelverket er også i strid med Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Videre er også de særnorske reglene for utflytting EØS-stridig.

Les også

Banoun: LO bør tenke nytt

Det følger av EU- og EFTA-domstolens rettspraksis at en nasjonal skatteregel som utgjør en restriksjon, kun kan aksepteres dersom den er begrunnet i tvingende allmenne hensyn, og tiltaket er egnet til å oppnå det tilsiktede målet og ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå målet.

De norske emigrasjons- og exitskattereglene går langt ut over det som er nødvendig og er i strid med EØS-avtalen. Langt på vei fungerer de norske reglene som en effektiv sperre for utflytting.

For emigrasjon gjelder særnorske regler som gjør at skattyter henger igjen som globalskattepliktig til Norge i flere år etter faktisk utflytting. Videre har Norge særkrav om at skattyter selv eller sine nærmeste ikke kan eie, leie eller disponere bolig i Norge i skatteloven § 2–1. Ved flytting innen EØS-området er det kun et fåtall av skatteavtalene som gir beskyttelse mot formuesskatt.

Dersom skattyter beholder sin bolig, så blir vedkommende globalskattepliktig til Norge etter skatteloven for formue og inntekt til evig tid. I realiteten vil mange være tvunget til å selge sin bolig og nyere utleieleiligheter i Norge, for å skattemessig emigrere etter internretten. Dette er en betydelig hindring som ikke kan begrunnes i tvingende allmenne hensyn. Lovgiver vurderte ikke forholdet til EØS-retten da disse reglene ble vedtatt. Restriksjonen var opprinnelig begrunnet i kontrollhensyn.

Tiltaket går lenger enn nødvendig, og Norge har ikke dokumentert behov for å så strenge regler.

Når en fysisk person flytter fra Norge, skal gevinst på aksjer og en rekke andre eiendeler, anses skattepliktig som om aksjene var realisert dagen før en fysisk person skattemessig er endelig emigrert fra Norge eller fra det tidspunkt da skattyter anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale, jf. sktl. § 10–70 (1). Exit-skattebestemmelsen legger opp til at urealisert verdistigning på aksjer mv. blir skattepliktig til Norge dagen før utflyttingstidspunktet, selv om eiendelene først blir realisert på et senere tidspunkt.

Exitskatten må betales innen 12 år. Skattyter gis valget mellom å betale skatten umiddelbart, i rentefrie rater over 12 år, eller ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter.

Imidlertid er exit-reglenes håndtering av senere utdelt utbytte så tyngende, at dette i mange tilfeller ikke vil være noe reelt alternativ.

Utflyttere med norske selskaper blir dobbeltbeskattet.

Exitskattereglene medfører at skattyter for norske selskaper både må betale exitskatt og utbytteskatt til Norge for de samme verdiene. Reglene om beskatning av skattyters urealiserte gevinst i aksjeselskaper, er ikke harmonisert med den senere utbyttebeskatningen Norge ilegger aksjonærer i norske selskaper. Reglene innebærer norsk dobbeltbeskatning og totalbeskatningen blir mye høyere ved utflytting (52,8 %) enn om skattyter hadde forblitt i Norge (37,8 %) (se eksempel i boksen under).

Denne diskrimineringen kan ikke forsvares.

Exitskatten nedjusteres ikke som følge av eventuelt verdifall etter utflytting. Dersom et selskap går konkurs etter at aksjonæren har flyttet ut, vil aksjonæren således fortsatt kunne sitte igjen med en stor exitskatteregning til Norge.

Exit-beskatningen kan oppleves som særlig tyngende for midlertidig bosatte personer i Norge som eier utenlandske aksjer. Selv om aksjene ikke har steget i verdi mens vedkommende har bodd i Norge, kan disse bli sittende med en høy exitskatt til Norge kun som følge av at norsk valuta har falt.

Det er videre lovfestet at utbytteutdelinger skal utløse delbetaling av den latente exitskatten. Dette forslaget var ikke sendt på høring og nivået på beskatningen møtte sterk motstand. Dersom skattyter mottar utdelinger fra en eiendel som er underlagt utflyttingsskatt, er det vedtatt at exitskatt tilsvarende 70 prosent av utdelingen skal forfalle til betaling, jf. sktl. § 10–70 (8) (4).

Det følger av forskrift FSFIN § 10-70-4 at inntil 100 prosent av et fremtidig utbytte kan konfiskeres til dekning av latent exitskatt og utbytteskatt.

En konsekvens av regelverket er at skattyter ofte ikke vil ha noen del av utbytte tilbake til å betale formuesskatten eller noen midler igjen til å leve for. Disse reglene har medført at det for mange oppleves som faktisk umulig å flytte ut. Særlig exitutbytteregelen er overhodet ikke utredet. De norske reglene går langt ut over det som er nødvendig, og det foreligger ikke dokumentasjon på at tiltakene er proporsjonale. Konfiskasjon av inntil 100 % av utbytte utgjør ikke bare brudd på EØS-avtalen; den utgjør også brudd på Grunnloven § 105 og EMK P1-1. Lovbehandlingen strider også mot Grunnloven § 82 og Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen).

Uavhengig av valgresultatet 8. september, står nok de strenge exitskatt- og emigrasjonsreglene for fall.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.