For andre gang på under ei uke gikk dronealarmen i St. Petersburg, Russlands nest største by med rundt 5 millioner innbyggere.
I morgentimene ba guvernør Aleksandr Beglov folk om å holde seg innendørs og ikke gå ut på gata.
Videoen skal ifølge ukrainske myndigheter, vise ukrainske droner over flere russiske regioner natt til 6.juni.
Video: ReutersDette skal være første gang guvernøren kommer med en slik advarsel, skriver den russiske nettavisa Meduza.
ANGREP: Røyk stiger opp over himmelen i St.Petersburg tidligere denne uka. Ukrainske droner førte til flere branner på åpningsdagen for en stor økonomsik konferanse.
Foto: APAngrepet rammet også Leningrad fylke, som omslutter St.Peterburg. Her er et oljelager og en oljeterminal truffet.
President Zelenskyj hevder også at den russiske marinebasen Kronstadt ble angrepet.
Guvernøren i Leningrad fylke, Aleksandr Drozdenko beskriver droneangrepet som «uten sidestykke».
Angrepet førte til stans i flytrafikken og problemer med mobildekningen.
Til sammen ble 144 droner skutt ned i regionen, melder lokale myndigheter.
Putin sier nei til møte
Nattas angrep kommer på det som er siste dag av en stor økonomikonferanse der også president Putin har deltatt.
Også på åpningsdagen 3. juni, ble St. Petersburg utsatt for et stort droneangrep der flere personer ble såret.
NEI: – Zelenskyj har bedt om et møte, men jeg ser ingen grunn til å møtes, sier Russlands president Vladimir Putin.
Foto: Anastasia Barashkova / REUTERS,NTBNattas angrep skjer dagen etter at president Vladimir Putin sa nei til den åpne invitasjonen fra Zelenskyj om å møtes.
– Dette brevet inneholder noen ganske uhøflige bemerkninger. Var det for å legge til rette for et møte ansikt til ansikt, eller for å unngå et slikt møte? Jeg tror det var det siste, sier Putin.
Ukrainsk framgang
Ukraina har trappet voldsomt opp droneangrepene sine mot Russland denne våren.
I nattas angrep ble over ti russiske regioner angrepet. Til sammen 376 droner er skutt ned melder russiske myndigheter.
Det ukrainske droneangrepet førte til brann i et oljelager i byen Ust-Labinsk, i Krasnodar-regionen sør i Russland, melder lokale myndigheter.
– Det handler om å bryte ned Russlands evne til å stå i krigen, sier Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
Målet er å ødelegge den russiske krigsindustrien og økonomien. Når oljeindustrien blir angrepet, rammes også landets viktigste eksportinntekt, sier Ydstebø.
Palle Ydstebø er hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
Foto: Adrian Heggem Misfjord / NRKDe siste månedene er minst 15 russiske oljeanlegg truffet, viser en oversikt fra nyhetsbyrået Reuters. Flere har måttet stenge ned produksjonen i kortere eller lengre tid.
Ydstebø mener ukrainerne nå lykkes med angrepene sine fordi de klart å utvikle droner og raketter med lengre rekkevidde, som også treffer bedre enn før.
Fronten er stabilisert
Samtidig med at Ukraina har trappet opp droneangrepene, tyder mye på at de også har klart å stabilisere fronten. Framgangen til russiske styrker har så å si stoppet opp.
– Det er ikke et kjempestort skifte, men det er kanskje en dreining i kampen om det strategiske initiativet. Det står nå mer likt enn hva det gjorde bare for et halvt år siden, sier Ydstebø.
I mai gjenerobret Ukraina for andre måned på rad mer territorium enn det landet tapte til russiske styrker, viser en analyse fra AFP basert på data fra tankesmia Institute for the Study of War (ISW).
UKRAINSK FRAMGANG: En ukrainsk soldat jubler ved fronten i Donetsk. Russland mistet kontrollen over rundt 120 kvadratkilometer i Ukraina i april. Det var den første måneden på to og et halvt år der de tapte mer territorium enn de erobret.
Foto: Iryna Rybakova / Ukrainian 93rd Mechanized brigade,NTBYdstebø tror ikke framgangen vil føre til at Ukraina vil klare å ta tilbake større områder som Russland okkuperer. Så sterke er ikke Ukraina i dag.
Ingen planer om å stoppe
Det er ingenting som tyder på at Putin lar seg presse av ukrainske droneangrep eller situasjonen langs fronten.
Selv om den russiske økonomien er svekket, har Russland penger til å fortsette krigen noen år til. Det mener Julie Helseth Udal, forsker ved Forvarets forskningsinstitutt (FFI)
– Det er viktig å ikke undervurdere viljen det russiske regimet har til å prioritere krigen veldig høyt, sier Julie Helseth Udal, forsker ved Forvarets forskningsinstitutt (FFI)
Foto: Adrian Heggem Misfjord / NRKÅrsaken er at Russland har tatt opp mye statsgjeld, landets oljefond er ikke helt tømt og skatter og avgifter er økt.
– Krigen i Ukraina er det Putin prioriterer aller høyest. Det er vilje til å prioritere dette høyere enn økonomisk stabilitet i landet og befolkningens velferd, sier Udal.
Publisert 06.06.2026, kl. 15.34




















English (US)