Ukrainas sikkerhet: - Europa prøver å lokke Trump tilbake

– Jeg kan bare ikke se hvordan det skal være mulig å sikre Ukraina etter en fredsavtale, om ikke amerikanerne stiller en form for sikkerhetsgaranti En sikkerhetsgaranti er et løfte fra et land eller en gruppe land om å beskytte et annet land mot angrep eller trusler., sier Matlary i et intervju med VG.

Det vil ta tid for de europeiske landene å stille med en egen sikkerhetsstyrke i Ukraina som kan avskrekke Russland, sier professoren.

– Det vil ta fem eller ti år for Europa å komme opp med en kapasitet som utgjør en reell form for sikkerhetsgaranti. Du kan si at vi kunne fått til en slik styrke nå, men da ville vi ikke hatt noe igjen her, forklarer hun.

De siste dagene har vært en virvelvind for Ukrainas fremtid, internasjonal sikkerhetspolitikk og båndene mellom USA og Europa.

Det katastrofale møtet mellom president Zelenskyj og president Trump fredag utløste et toppmøte i London søndag. Natt til tirsdag norsk tid kom Trump med nyheten om at de inntil videre stanser all militærhjelp til Ukraina.

Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, på Leangkollen sikkerhetskonferanse i Universitetets aula i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Svært små hærstyrker

Spørsmålet er om de europeiske statslederne kan komme opp med en realistisk plan for fred og hvordan freden kan gjøres varig og trygg for Ukraina.

Altså: Hvordan avskrekke Russland fra å gå til angrep på nytt?

– Svakheten for Europa ligger i den militære kapasiteten. Selv om man legger sammen tilgjengelige styrker, så blir det knapt med tanke på å ha en sikkerhetsstyrke i Ukraina. Det er ikke realistisk. Man har veldig små hærstyrker, sier Matlary.

Professoren forklarer at man trenger tre ganger så mange soldater, som de som til enhver tid ville vært utplassert i Ukraina.

– Så om vi snakker om 30.000, vil man trenge 90.000 som går i en rotasjon på et visst antall måneder hver.

Alt handler nå derfor om hvordan man kan lokke Trump og USA til å bli med på en fredsplan – hvor også Zelenskyj får sine sikkerhetsgarantier.

– Europa er klare på at Russland må avskrekkes, men Trump ser ikke det samme behovet. Han ønsker fred om en halvtime, før en sikkerhetsarkitekturSikkerhetsarkitektur refererer til strukturen og organiseringen av sikkerhetstiltak og -politikk for å beskytte et land eller en region. er etablert. Men fordi NATONATO, eller Den nordatlantiske traktatorganisasjon, er en militærallianse mellom flere land i Europa og Nord-Amerika som samarbeider om forsvar og sikkerhet. og Artikkel 5Artikkel 5 er en del av NATO-traktaten som sier at et angrep på ett medlemsland regnes som et angrep på alle medlemslandene, og de vil derfor forsvare hverandre. er så viktig så prøver Europa nå å lokke Trump tilbake i folden med å si hva Europa kan stille med, sier Matlary.

Dette vet vi om fredsplanen

• Storbritannia, Frankrike og Ukraina skal jobbe videre med fredsplanen
• Planen vil bli lagt frem for USA når den er klar
• Målet er å sette Ukraina i en så god forhandlingsposisjon som mulig
• Europeiske land ble enige om å styrke militærstøtten til Ukraina
• Storbritannia vil gi Ukraina ytterligere 2 milliarder dollar til nye missiler
• EU-sjef Ursula von der Leyen mener det haster å ruste opp Europa
• Flere europeiske ledere har lagt frem nye planer for forsvarsinvesteringer

– Avhengig av USA

USA er spesielt viktige også fordi de stiller med satellitter og blant annet Starlink-systemet.

– Kardinalspørsmålet er om man skal etablere en styrke som Russland ikke vil ha ved en eventuell ny landegrense. De vil sikkert ha en FN-styrke, men de vil ikke ha en styrke der som kan spille en militær rolle, sier professoren.

– Men en slik styrke, i strid med russiske interesser, vil være totalt avhengig av amerikansk ryggdekning. Og om Russland sier nei, er spørsmålet om Trump også gjør det. Han ønsker bare å lage «fred» og ser ikke ut til å bry seg om Ukraina, sier hun.

VG intervjuet tidligere søndag eks-diplomaten Knut Hauge om toppmøtet i London og Matlary får støtte fra ham:

– Og skal det være noen form for realisme og avskrekking i en europeisk styrke og en amerikansk «backstop», så må de være fullt ut villige og i stand til å gå direkte i krig med Russland

<-Knut Hauge

Tidligere ekspedisjonssjef for sikkerhetspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet

– Avskrekke eller slåss videre

Problemet til Europa er ikke penger, men produksjonskapasitet, forklarer Matlary.

– Vi kan ikke trylle frem disse kapasitetene. Det vil ta lang tid for Europa å komme dit de skal være, og det vil i alle fall ikke skje i forbindelse med forhandlinger om Ukraina, sier hun.

Det er et stort tema hvorvidt alle europeiske NATO-land vil få sine forsvarsinvesteringer opp på to prosent av brutto nasjonalproduktBrutt nasjonalprodukt er den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, og brukes ofte som en indikator på landets økonomiske helse.. Matlary mener man i alle fall må opp på tre prosent.

Macron tok søndag til ordet for det samme – og litt til.

– Men selv om vi kan bestille og betale for fregatterBrutt nasjonalprodukt er den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, og brukes ofte som en indikator på landets økonomiske helse., så er det et problem at det er vanskelig finne noen til å produsere dem, sier hun.

Matlary mener derfor det mest realistiske på kort sikt er å gjøre Ukraina i stand til å produsere mest mulig av det de trenger selv.

– Da får de et valg om de ønsker å avskrekke eller slåss videre, sier hun.